Røssåga
| Røssåga | |||
|---|---|---|---|
 Utløpet av Røssåga i Sørfjorden vinterstid. | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Nordland | ||
| Kommune | Hemnes | ||
| Lengde hovedløp | 50 km | ||
| Lengde totalt | 99,6 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 2 093,14 km²[1] | ||
| Middelvannføring | 114,94 m³/s[1] | ||
| Start | Tustervatnet | ||
| – Høyde | 384-373 moh. | ||
| – Koord. | 65°51′28″N 13°47′37″Ø | ||
| Fjerneste kilde | i Sverige | ||
| – Koord. | 65°48′47″N 14°44′53″Ø | ||
| – Vannstreng | Bekk uten navn–Raudvatnet–Raudvasselva–Famvatnet–Famvasselva–Varnvatnet–Stillelva–Lendingan–Sørdalselva–Røssvatnet–Tustervatnet–Røssåga | ||
| Munning | Sørfjorden ved Bjerka | ||
| – Koord. | 66°09′40″N 13°47′59″Ø | ||
| Sideelver | |||
| – Høyre | Storelva, Spjeltfjellelva, Bleikvasselva, Bjuråga, Leirskardelva | ||
| – Venstre | Krutåga, Bjørkåselva, Geittindskardelva, Stikkelvvikelva | ||
 Røssåga 66°09′39″N 13°48′09″Ø | |||
Røssåga (sørsamisk: Reevhtsenjeanoe) er ei elv i Hemnes kommune i Nordland. Den har sitt utspring i Røssvatnet og renner nordover gjennom et relativt bredt dalføre til den munner ut i Sørfjorden, en arm av Ranfjorden ved tettstedet Bjerka. Fra øst kommer sideelvene Bleikvasselv, Bjuråga og Leirelva. Røssåga er 50 km lang, og har et nedslagsfelt på rundt 2100 km².
Vannkraft
[rediger | rediger kilde]Røssåga er en av Norges mest vannkraftrike elver, og ble på 1950-tallet bygget ut med Nedre Røssåga kraftverk (ferdig 1958) og senere også Øvre Røssåga kraftverk (ferdig 1962) for å skaffe elektrisitet til kraftkrevende industri i regionen, som Norsk Jernverk i Mo i Rana og aluminiumsverket Mosal i Mosjøen.
Fiske
[rediger | rediger kilde]
Røssåga var tidligere kjent som en storlakselv. Sideelva Leirelva er også lakseførende og det viktigste området for sjøørreten i vassdraget. Anadrom strekning i Røssåga/Leirelva er 32 km. Laksestammen gikk betydelig tilbake etter reguleringa av vassdraget. Reguleringene er mange og omfattende med ulike vannveier og kraftstasjoner. Statkrafts anlegg i Røssåga har gjennomgått en betydelig modernisering og oppgradering. Nye Nedre Røssåga kraftverk ble satt i drift i 2016. Samtidig med oppgraderingen ble det igangsatt en prosess med revisjon av miljøvilkårene i konsesjonen for kraftverket. Denne prosessen er ikke sluttført, men har blant annet resultert i dobling av minstevannføringen nedstrøms kraftverket. Tidligere var minstevannføringen på 15m3/sek. NVE har nå fastsatt den til 30m3/sek. Dette legger grunnlag for en bedret økologisk tilstand i vassdraget. For Bjerka/Plura-reguleringen som påvirker Leirelva er det også åpnet revisjon av konsesjonsvilkårene.
Lakseparasitten gyrodactylus salaris ble påvist i 1980 i Røssåga og Leirelva. I 2003 og 2004 gjennomgikk elva kjemisk behandling og laksestammen ble sanert for å fjerne parasitten. Røssåga ble friskmeldt i 2009. Laksestammen er reetablert, men fremdeles sårbar. Fisket på anadrom strekning har strenge restriksjoner.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 26. juli 2017
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- HydroCen Blogg - Oppgradering gir mye mer kraft enn antatt Arkivert 26. juni 2020 hos Wayback Machine.
- NVE - Konsesjonssak - Statsregulering av Røssåga
- NVE - Konsesjonssak - Revisjon av vilkårene for regulering av Røssåga
- NVE - Konsesjonssak - Revisjon Bjerka og Plura