Riddarholmsskeppet

Riddarholmsskeppet er et senmiddelaldersk bestykket orlogssfartøy som også var klinkbygd fremfor kravellbygd, som ble funnet i Riddarholmskanalen utenfor sørøstre Riddarholmen i Stockholm. I 1930 ble skipsvraket oppdaget i forbindelse med mudringsarbeidet i Riddarholmskanalen, som tidlig var et vannområde mellom Stadsholmen og Gråmunkeholmen (som fra 1638 het Riddarholmen).

Funnet var den direkte årsaken til grunnleggelsen av Stockholms stadsmuseum i 1937, som ble åpnet for publikum i 1942. Riddarholmsskeppet er stadsmuseets første registrerte arkeologiske gjenstand, som også er betraktet som kanskje det viktigste funnet i kommunen Stockholm. Det ble overført til Stockholms medeltidsmuseum der skipet nå er utstilt for publikum.

Funnet

I forbindelse med byggingen av en ny broforbindelse mellom Riddarholmen og Munkbron startet mudringsarbeidet i Riddarholmskanalen. På en dybde på ca to meter under vannflaten i kanalen ble to fartøysvrak oppdaget. Den ene ble tatt opp og konservert av svenskene som kunne datere funnet til perioden mellom 1420 og 1543 basert på pollenanalyse av vannprøver tatt i mudderet som rommet mye pollen fra fortiden.

I 1980-årene ble det foretatt nye dateringstester med den nye metoden dendrokronologi som gikk ut på å analysere variasjoner i trærnes årringer. Det ble lettere å oppnå absolutt datering med større sikkerhet ettersom man kunne beregne fram tidspunktet treet var felt for bruk til fartøysbygging. De dendrokronologiske undersøkelser har vist at hoveddelen av virket som var brukt for å bygge Riddarholmsskeppet, mest sannsynlig var felt mellom 1520 og 1527 (+/- 5 år), men eldre virke var også påvist på trematerialene i vraket. Det kom også fram at Riddarholmsskeppet var relativt nytt da det gikk ned ettersom spor etter reparasjoner ikke lot seg påvises. Flere objekter som var funnet ombord i fartøysvraket, ble også datert, og dermed med sikkerhet kom fra den siste delen av 1400-tallet.

Skipet ble bygget i klink med eldre byggeteknikker som også var brukt for det nordiske vikingskipet, blant annet vidtrekkende bruk av hugde bord fra eiketrær fremfor sagde bord som hadde kommet sammen med koggene i middelalderen til Norden. Store deler av skroget var relativt godt bevart fram til hevningen i 1930, hele kjølen var intakt mens akterskipet var tilintetgjort. Under rekonstruksjonsarbeidene fram til nyere tid ble det oppdaget at fartøyet hadde et akterspeil. Denne interessante detaljen gjør Riddarholmsskeppet til det eldste kjente eksemplet i Norden som har blitt utgravd og fullstendig undersøkt, med denne konstruksjonen i akterskipet.

Skipet var opprinnelig over 20 til 22 meter lang og 5,5 til 6,25 meter bred med høyde på skroget midtskips på 3,35 meter.

Riddarholmsskeppet

Riddarholmsskeppet er sagt å ligne de middelalderske «bondebåter» som kom fra Mälaren og Stockholms skjårgård som i alle tider hadde søkt havn ved Riddarholmen utenfor byen Stockholm. Disse som tilhørte flere fartøystyper som lokale fartøyer for den regionale befolkningen, som en regel var seilfartøyer med rigging for en mast fram til begynnelsen på 1900-tallet. Den marinarkeologiske undersøkelsen av Riddarholmsskeppet i 1980-årene fant ut at det var «sjuskete bygget» med trematerialer av dårlig kvalitet. Det antas at skipet var bygd i all hast av skipsbyggerne med det tilgjengelige materialet som kunne frembringes.

Den svenske storbyen var åsted for unionsstridigheter i Kristian IIs og Gustav Vasas tid fram til det svenske kongedømmet var etablert med Gustav Vasa som konge ved Stockholms overgivelse den 17. juni 1523. Etter Kristian IIs seieren som var kronet med Stockholms blodbad med en utryddelse av den svenske opposisjonen den 8. november 1520, tok svenskene fram våpnene på nytt under ledelse av Gustav Eriksson Vasa i det neste året, og startet befrielseskrigen mot danskekongen og hans allierte. Etter erobringen av Västerås fikk de svenske opprørerne tilgang til innsjøen Mälaren og deretter Stockholm i våren 1521. Fra oktober 1521 ble byen satt under beleiring av Vasa som reist en leir på øya Lovön som effektivt stengt av sjøvegene ut i Mälaren fra Stockholm.

Beleiringen av Stockholm ble deretter avhengige av den danske flåtens evne til å sende inn forsyninger via sjøvegen fra havet, og som en naturlig reaksjon ble den svenske flåten skapt med hjelp fra Lübeck den 7. juni 1522. Deretter begynte stridighetene om herredømmet over sjøvegene til Stockholm da den danske admiralen, Søren Norby, forsøkt å bryte den lybsk-svenske blokaden. Norby måtte vendte tilbake ved vinterens ankomsten. I våren 1523 begynte forhandlingene mellom byen og opprørerne som valgt Gustav Vasa som konge den 6. juni i det samme året.

Riddarholmsskeppet var bygget med denne bakgrunnen som et klinkbygd krigsskip med tre kanoner, en av disse var merket med byens krone, og dermed beviste at det hadde tilhørte Stockholm.

Utrustning

Bestykningen ombord på Riddarholmsskeppet består av minst tre kanoner, hvorav to oppstilt i lavetter av tre.

Disse kanonene tilhørte en eiendommelige type lagd av smidde jern med et kanonrør sammensatt av jernbarrer som ble holdt sammen av ringer av jern som også festet sammen kanonløpet og lavetten. Som et bakladeskyts besto bakstykket av et kammer som rommet ammunisjonen og krutt, som ble satt inn og kilet fast før avskytningen. Etter avskytningen ble kammeret bare skiftet ut med et nytt kammer. Denne type kalles «kammerskyts» eller datidens «kammerbøsser». Den vanlige ammunisjonen, spesielt for sværkalibret skyts, gjerne var kuler av stein.

En av disse kanonene har et kaliber på 12 cm på et kanonløp på 82,5 cm. Denne typen kan være en skjermbrekker med svære steinkuler rettet mot «skjermer» av tre som skipsrelinger, resten var stenbøsser om småkalibret kammerskyts med stein som ammunisjon. Med denne ammunisjonen kunne man forårsake store ødeleggelser på mindre beskyttede steder med stor virkning på personell. Det ble også brukt kuler av bly som sett ombord i Riddarholmsskeppet som hadde to store ammunisjonslagre. I det ene var omkring 100 steinkuler funnet, i det andre ble over 50 kuler av bly funnet. Deretter 31 ladninger som var gjort klart for bruk i forskipet. En av kanonene var ladet.

Galleri

Bilder fra utgravningen i 1930

Skipets ankeret
Skipers beste bevarte spant
Skipets klinkbygd forstavn

Se også

Båtene fra Helgeandsholmen

Litteratur

Åke Ohlmarks, Vera Siöcrona, Oscar Wieselgren, Boken om Gamle stan; en jubileumsskrift Förlagsaktiebolaget Boken, Stockholm 1953
Göran Dahlbäck, I medeltidens Stockholm, (1987) andre opplag 1995, ISBN 91-7031-051-3
Michael H. Mortensen, Dansk artilleri indtil 1600 1999 ISBN 87-890-2238-6

Eksterne lenker

Medeltidsmuseet i Stockholm

Autoritetsdata