Rune Fardal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rune Fardal
Født12. jan. 1959Rediger på Wikidata (62 år)
DrøbakRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Aktivist, karateutøver, forfatterRediger på Wikidata
Parti Partiet De KristneRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
SportKarate, turnRediger på Wikidata

Rune Fardal (født 12. januar 1959 i Drøbak) er en norsk tidligere karateutøver som er kjent for sin motstand mot barnevernet.

Som tenåring var Fardal en talentfull turner,[1] men gikk som voksen over til kampsport. I 1984 ble han norgesmester i karate da han representerte Ås Karateklubb.[2] Både i 1983 og 1984 deltok han i europamesterskapet i karate.[3]

Fardal oppgir selv å ha studert psykologi ved Universitetet i Bergen,[4][5] men har ikke avlagt eksamen i faget.[6]

Han er straffedømt tre ganger; han ble dømt til fengsel i 2004 og i 2016, sist for ulike økonomiske forbrytelser samt for dokumentforfalskning; i 2019 ble han dømt for ærekrenkelser mot en psykolog.[7]

Fardals interesse for barnevernets arbeidsmetoder startet i 1999 etter at han selv var blitt personlig involvert i en barnevernssak.[6][8] Han har samarbeidet med blant andre eks-advokat Marius Reikerås i konflikter mellom barnevernet og foreldre som har opplevd omsorgsovertagelse.[9] Han driver videobloggen Familiekanalen (på Facebook) hvor det legges ut videoer med foreldre i konflikt med barnevernet.[10]

Fardal har tidligere vært leder for Landsforeningen for Psykopatofre.[11] I 2004 etablerte han nettverket «Gruppen til Familiens Selvstendige Rett» som hadde en nettside hvor mer enn 400 fagpersoner innenfor blant annet barnevern, rettssystemet og media ble advart mot med navn.[4] Han var en del av den såkalte rettssikkerhetsgruppen som stortingspolitiker Ulf Leirstein etablerte i juni 2014 og nedla i oktober samme år.[12]

Fardal stilte som andrekandidat for Partiet De Kristne i Øygarden kommune ved Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019.[13]

Bibliografi

Referanser

  1. ^ «DFI-turnerne holder kontakt med de beste». Akershus Amtstidende. 19. januar 1978. 
  2. ^ «Rune Fardal fra Drøbak norgesmester i karate». Akershus Amtstidende. 19. mars 1984. 
  3. ^ «- Selvpiningen gir resultater». Akershus Amtstidende. 1. mai 1984. 
  4. ^ a b Hetses på nett, VG, 16. jan. 2005 «Dialog er mitt viktigste budskap, sier Rune Fardal (46) til VG. Han er for tiden psykologistudent i Bergen, og samtidig redaktør for websiden som omfatter et nettverk kalt «Gruppen til Familiens Selvstendige Rett».»
  5. ^ - Psykologer kan gi barna til psykopat-forelder Dagbladet
  6. ^ a b Hansen, Asle; Krokfjord, Torgeir P.; Færseth, John (28. april 2017). «Rune (58) har jobbet mot barnevernet i over ti år:- Det er fem til seks hovedmiljøer iNorge. Vi møtes ganske ofte». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 25. mai 2019. 
  7. ^ «PDK-politiker dømt for hets». Bergensavisen. 6. september 2019. «Andrekandidat Rune Fardal for Partiet De Kristne i Øygarden ble i sommer dømt for ærekrenkelser. 60-åringen ble i 2016 også dømt for regnskapsforsømmelser og dokumentforfalskning [...] Våren 2016 ble han dømt for å ha mottatt 550 000 kroner fra Kystkultursenteret for en bølgebryter han hadde solgt til noen andre. I samme rettsprosess ble han også dømt til fengsel for overtredelse av ligningsloven og regnskapsloven, samt for forfalskning av et vitnemål fra videregående skole. [...] I 2004 ble han dømt til 105 dager i fengsel. I 2016 ble dommen på 120 dagers fengsel» 
  8. ^ «Hatet mot barnevernet». Bergens Tidende. 3. juni 2017. Besøkt 25. mai 2019. 
  9. ^ Færseth, Torgeir P. Krokfjord Asle Hansen John (27. april 2017). «Norges mest omdiskuterte menneskerettighetsjurist kjemper på flere fronter: - Jeg reagerte kraftig på at han ba meg om å lyve». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 25. mai 2019. 
  10. ^ Barnevern og statspoliti i Ås kommune, Norge IDAG, 4. april 2018
  11. ^ «Får krass kritikk». Fredriksstad Blad - www.f-b.no (norsk). 21. mars 2004. Besøkt 25. mai 2019. 
  12. ^ John Færseth (4. juni 2014). «Konspirasjonsgruppe på Tinget». www.vepsen.no. Besøkt 25. mai 2019. 
  13. ^ «Valgdirektoratet - Valglister og kandidater 2019» (PDF). Besøkt 24.06.2019.