Ross Kolby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ross Kolby
Ross Kolby.jpg
Født7. november 1970Rediger på Wikidata (50 år)
BærumRediger på Wikidata
Utdannet ved KHiO, Accademia di Belle Arti, Roma
Beskjeftigelse Kunstmaler, forfatter, skuespiller
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Nettstedwww.rosskolby.com

Terje Ross Kolby (født 7. november 1970 i Bærum) er en norsk kunstmaler,[1] forfatter og skuespiller. Maleriene hans er ofte politiske og refererer til klassisk kunst, historiske hendelser og debatterer samtidige temaer. Med bruk av både moderne og klassiske symboler så vel som symbolske personer har Kolby arbeidet med temaer som rasisme, forurensningsproblemer, katolske presters sexovergrep mot barn samt Anders Behring Breiviks terrorangrep i 2011.

Kolby mottok drapstrusler i 1997 da han skulle stille ut det historiske maleriet Mordet på pave Johannes Paul I i Oslo og trakk verket fra utstillingen.[2] Han arbeider også med portretter og har blant andre malt de tre generasjonene norske monarker som var involvert i hendelsene under 2. verdenskrig, personer innen politikk og kultur, flere sentrale norske motstandsfolk samt den britiske sangeren Vera Lynn.

Maleriene hans er permanent utstilt i museet for de norske kronregaliene i Erkebispegården i Trondheim, på Norges Hjemmefrontmuseum i Oslo, på Marinemuseet i Horten, hos Yara International og i Royal Albert Hall i London.

Kolby har også utgitt to romaner; en fantasyhistorie om den 12-årige engelske gutten Will O'Phillie og et historisk drama fra hekseprosessene i Nord-Norge på 1600-tallet.

Han har som skuespiller medvirket i en rekke større og mindre roller i kort- og novellefilmer samt i teater- og TV-produksjoner.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Kolby er utdannet ved Asker Kunstskole (1991-1992), Statens kunst- og håndverksskole i Oslo (1992–1998) og ved Accademia di Belle Arti i Roma i Italia (1994-1995).[3][4] Han arbeidet i København fra 1999 til 2004, og har etter dette utenlandsoppholdet bodd og arbeidet i Norge.[trenger referanse]

Maleren[rediger | rediger kilde]

Etter Anders Behring Breiviks terrorangrep i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 malte Kolby verket Næring som viser en Yara-sekk med kunstgjødsel for å debattere ekstremisme og enkeltmenneskets ansvar for å bruke eller misbruke tilgjengelig teknologi. Kolby ville unngå å male Breiviks åpenbart farlige våpen, og brukte heller den alminnelig tilgjengelige og tilsynelatende ufarlige kunstgjødselen fremstilt for å redde liv - men som Breivik brukte til å ta liv - for å tematisere menneskets handlinger og ansvar for dem.[5]

Paven som symbolbærer[rediger | rediger kilde]

Kolby har flere ganger brukt paver som symbolbærere i maleriene sine.[3] Han mottok drapstrusler da han i november 1997 skulle stille ut det store, historiske verket Mordet på pave Johannes Paul I, og valgte å trekke maleriet fra utstillingen.[2] I maleriet debatterer Kolby det omstridte dødsfallet til pave Johannes Paul I i september 1978, kun 33 dager etter at han ble valg som pave i konklavet i Vatikanet. Kolby baserer maleriet sitt på boken Paven må dø av den britiske forfatteren David A. Yallop utgitt på Gyldendal i 1984.[6] I boken fremsetter Yallop teorien at den nyvalgte paven var i overhengende fare fordi han straks igangsatte en intern etterforskning av korrupsjon i Istituto per le Opere di Religione, bedre kjent som Vatikanbanken, samt dens koblinger til den italienske mafiaen. Kolbys maleri ble først utstilt i Oslo det påfølgende året, etter at Oslo-politiet hadde avdekket en gruppe katolikker som sto bak truslene.[trenger referanse]

I 2013 stilte han ut maleriet And the truth shall make you free om barnemisbruket i den katolske kirke.Siteringsfeil: Avsluttende </ref>-tagg mangler for <ref> og den amerikanske katolske biskopen Edward K. Braxton.[7]

Portretter av tre norske konger[rediger | rediger kilde]

Kong Harald og Kolby under avdukingen av Frigjøringskongene i Fanehallen på Akershus festning.

I forbindelse med feiringen av 70-årsjubiléet for frigjøringen fra den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig fikk Kolby i oppdrag å portrettere de tre generasjonene norske monarker som var involvert i hendelsene under andre verdenskrig til Norges HjemmefrontmuseumAkershus festning.[8] Han malte Harald V, Olav V og Haakon VII i et trippelportrett med tittelen Frigjøringskongene.

Portrettene ble avduket i Fanehallen på Akershus festning 26. mars 2015 med kong Harald, forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide, ordfører Fabian Stang, veteraner fra 2. verdenskrig samt 250 gjester og et stort pressekorps til stede.[3][9][10] Portrettene ble senere permanent utstilt på Norges Hjemmefrontmuseum som en del av samlingen.[11][3] Kunstkritikerne gikk etter avdukingen hardt ut mot de nye kongeportrettene i media.[12][13]

Dokumentarfilmen Frigjøringskongene som ble laget til avdukingen av portrettene setter maleriene inn i historisk sammenheng med kongefamilien og deres innsats under andre verdenskrig.[14]

Symbolsk portrett av Kongeparet[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med 25-årsjubileet for kongeparets signing i 1991 fikk Kolby høsten 2016 i oppdrag kunstnerisk å markere signingsdagen til museet for de norske kronregaliene i Erkebispegården i Trondheim. Han malte bildet Signingsmorgen hvor han symbolsk portretterer Kongeparet, selve signingen og Norges nyere historie.[15]

Maleriet er det første som fremstiller Norges konge- og dronningkrone som hovedmotiv, og ble avduket ved korsalteret i Nidarosdomen i en seremoni som en avslutning på det nasjonale signingsjubileet. Maleriet henger permanent utstilt i museet for de norske kronregaliene Lavetthuset i Erkebispegården.[16]

Heder av de allierte krigsseilerne[rediger | rediger kilde]

I 2017 fikk Kolby i oppdrag å male et portrett til Forsvarsmuseet som skulle hedre de allierte landenes krigsseileres innsats i forbindelse med 75-årsmarkeringen av 'Slaget om Atlanterhavet' i 1943. Om bord på norske handelsskip seilte sjøfolk fra Danmark, Sverige, Kina, Russland, Canada, USA og Storbritannia i tillegg til det norske mannskapet. I november 1943 fikk de allierte styrkene overtaket på Atlanterhavet, og Nazi-Tysklands ubåter klarte deretter ikke å senke like mange allierte handelsskip i konvoifarten, noe som vippet maktbalansen over i de alliertes favør. Kolby valgte å male matrosen og skytteren Ingvald Wahl (1919–2018), som var forelegg for Jon Michelets hovedperson «Skogsmatrosen» i romanserien En sjøens helt. Maleriet The War Sailor 1939-1945. Ingvald Wahl ble avduket høsten 2017 med en rekke representanter fra Forsvaret og Wahl tilstede,[17] og ble senere permanent utstilt i Forsvarsmuseets avdeling Marinemuseet i Horten.

Portrett av Vera Lynn[rediger | rediger kilde]

Dame Vera Lynns datter Virginia Lewis-Jones og Kolby foran portrettet hjans av Lynn på avdukingsseremonien i Royal Albert Hall 13. januar 2020.

Vinteren 2019 meldte NRK og britiske medier at Kolby skulle portrettere Vera Lynn til Royal Albert Hall i London.[18][19] Lynn er et engelsk ikon kjent fra sine opptredener for de allierte soldatene under 2. verdenskrig. Hennes konserter og turnéer i Afrika, India og Burma ga henne en unik plass hos både militære og sivile verden over, også grunnet radioprogrammet Sincerely Yours som BBC kringkastet ukentlig over hele kloden gjennom krigsårene.

Hennes sanger som We'll Meet Again og The White Cliffs of Dover er for mange blitt selve kjenningsmelodiene til andre verdenskrig. Lynn ble også udødeliggjort av Pink Floyd på albumet The Wall med Roger Waters' sang Vera.

Kolby møtte den 101 år gamle sangeren i hjemmet hennes utenfor London og gjorde studier til portrettet. Maleriet Dame Vera Lynn - The Voice of a Nation ble avduket av Lynns datter Virginia Lewis-Jones i Royal Albert Hall i januar 2020 og skal henge permanent i konserthuset hvor Lynn opptrådte 52 ganger mellom 1937 og 2006.[20]

I forbindelse med avdukingen av portrettet ble dokumentarfilmen Dame Vera Lynn - The Voice of a Nation vist for publikum for første gang. Filmen forteller historien om Lynns karriere og Kolbys portrett.[21]

Forfatteren[rediger | rediger kilde]

Kolby har utgitt to romaner, en dokumentarbok samt skrevet flere filmmanuskripter, blant annet i samarbeid med filmregissør Alexander Eik.

Will O'Phillie og Lord Falconbridges historie[rediger | rediger kilde]

I 2001 debuterte Kolby skjønnlitterært med eventyrromanen Will O'Phillie og Lord Falconbridges historieCappelen Damm.[22] Handlingen er lagt til den fiktive landsbyen Eppington og til London i England, hvor den 12-årige Will O'Phillie plutselig vekker til live magiske krefter da han vandrer i en skog og leser høyt fra en Shakespeare-sonette. Dette vekker til live hodet av den over 400 år gamle Lord Henry Falconbridge, som ble halshugget i 1622.[23] Sammen legger de to ut på en reise for å bekjempe et angrep fra mørke krefter samt for å finne Ophelia, Lord Falconbridges kjæreste fra 1600-tallet.

Kolby fletter inn en rekke historiske personer i handlingen, og åpner for et første møte med disse for unge lesere. Både dramatikeren William Shakespeare, maleren Anthonis van Dyck, grev Dracula av Romania, tsar Ivan den grusomme av Russland samt komponisten Wolfgang Amadeus Mozart dukker opp som spøkelser i boken. Også de engelske monarkene kong Henrik VIII, dronning Mary I (også kalt 'Blodige Mary'), dronning Elizabeth I, kong James I samt den amerikanske borgerkrigsgeneralen James W. Forsyth spøker i handlingen. Romanen utkom også på dansk.[24]

Flammer[rediger | rediger kilde]

I 2008 kom Kolby med den historiske romanen Flammer om hekseprosessene i Nord-Norge på 1600-tallet på Kagge Forlag.[25] Handlingen er lagt til Lyngen i Troms, hvor en kjærlighetshistorie og et drama utspiller seg rundt kong Christian IVs besøk på stedet i 1599. Boken tematiserer hekseprosessene i nord og religiøs undertrykkelse av kvinner.[26] Kolby har også skrevet historien som filmmanuskript og har arbeidet for en filmatisering av historien.[27]

På spøkelsesvandring - hjemsøkte steder i Norge[rediger | rediger kilde]

I 2009 utga han boken På spøkelsesvandring – hjemsøkte steder i Norge på Kagge Forlag sammen med Kristin Amundsen. Boken er en vandring gjennom kjente og ukjente påstått hjemsøkte steder i Norge.[28] Boken tar ikke stilling til spøkelsers eventuelle eksistens, men formidler historier opplevd av mennesker på steder som Nidarosdomen, Hansamuseet, Gamle Raadhus Gjæstgiveri, Fritzøehus og Utstein kloster.

Skuespilleren[rediger | rediger kilde]

Kolby som Cedric i novellefilmen VINDICTA av regissør Lasse Pedersen. Filmen er satt til romertiden i år 433.
Kolby under innspillingen av Krigens skjebner - da Norge gikk fra demokrati til diktatur. Her i dødscellene i Kronprinsens kruttårn på Akershus festning.

Kolby en en av skuespillerne i ensemblet Bærum Teaterselskap, hvor han har har spilt større og mindre roller. Han har også medvirket i en rekke kort- og novellefilmer og i TV-produksjoner.[29]

Krigens skjebner[rediger | rediger kilde]

Våren 2019 hadde han premiere på vandreforestillingen Krigens skjebnerAkershus festning.[30] Gjennom syv skjebner levendegjør Kolby okkupasjonen fra tyskernes ankomst i 1940 til Kongefamiliens hjemkomst i 1945.[31] Han forteller om de dramatiske hendelsene på stedene der de skjedde, akkompagnert av filmmusikk og lydeffekter.[32]

Gunnar Sønstebys Minnefond har knyttet til seg Kolby som en av sine faste formidlere og han gjør Krigens skjebner for elever på ungdoms- og videregående skoler både på Akershus festning og rundt på skolene som en del av undervisningen i 2. verdenskrig og demokratiet.[33]

Vinteren 2020 begynte Kolby arbeidet med en dokumentarfilmserie basert på sin egen vandreforestilling.[34] Serien Krigens skjebner - da Norge gikk fra demokrati til diktatur skal bestå av syv korte episoder basert på forestillingen hans på Akershus festning med samme navn og brukes av Forsvarets Museer overfor skoler og publikum landet rundt på Forsvarets digitale flater.[34]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Kultur i ugen». Information. 22. oktober 1998. «*Terje Ross Kolby er norsk billedkunstner, der maler klassiske, figurative malerier. Han spiller på sanselige, konkrete og mystiske strenge. Han vedkender sig malerkunstens håndværksmæssige arv, og man skulle tro, at man sad i en tidslomme fra 1700-tallet. | Galleri Susanne Højriis, Bredg. 63, 1. sal. Kbh. Ti.-fr. 13-17:30, lø. 11-14. Åbner i mor. 17-19. Til 21. nov.» 
  2. ^ a b Grande, Toril; E (8. november 1997). «Trekker bilde fra utstilling». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 12. februar 2019. 
  3. ^ a b c d Anders Johan Stavseng (24. mars 2015). «Malte skrikende pave - nå står kong Harald for tur». seher.no (norsk). Besøkt 22. februar 2019. «Den norske kunstneren og forfatteren Ross Kolby har nå malt tre malerier av norske monarker, kong Haakon, kong Olav og kong Harald. | Torsdag ettermiddag skal de avdukes i Fanesalen på Akershus Festning, med kong Harald og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide til stede. | De tre portrettene er en gave fra Samlerhuset med bidrag fra Hjemmefrontmuseets venner, og bildene skal etter avdukingen flyttes til Norges Hjemmefrontmuseum.» 
  4. ^ «Ross Kolby». www.fineart.no. Besøkt 22. februar 2019. 
  5. ^ Tjellaug, Ane Bamle (12. september 2012). «Malte gjødselsekk og ikke våpen». Varden (norsk). Arkivert fra originalen 13. februar 2019. Besøkt 12. februar 2019. 
  6. ^ «Paven må dø av David A. Yallop». bokelskere.no. Besøkt 16. januar 2021. 
  7. ^ https://www.rosskolby.com/work/his-exellency-bishop-edward-k-braxton-of-belleville
  8. ^ Veka, Camilla; Grønneberg, ers (26. mars 2015). «Tre nye kongeportretter er avduket». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 24. februar 2019. 
  9. ^ «Kongemåleri avduka». www.kongehuset.no. Besøkt 28. mai 2016. 
  10. ^ Craig, Elin Reffhaug (26. mars 2015). «Her avduker kong Harald portrettet av seg selv». www.budstikka.no (norsk). Besøkt 20. november 2019. 
  11. ^ «Portretter av «Frigjøringskongene» / Hjemmefrontmuseet / Forsvarets museer». forsvaretsmuseer.no. 19. mars 2015. Besøkt 9. januar 2021. «Kom og se utstillingen «Frigjøringskongene» av kunstneren Ross Kolby, med portretter av både kong Haakon VII, kong Olav V og kong Harald V. | Les en omtale på Kongebloggen av Kjell Arne Totland.» 
  12. ^ Veka, Camilla (26. mars 2015). «- Det virker ikke helt vellykket». Dagbladet.no (norsk). Dagbladet. Besøkt 12. februar 2019. «Dagbladets journalist Camilla Veka dekker avdukingen av kunstner Ross Kolbys nye portretter av de tre generasjonene norske monarker knyttet til hendelsene under 2. verdenskrig. Portrettene "Frigjøringskongene" ble avduket av H.M. Kong Harald 26. mars 2015 på Akershus festning.» 
  13. ^ «Kongeportretter fra fortida». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 17. februar 2021. 
  14. ^ Hacienda Film. (26. mars 2015). «Frigjøringskongene». Dokumentarfilm. Hacienda Film. Besøkt 6. juni 2016. «"Frigjøringskongene" er en 14 minutters dokumentarfilm om Ross Kolbys portretter "Frigjøringskongene" og den norske kongefamiliens innsats under 2. verdenskrig. Filmen hadde premiére da H.M. Kongen avduket portrettene på Akershus festning 26. mars 2015.» 
  15. ^ https://www.adressa.no/kultur/2016/11/09/Dette-kongelige-maleriet-ble-avduket-i-Nidarosdomen-i-dag-13765692.ece
  16. ^ NRK. «Symboltungt maleri avduket i Nidarosdomen». NRK. Besøkt 12. november 2016. 
  17. ^ «Ingvald Wahl hedret». Forsvarets Forum. 24. november 2017. Besøkt 10. januar 2021. «Ingvald Wahl var en av mer enn 30 000 norske sjøfolk som seilte i konvoi med krigsmateriell, forsyninger og tropper. Han var om bord på D/S Hvoslef da skipet ble torpedert av en tysk ubåt i 1942. Etter et sykehusopphold kom han til Camp Norway i Halifax hvor han fikk opplæring som skytter. Han seilte helt frem til freden kom. Etter krigen engasjerte han seg i arbeidet med å bedre situasjonene for krigsseilerne, og han har besøkt mange skoler i inn- og utland for å fortelle om sine opplevelser.» 
  18. ^ Carlsen, Marianne Rustad (9. januar 2019). «Norsk kunstner maler Vera Lynn i all hemmelighet». NRK. Besøkt 17. januar 2019. 
  19. ^ «Dame Vera Lynn portrait to hang on display at Royal Albert Hall». www.sussexexpress.co.uk (engelsk). Besøkt 12. februar 2019. 
  20. ^ «Dame Vera Lynn portrait goes on display at the Royal Albert Hall». belfasttelegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 1. desember 2020. 
  21. ^ Advertising, S3 (8. januar 2020). «Dame Vera Lynn – The Voice of a Nation». Besøkt 1. desember 2020. 
  22. ^ «Ross Kolby». www.cappelendamm.no (norsk). Besøkt 14. februar 2019. «Will O´Phillie og Lord Falconbridges historie er Kolbys debut innen litteraturen, og er blitt til gjennom en toårs-periode. I eventyret forsøker Kolby å kombinere fortid og nåtid samt fascinasjonen for historie - på samme måte som kjennetegner hans malerier.» 
  23. ^ «Penselprovokatøren». www.budstikka.no (norsk). 24. november 2012. Arkivert fra originalen 4. april 2013. Besøkt 24. februar 2019. 
  24. ^ «Will O'Phillie og Lord Falconbridges historie | Litteratursiden». litteratursiden.dk (dansk). Besøkt 10. januar 2021. «Forlag: Gyldendal | Faustnummer: 24548937 | ISBN 9788702010244 | Antal sider: 335» 
  25. ^ KAGGE. «Flammer». kagge.no. Arkivert fra originalen 8. august 2016. Besøkt 6. juni 2016. 
  26. ^ «En virkelig grusom historie». www.nordlys.no (norsk). 13. oktober 2008. Besøkt 14. februar 2019. 
  27. ^ «Planlegger hekse-film». www.nordlys.no (norsk). 19. februar 2006. Besøkt 14. februar 2019. 
  28. ^ KAGGE. «På spøkelsesvandring». kagge.no. Arkivert fra originalen 8. august 2016. Besøkt 6. juni 2016. 
  29. ^ Ross Kolby (3. juli 2017). «Ross Kolby showreel.». Besøkt 26. februar 2019. 
  30. ^ «Krigens skjebner - En vandreforestilling på Akershus festning». Krigens skjebner. Besøkt 2. juli 2019. 
  31. ^ Forum, Forsvarets. «Syv historier om krigens skjebner». forsvaretsforum.no. Besøkt 4. oktober 2019. 
  32. ^ «7. mai 2019 - Holm». NRK Radio (norsk). Besøkt 1. desember 2020. «(---) Forestillingen "Krigens Skjebner" levendegjør det som skjedde på Akershus Festning under 2. verdenskrig, og vi blir med på vandring.» 
  33. ^ «Formidling – NO24 – Gunnar Sønstebys minnefond». Besøkt 10. januar 2021. 
  34. ^ a b «— Ingenting er sterkere enn å være på stedet historien utspilte seg». Journalen. 1. november 2020. Besøkt 8. januar 2021. «Alt måtte stoppes under koronapandemien verste bølge. I juni åpnet Regjeringen igjen for arrangementer med femti mennesker, og det er den publikumsgrensen Kolby fortsatt holder. | Mens prosjektet ble satt på pause begynte han å arbeide med en tv-dokumentar av vandreforestillingen. | TV-dokumentaren som skal stå ferdig de kommende månedene, ble kjøpt av Forsvaret og skal brukes fra forsvarsmuseet, og som undervisningsmateriale.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]