Gruppen til familiens selvstendige rett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gruppen til familiens selvstendige rett
Stiftet2002
LandNorge

Gruppen til familiens selvstendige rett er en liten, norsk gruppe aktivister som har som mål å avskaffe Barnevernet i Norge. Gruppen ble dannet i 2002 av Mona Lygre i Bergen,[1] og har fått medieoppmerksomhet i Norge, etter anklager om hets mot barnevernansatte på Internett. Gruppen har selv hevdet at den består av «flere tusen» personer, men oppslutningen er svært usikker. På deres blogg oppgir de at de er 345 medlemmer 19. mars 2008.[trenger referanse]

Gruppens virksomhet[rediger | rediger kilde]

Personene bak grupperingen opplyser at de ønsker å fjerne Barnevernet i dets nåværende form og å spre kunnskap om overgrep som gruppen påstår at Barnevernet skal ha begått. De kritiserer det de kaller «den nedverdigende holdningen mange foreldre opplever i møtet med barnevernet i Norge».[2]

Organisasjonen oppfordrer til å skjule barn fra barnevernet i "Mona Lygres 10 bud: - anvendes mot barnevernet".[3]

I mars 2008 rettet barnevernsbarnet Bente Søyland hard kritikk mot gruppen. En lokal aksjonsgruppe hindret i 1986, da Bente Søyland var 7 år gammel, at hun forble i fosterhjem. Fylkesmannen i Telemark ga etter for aksjonistene og førte søstrene tilbake til sine biologiske foreldre, og begge søstrene utviklet i ettertid problemer med rusmidler.[4]

Anklager om trakassering på internett[rediger | rediger kilde]

Gruppen fikk landsomfattende oppmerksomhet da eieren av domenet som først ble brukt, ble politianmeldt av kommunene Bærum og Asker – samt av Fellesorganisasjonen – for trakassering og sjikane av blant annet barnevernsansatte, forskjellige fagpersoner og en rekke offentlige personer, deriblant politikere, journalister og forskere, på Internett. Anmeldelsen ble imidlertid henlagt av politiet, som intet straffbart bevist, og deretter av statsadvokaten. Verken personvernnemnda eller Datatilsynet fant noen lovhjemmel for å gripe inn.[5]

Datatilsynet etterlyste i etterkant nye regler for å få stanset uthengning og sjikane på internett.[6]

Listen ble etter en tid fjernet fra nettet, men i august 2005 viste NRK Dagsrevyen et innslag som dokumenterte at den var dukket opp igjen. Daværende barne- og familieminister Laila Dåvøy, som selv figurerte på listen, varslet at hun ville ta saken opp med justisministeren (Odd Einar Dørum) for å se hva myndighetene kunne gjøre for å stanse denne virksomheten.[trenger referanse]

Gruppen hadde i 2008 igjen offentliggjort navn på barnevernansatte og psykologer og framstilt disse som «verstinger». Forsker Elisabeth Bache-Hansen ved NOVA mener gruppens aksjoner hindrer barnevernet fra å gjøre sitt arbeid og at dette går ut over barna.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vi har dannet Gruppen til Familiens Selvstendige Rett Av Mona Lygre
  2. ^ Mona Lygre, Gruppen til Familiens Selvstendige Rett (u.d.). «Pressemelding:». barnasrett.no. Besøkt 10. mai 2023. «Vi arbeider for å samle og spre informasjon om den nedverdigende holdningen mange foreldre opplever i møte med barnevernet i Norge.» 
  3. ^ Mona Lygre, Gruppen til Familiens Selvstendige Rett (u.d.). «Mona Lygres 10 bud: - anvendes mot barnevernet». barnasrett.no. Archived from the original on 10. mai 2023. Besøkt 10. september 2023. «5. Vend om i tide: Dersom du har gått i fella og Prusselusken henger som en klam hånd rundt halsen på deg - så må du stikke av med barna i en snøkave. La ting være ting og kom dere i sikkerhet. Reis til Spania eller Island og søk politisk asyl. Disse familievennlige statene kritiserer norsk barnevern, og når de får en strøm av flyktninger fra Norge, så er de nødt til å reagere enda kraftigere.» 
  4. ^ a b NRK.no - «Nettverk svartelister ansatte», 1. mars 2008.
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. februar 2007. Besøkt 7. april 2007. 
  6. ^ Verden Gang: «Hetses på nettet»