Partiet De Kristne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Partiet De Kristne
Partiet De Kristne
LederErik Selle
PartisekretærYngve Bergstrøm
Grunnlagt24. februar 2011
Antall medlemmer2 665 [1] (2019)
IdeologiKonservativ kristendom[2]
Politisk posisjonHøyresiden
SlagordFrihet og trygghet for alle
Nettstedwww.dekristne.no

Partiet De Kristne, forkortet PDK, er et norsk, kristenkonservativt politisk parti som ble stiftet i 2011 på Moster i Bømlo kommune.

Terje Simonsen (1960–2015) regnes som partiets grunnlegger.[3] Partiets første valgdeltakelse var ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011. Der stilte de partiliste kun i Bømlo kommune og fikk 6,5 prosent av stemmene og to representanter i kommunestyret. Partiet hadde ingen folkevalgte representanter i Norge utover de to representantene på Bømlo.

Partiet ble innført i Partiregisteret 7. januar 2013.[4] På landsmøtet dette året ble Erik Selle valgt som ny leder i partiet. Ved Stortingsvalget 2013 fikk partiet en oppslutning på 0,6 %, med størst oppslutning på Sørlandet og Vestlandet og minst i Oslo, Akershus og Trøndelag.[5]

I 2015 skiftet partiet navn fra De Kristne til Partiet De Kristne.[6] Samme år slo Kristent Samlingsparti seg sammen med PDK.[trenger referanse]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Partiet De Kristne er et konservativt kristent parti, som ble dannet som en reaksjon mot Kristelig Folkeparti, som partiet mener har bevegd seg for langt unna det de ser på som «sentrale kristne prinsipper». Partiet hevder på sin nettside blant annet at «det er den tusen år lange forankringen i kristendommen som har løftet oss opp og fram som nasjon, både moralsk og økonomisk. Troen på Bibelens Gud brakte Norge ut av vikingtidens blodige mørke og inn i frihet og trygghet for alle.» Viktige kampsaker for partiet inkluderer forbud mot abort og likekjønnet ekteskap og støtte til Israel i Midtøsten-konflikten. I økonomisk politikk regner partiet seg som liberalistisk.

Valgresultater[rediger | rediger kilde]

Partiets første valg[rediger | rediger kilde]

Stortingsvalget 2013[rediger | rediger kilde]

Den 6. desember 2012 hadde partiet samlet inn nærmere 10 000 underskrifter (godt over kravet på fem tusen) og kunne dermed stille lister ved stortingsvalg. Partiet har styrer i alle fylker og stilte lister i alle fylker til stortingsvalget 2013. Målet for valget 2013 var å bli med i en ny regjering.[7] Partiet fikk totalt 17 731 stemmer (0,6%) og kom ikke inn på Stortinget. De beste fylkene var Vest-Agder 2,0%, Aust-Agder 1,4% og Møre og Romsdal 1,1%. Stortingslistene var preget av at en del av de samme kandidatene gikk igjen i flere fylker. Noen av kandidatene var nominert i opptil fire fylker.[8]

Lokalvalget 2015[rediger | rediger kilde]

Til kommune- og fylkestingsvalget i 2015 stilte partiet liste i 70 kommuner[9] og i alle fylkene. Partiet fikk totalt 7 045 stemmer ved kommunevalget (0,3 %) og 11 285 ved fylkestingsvalget (0,5 %).[10] Dette var en betydelig nedgang i forhold til valget i 2011. Resultatet gav dem tre kommunestyrerepresentanter (én i Bømlo, én i Karmøy og én i Vennesla) og ingen fylkestingsrepresentanter. Partiet hadde som mål å få representasjon i 20 kommuner.[11] Kort tid etter valget fikk partiet sin fjerde fungerende kommunestyrerepresentant da Fremskrittspartiets lokallagsleder i Sarpsborg meldte seg ut i protest mot partiets nasjonale politikk og inn i Partiet De Kristne uken etter.[12] Han har senere meldt seg ut igjen. Også i Gjøvik og Froland har kommunstyrerepresentanter som var valgt inn fra Frp, meldt overgang til PDK.

Partiets toppkandidat i Bergen, Anne-Margrethe Lorentzen, mente at debatten rundt den omstridte boka «22. juli-profetien» om terrorangrepene i Norge 2011 var grunnen til nedgangen fra stortingsvalget 2013 og til at hun selv ikke fikk plass i bystyret.[11]

Stortingsvalget 2017[rediger | rediger kilde]

Partiet stilte liste i alle fylker ved Stortingsvalget i 2017. Som i 2013, hadde partiet også denne gang valgt å nominere de samme kandidatene i en rekke fylker. Med et valgresultat på 0,3 prosent ble oppslutningen halvert sammenliknet med forrige stortingsvalg.

Lokalvalget 2019[rediger | rediger kilde]

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 stilte PDK liste i 54 kommuner og i samtlige fylker.[13] Størst oppslutning var i Froland kommune med 4,3 %. I Bømlo beholdt partiet én representant med 4,2 % oppslutning. Representasjon i Vennesla ble beholdt, men ikke i Karmøy.[14] Partiet fikk valgt inn representanter i seks kommunestyrer, opp fra tre etter valget i 2015. I fylkestingsvalget i Agder fikk PDK 1,5 % av stemmene, noe som ga partiet én plass blant 49 mandater og var partiets første mandat i et fylkesting.[14] Partiet fikk totalt 10.523 stemmer og 0,4 prosent oppslutning i kommunestyrevalget og 14.508 stemmer og 0,6 % oppslutning ved fylkestingsvalget.[15]

Overganger[rediger | rediger kilde]

Representanten som ble valgt inn i kommunestyret i Karmøy, meldte seg ut av partiet etter kort tid og har siden møtt som uavhengig representant.[16] I Bergen meldte varaordfører Marita Moltu seg ut av KrF og inn i Partiet De Kristne. Det samme har en annen bystyrerepresentant som var valgt inn for KrF gjort. Varaordføreren er gift med tidligere byråd Tomas Moltu, som nå er nestleder i Partiet De Kristne.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norge IDAG - Partiet De Kristne (PDK) mobiliserer: Stiller liste i alle fylker og i 54 kommuner - Norge IDAG
  2. ^ De Kristne - Store norske leksikon
  3. ^ «Terje Simonsen er død». Dagen.no (norsk). 4. november 2015. Besøkt 8. juli 2017. 
  4. ^ Kunngjøring i Brønnøysundregistrene
  5. ^ «NRK - Valg 2013, De kristne». Arkivert fra originalen 13. september 2013. Besøkt 11. september 2013. 
  6. ^ Kunngjøring om navneskifte i Partiregisteret 20. januar 2015; besøkt 3. mars 2015.
  7. ^ NTB: Høybråten kaller kristenparti «skadeverk», Verdens Gang, 10. desember 2012
  8. ^ Navn på alle valglister og kandidater i 2013; regjeringen.no
  9. ^ «Partiet De Kristne – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 22. desember 2015. 
  10. ^ «Valg 2015 - Alt om kommune- og fylkestingsvalget». NRK. Besøkt 22. desember 2015. 
  11. ^ a b Dagen - De Kristne håpet på 20 - fikk tre (15.9.2015)
  12. ^ «Melder seg inn i De Kristne». www.sa.no. Besøkt 22. februar 2016. 
  13. ^ «Partiet De Kristne med bestenotering ved lokalvalg». Besøkt 30. september 2019. 
  14. ^ a b «Valgdirektoratets valgresultat.no». Besøkt 11. september 2019. 
  15. ^ «Valgresultat for Norge - Valg 2019 - NRK». Besøkt 30. september 2019. 
  16. ^ «Haugesunds Avis - Nilsen bryter med Partiet De Kristne». www.h-avis.no (norsk). 16. august 2016. Besøkt 7. august 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


partistubbDenne partirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.