Konservativt (norsk parti)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Partiet De Kristne)
Hopp til navigering Hopp til søk
Konservativt
LandNorge
Leder(e)Erik Selle
PartisekretærKnut Nilsen
Grunnlagt24. februar 2011
Antall medlemmer2 665 (2019)[1]
IdeologiKristenkonservatisme[2]
Politisk posisjonBorgerlig
Farger     Mørkblå
Slagord«Frihet og trygghet for alle»
Nettstedhttp://www.dekristne.no/
Representanter:
Ordførere
0 / 428
(2019)
Kommunestyrene
6 / 9 344
(2019)
Fylkestingene
1 / 574
(2019)
Stortinget
0 / 169
(2017)

Konservativt, tidligere Partiet De Kristne[3] er et verdikonservativt politisk parti i Norge.[4]

Partiet ble stiftet i 2011, men har hatt lav oppslutning ved valg.[5][6][7] Ved Stortingsvalget i 2021 fikk partiet i overkant av 10 448 stemmer som tilsvarer 0,4 % av avgitte stemmer.[8]

De Kristnes Ungdom (DKU) er partiets ungdomsorganisasjon.[9]

Program og ideologi[rediger | rediger kilde]

Partiet beskriver seg som verdikonservativt og stiftet på kristne grunnverdier.[4][10] Partiet har blitt beskrevet av andre som kristenkonservativt.[11]

Partiet lister opp sine 12 grunner til å stemme Konservativt; helse, utdanning, sikkerhet og politi, immigrasjon, økonomi, styresett, familie, landbruk og beredskap, trosfrihet, ytringsfrihet, Norge først, strøm og kraft.[12]

Konservativt er et verdikonservativt kristent parti, som ble dannet som en reaksjon mot Kristelig Folkeparti, som partiet mener har beveget seg for langt unna det de ser på som «sentrale kristne prinsipper». Partiet hevder på sin nettside blant annet at «det er den tusen år lange forankringen i kristendommen som har løftet oss opp og fram som nasjon, både moralsk og økonomisk. Troen på Bibelens Gud brakte Norge ut av vikingtidens blodige mørke og inn i frihet og trygghet for alle.»

Viktige kampsaker for partiet er en innstramning av dagens abortlov og en grunnlovfesting av retten til liv fra unnfangelsen,[10] kamp mot likekjønnet ekteskap, og sterkere støtte til Israel i Midtøsten-konflikten. I økonomisk politikk regner partiet seg som liberalistisk.

Konservativt er et landsdekkende, politisk part[13]i som også i framtiden vil bygge samfunnet på friheten og tryggheten fundamentert i den kristne kulturarv som Norge og den vestlige sivilisasjon bærer med seg.

Fra kristenretten ble satt på Moster i 1024, via Magna Carta, reformasjonen, opplysningstiden, vekkelsene, den franske revolusjon og den amerikanske konstitusjonen, har den vestlige sivilisasjon vokst frem til frie liberale demokratier. På verdikonservativ grunn har kapitalismen vist seg å være den fremste økonomiske modellen for å skape samfunn hvor flest mennesker kommer seg ut av fattigdom og kan realisere sitt potensiale og sin frihet.

Grunnloven av 1814 og parlamentarismen i 1884, gav Norge et stabilt grunnlag til å utvikle en rettsstat bygget på maktfordelingsprinsippet og idealet av en stat som er til for folket og ikke folket for staten. Grunnlovens ideal om folkestyret under en valgt Konge har vært en god modell for det norske samfunn.

Konservativt vil ta vare på denne balansen mellom kristent idegrunnlag, økonomisk liberalisme og konservativ politisk filosofi som ligger til grunn for demokrati og folkestyre. Ideologi og etikk ligger til grunn for alle politiske beslutninger. Skal vi styre trygt og stabilt, med fremover lente, dynamiske og kloke valg for fremtiden, må vi ta vare på verdiene som bragte oss dit vi har kommet. Nasjonalstaten og familien, er kjerneverdier i samfunnet som vi må bygge opp om og ikke rive ned. Billig og nok energi er en forutsetning for en suksessrik og vellykket nasjonal økonomi, velferd, helse og trygghet. Forsvar, politi og beredskap er statens oppgaver for å sikre befolkningens daglige liv og levned. Måten nasjonen tar vare på våre eldre, syke og mest sårbare, indikerer nasjonens verdispekter og fundament.

Konservativt vil samarbeide med andre stater om gode internasjonale avtaler uten suverenitetsavståelse i strid med Grunnloven, hverken i helhetlige avtaler eller gjennom bit-for-bit strategier. Vitenskap må ligge til grunn for store beslutninger, særskilt når dette utfordres av globale ideologiske strømninger som vil undergrave nasjonal selvstendighet og landets verdier. Forskning og utdanning skal drive nasjonen fremover. Skoler og universiteter skal derfor være arena for læring og kompetanse, ikke propaganda og indoktrinering.

Norge skal ta imot mennesker som flykter fra forfølgelse og overgrep, men som primært skal vi samarbeide internasjonalt for å løse flyktningproblemer skapt av krig og konflikter nærmest hendelsene både kulturelt og geografisk. Migrasjon og innvandring er ikke en menneskerett, og det er Norges suverene beslutning å kontrollere egne grenser etter Norges totale bærekraft og nasjonale interesser. Konservativt vil ha en så stor stat som nødvendig, og så liten stat som mulig. Staten skal være sterk nok til å bevare, utvikle og styrke nasjonen til enhver tid.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Partiet ble stiftet 24. februar 2011 på Moster i Bømlo kommune. Terje Simonsen (1960–2015) regnes som partiets grunnlegger.[14] Partiets første valgdeltakelse var ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011. Der stilte de partiliste kun i Bømlo kommune og fikk 6,5 prosent av stemmene og to representanter i kommunestyret. Partiet hadde ingen folkevalgte representanter i Norge utover de to representantene på Bømlo.

Partiet ble innført i Partiregisteret 7. januar 2013.[15] På landsmøtet dette året ble Erik Selle valgt som ny leder i partiet. Ved Stortingsvalget 2013 fikk partiet en oppslutning på 0,6 %, med størst oppslutning på Sørlandet og Vestlandet og minst i Oslo, Akershus og Trøndelag.[5]

Navn[rediger | rediger kilde]

Partiet het fra stiftelsen i 2011 De Kristne.[15] Den 20. januar 2015 endret det navn til Partiet De Kristne.[15][16] Den 5. november 2022 endret partiet navn til Konservativt.[3]

Partiets tidligere logo.

Valgresultater[rediger | rediger kilde]

Stortingsvalget 2013[rediger | rediger kilde]

Den 6. desember 2012 hadde partiet samlet inn nærmere 10 000 underskrifter (godt over kravet på fem tusen) og kunne dermed stille lister ved stortingsvalg. Partiet hadde styrer i alle fylker og stilte lister i alle fylker til stortingsvalget 2013. Målet for valget 2013 var å bli med i en ny regjering.[17] Partiet fikk totalt 17 731 stemmer (0,6%) og kom ikke inn på Stortinget. De beste fylkene var Vest-Agder 2,0%, Aust-Agder 1,4% og Møre og Romsdal 1,1%. Stortingslistene var preget av at en del av de samme kandidatene gikk igjen i flere fylker. Noen av kandidatene var nominert i opptil fire fylker.[18] Partiet vant ingen mandater til Stortinget.

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015[rediger | rediger kilde]

Til kommune- og fylkestingsvalget i 2015 stilte partiet liste i 70 kommuner[19] og i alle fylkene. Partiet fikk totalt 7 045 stemmer ved kommunevalget (0,3 %) og 11 285 ved fylkestingsvalget (0,5 %).[7] Dette var en betydelig nedgang i forhold til valget i 2011. Resultatet gav dem tre kommunestyrerepresentanter (én i Bømlo, én i Karmøy og én i Vennesla) og ingen fylkestingsrepresentanter. Partiet hadde som mål å få representasjon i 20 kommuner.[20] Kort tid etter valget fikk partiet sin fjerde fungerende kommunestyrerepresentant, da Fremskrittspartiets lokallagsleder i Sarpsborg meldte seg ut i protest mot partiets nasjonale politikk og inn i Partiet De Kristne uken etter.[21] Han meldte seg senere ut igjen. Også i Gjøvik og Froland meldte kommunstyrerepresentanter som var valgt inn fra Frp, overgang til PDK.

Partiets toppkandidat i Bergen, Anne-Margrethe Lorentzen, mente at debatten rundt den omstridte boka «22. juli-profetien» om terrorangrepene i Norge 2011 var grunnen til nedgangen fra stortingsvalget 2013 og til at hun selv ikke fikk plass i bystyret.[20]

Stortingsvalget 2017[rediger | rediger kilde]

Partiet stilte liste i alle fylker ved Stortingsvalget i 2017. Som i 2013, hadde partiet også denne gang valgt å nominere de samme kandidatene i en rekke fylker. Med et valgresultat på 8 700 stemmer (0,3%) ble oppslutningen halvert sammenliknet med forrige stortingsvalg. Partiet vant ingen mandater til Stortinget.

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019[rediger | rediger kilde]

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 stilte PDK liste i 54 kommuner og i samtlige fylker.[22] Størst oppslutning var i Froland kommune med 4,3 %. I Bømlo beholdt partiet én representant med 4,2 % oppslutning. Representasjon i Vennesla ble beholdt, men ikke i Karmøy.[23] Partiet fikk valgt inn representanter i seks kommunestyrer, opp fra tre etter valget i 2015. I fylkestingsvalget i Agder fikk PDK 1,5 % av stemmene, noe som ga partiet én plass blant 49 mandater og var partiets første mandat i et fylkesting.[23] Partiet fikk totalt 10.523 stemmer og 0,4 prosent oppslutning i kommunestyrevalget og 14.508 stemmer og 0,6 % oppslutning ved fylkestingsvalget.[24]

Stortingsvalget 2021[rediger | rediger kilde]

Partiet stilte igjen liste i alle fylker ved Stortingsvalget 2021. Oppslutningen ble litt høyere enn i 2017, med 10 448 stemmer (0,4%).[6] Partiet vant ingen mandater til Stortinget.

Partiledelse[rediger | rediger kilde]

Partiets leder (per januar 2023) er Erik Selle, Tomas Moltu er 1.nestleder og Natacha Uwitonze Gatete er 2.nestleder.[9]

Tidligere partiledere
Periode Navn
2011– Erik Selle

Overganger[rediger | rediger kilde]

Representanten som ble valgt inn i kommunestyret i Karmøy i 2015, Josef M. Nilsen, meldte seg ut av partiet etter kort tid og møtte siden som uavhengig representant.[25]

Lill May Vestly ble i 2019 valgt inn både i kommunestyret i Kristiansand og fylkestinget i Vest-Agder. I januar 2021 meldte hun seg ut av partiet og begrunnet dette med interne forhold i partiet.

I Bergen meldte varaordfører Marita Moltu seg ut av KrF og inn i Partiet De Kristne. Det samme gjorde en annen bystyrerepresentant som var valgt inn for KrF. Varaordføreren er gift med tidligere byråd Tomas Moltu, som senere ble nestleder i Partiet De Kristne.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bondlid, Eli (12. april 2019). «Partiet De Kristne (PDK) mobiliserer: Stiller liste i alle fylker og i 54 kommuner». Norge IDAG (norsk). Besøkt 5. januar 2023. 
  2. ^ De Kristne - Store norske leksikon
  3. ^ a b «Pressemelding: Partiet De Kristne bytter navn til Konservativt». dekristne.no. 5. november 2022. Besøkt 6. november 2022. 
  4. ^ a b «Partiprogram Konservativt 2021 – 2025 - Konservativt». 12. desember 2022. Besøkt 14. januar 2023. 
  5. ^ a b «Valg 2013, De kristne». NRK. Arkivert fra originalen 13. september 2013. Besøkt 11. september 2013. 
  6. ^ a b «Tall for hele Norge Storingsvalg 2021». Valgdirektoratet. Besøkt 22. september 2021. 
  7. ^ a b «Valg 2015 - Alt om kommune- og fylkestingsvalget». NRK. Besøkt 22. desember 2015. 
  8. ^ «Valgresultat.no». valgresultat.no. Besøkt 5. januar 2023. 
  9. ^ a b «Sentralstyre PDK - Konservativt». Konservativt. Besøkt 5. januar 2023. 
  10. ^ a b (PDF) https://dekristne.no/wp-content/uploads/2021/04/Handlingsprogram-2021-2025.pdf. 
  11. ^ Garvik, Olav (15. september 2021). «Partiet De Kristne». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 5. januar 2023. 
  12. ^ «12 Steg for et nytt Norge». Konservativt. Besøkt 5. januar 2023. 
  13. ^ «Vår politikk». Besøkt 14. januar 2023. 
  14. ^ «Terje Simonsen er død». Dagen.no (norsk). 4. november 2015. Arkivert fra originalen 5. september 2017. Besøkt 8. juli 2017. 
  15. ^ a b c «Kunngjøringer : Registrering i Partiregisteret | Partinavn: DE KRISTNE». w2.brreg.no. Brønnøysundregistrene. Besøkt 5. november 2022. 
  16. ^ Kunngjøring om navneskifte i Partiregisteret 20. januar 2015; besøkt 3. mars 2015.
  17. ^ NTB: Høybråten kaller kristenparti «skadeverk», Verdens Gang, 10. desember 2012
  18. ^ Navn på alle valglister og kandidater i 2013; regjeringen.no
  19. ^ «Partiet De Kristne – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 22. desember 2015. 
  20. ^ a b Norheim, Johannes Ek Reindal og Astrid Dalehaug (15. september 2015). «De Kristne håpet på 20 - fikk tre». Dagen. Besøkt 5. november 2022. 
  21. ^ Vikesland, Pål (10. november 2015). «Melder seg inn i De Kristne». Sarpsborg Arbeiderblad (norsk). Besøkt 5. november 2022. 
  22. ^ NTB nyheter. «Partiet De Kristne med bestenotering ved lokalvalg». Dagsavisen (norsk). Besøkt 5. november 2022. 
  23. ^ a b «Valgdirektoratets valgresultat.no». Arkivert fra originalen 2. desember 2020. Besøkt 11. september 2019. 
  24. ^ «Valgresultat for Norge - Valg 2019». NRK. Besøkt 30. september 2019. 
  25. ^ «Nilsen bryter med Partiet De Kristne». www.h-avis.no (norsk). Haugesunds Avis. 16. august 2016. Besøkt 7. august 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Bonn Stadtrat.pngDenne partirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Konservativt_(norsk_parti)&oldid=23404714»