Riksgropen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Riksgropen 1978.
Riksgropen 1978.

Riksgropen var det populære navnet på gropen som oppstod under de arkeologiske utgravningene på Riksplan foran RiksdagshusetHelgeandsholmen i Stockholm.

I forbindelse med et ombyggingsprosjekt skulle en stor garasje for riksdagens parlamentariske medlemmer og ansatte utbygges. For å kunne grave ut garasjen ble arkeologiske utgravninger startet i våren 1978. Det var først tenkt å avslutte undersøkelsene av byggestedet innen november 1979. Undersøkelsene fortsatte i to og et halvt år etter man oppdaget deler av den stockholmske middelalderbyen med store mengder av arkeologiske funngjenstander. Fundamenter etter bygninger helt tilbake til 1200-tallet ble funnet sammen med rester av Stockholms bymurer fra 1500-tallet og over 1300 skjeletter fra Helgeandshusets kirkegård. Den opprinnelige planen om garasjen ble kansellert til fordel for et museum for å stille ut de arkeologiske funnene for offentligheten.

Stockholms medeltidsmuseum ble åpnet i 1986. Noe av det viktigste var funnet av elleve båter fra over fire århundrer.

Båtene fra Helgeandsholmen[rediger | rediger kilde]

Elleve fartøyer eller rester etter mindre fartøyer ble oppdaget og dokumentert av arkeologene i Riksgropen fra 1978 til 1981.

Båt I[rediger | rediger kilde]

  • Fartøystype ukjent
  • Datering: 1380-1385

Det første fartøyet, «Båt I», var lite bevart, bare den nedre delen av forstavnen sammen med deler av kjølen og ni bordganger samt spor etter åtte spanter fra forskipet. En tverrbjelke var funnet sammen med deler av et kjølsvin. Var et seilfartøy med årer.

Båt II[rediger | rediger kilde]

  • Kogge
  • Datering: 1320-1326
  • Lengde: Ukjent

«Båt II» er ikke helt utgravd ettersom bare forskipet og en mindre del av styrbordssiden ble funnet mens resten var tildekket av bymuren fra 1530-tallet. Dermed er ikke størrelsen på dette fartøyet kjent, men det er tolket som en kogge med kravell i bunnen som sett på babordssiden.

Fartøyet var flatbunnet med skarp slag til den fjerde bordgangen i klink som begynnelsen på skipssidene. 16 spanter ble funnet sammen med fem beter, sammen med mastefoten som ble tatt bort og er nå utstilt i Stockholms medeltidsmuseum.

Båt III[rediger | rediger kilde]

  • Fartøystype ukjent, en seilbåt
  • Datering: 1335-1340
  • Lengde: kjøllengde på 8,7 m
  • Bredde: ca 4,4 m

«Båt III» var en båt med mast for seilrigging fra 1300-tallet med 11 spanter og like mange beter som et klinkbygd fartøy sammen med et kjølsvin som hvilte på bunnstokkene (del av spantene) fremfor direkte på kjølen.

Båt IV[rediger | rediger kilde]

  • Rofartøy uten rigging
  • Datering: Fra 1359 til 1400
  • Lengde: kjøllengde på 5,95 m

Dette fartøyet var trolig en stor spissgattet robåt med stevnror og 14 spanter samt 8-9 bordganger på hver skipsside.

Båt V[rediger | rediger kilde]

  • Klinkbygd leidangsskip eller bevaktningsfartøy
  • Datering: Etter 1315-16, ca 1320
  • Lengde: 22,5 m, som vrak 18 m
  • Bredde: 3,4 m
  • Deplasement: 4-5 tonn

«Helgeandsskeppet» er det største og meste kjente vraket fra Riksgropen, også kjent som «Båt 5». Dette var så godt bevart at en rekonstruksjon var mulig. En kopi av funnet for å utforske seil- og roegenskaper ble bygd i 1981-83 under navnet «Helga Holm». Dette fartøyet eksisterer hos Bosö Båtklubb siden 1988.

Dette fartøyet med åtte par årer og en mast hadde meget utfallende for- og akterstavner og skipssider midtskips. Det var et rofartøy med rigging som har blitt tolket som et leidangskip eller et overvåkningsfartøy for patrulje og eskorte. Fartøyet minner mer om et langskip fremfor andre fartøystyper for fredelige sysler fra middelalderen som et meget hurtigseilende skip med en besetning på 15-25 personer. En ekstra bordgang er montert på for- og akterstavnene som hadde spring fra midtskips. På hver side av kjølen besto bordlegningen av sju bordplanker midtskips.

Båt VI[rediger | rediger kilde]

  • Fartøystype ukjent, stor klinkbygd fartøy.
  • Datering: Etter år 1671

«Båt VI» trolig var bygget etter år 1671 da treet for byggingen som dendroprøver var tatt fra, var felt. Kan være av betydelig størrelse ettersom konstruksjonen var kraftig inkludert en tverrbjelke på 5,2 m over beten på det åttende spantet. Vraket hadde 11 spanter, men meget lite har blitt bevart. Ingen spor etter bruk av mast tross funnet av et kjølsvin. 12 bordganger, muligens opptil 14, på den ene skipssiden.

Båt VII[rediger | rediger kilde]

  • Klinkbygd fartøy
  • Datering: Etter ca 1505

«Båt VII» var dårlig bevart, bare akterstavnen, styrbordspartiet akter fra midtskips og en liten del av babordssiden ble funnet. 17 bordganger eller mer på styrbordssiden, 27 spanter med beter og tverrbjelker, bevist av knær ved spant 6 og 14 ovenpå betene. Størrelsen ukjent.

Båt VIII[rediger | rediger kilde]

  • Klinkbygd seilfartøy
  • Datering: Etter 1426
  • Lengde: 16 m
  • Bredde: 5,1 m

«Båt VIII» har blitt datert med dendrokronologi til 1400-tallet, og var et fartøy med 25 spanter og 16 bordganger samt tre tverrbjelker over spant 6, 11 og 17. Tverrbjelker var brukt som renne for å pumpe ut vannet gjennom en åpning.

Båt IX[rediger | rediger kilde]

  • Datering: 1200-tallet til begynnelsen på 1300-tallet

«Båt IX» dels lå under «Båt V» som er dendrokronologisk datert til etter 1315-16, og dermed skulle være den eldste av de to båter i funnstedet. Meget lite er bevart, kunne ikke rekonstrueres.

Båt X[rediger | rediger kilde]

  • Klinkbygd seilbåt, kalt «bondeseglar»
  • Datering: Etter 1327
  • Lengde: 10,3 m

Denne båten var dels overdekket av «Båt VIII» og «Båt IX», dermed tro man at dette fartøyet var mye eldre. Bare en dendrokronologisk prøve var tatt, og resultatet er etter 1327. Båten har blitt godt nok bevart for å kunne rekonstruere den, og er nå utstilt på Stockholms Medeltidsmuseum som det beste bevarte fartøysvraket i Riksgropen, bare akterpartiet var borte.

Konstruksjonen består av ni bordganger hver skipsside med en relingslist, 15 spanter med beter opp til forskjellige høyder, de fleste ved relingsbordet. Disse som var senket nedover, hadde tverrbjelker i deres plass midtskips, tilsammen tre stykker (spant 3, spant 7 og spant 14).

En tro kopi av båten har blitt bygd som «Blanka» i 1988, som en seilbåt med stevnror. Beskrevet som en ganske fin båt bygd av eik.

Båt XI[rediger | rediger kilde]

  • Fartøystype ukjent
  • Datering: 1300-tallet

«Båt XI» som det siste fartøysvraket i Riksgropen var meget dårlig bevart, og det var bare fragmenter tilbake. Vraket var nesten helt knust, og bare tre bordganger og to spanter i biter ble funnet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]