Absolutt datering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Absolutt datering eller kronometrisk datering er en samlebetegnelse på metoder for spesifikk tidfesting av materiale. I motsetning til relativ datering, som baseres på stratigrafiske eller typologiske forhold, baseres absolutt datering på de kjemiske eller fysiske egenskapene i selve materialet som skal dateres. Til tross for navnet, vil disse dateringene aldri være fullstendig absolutte. Det vil alltid finnes feilkilder, som for eksempel feiltelling, bakgrunnsstråling og forurensning av prøver. Dateringsresultater er derfor alltid basert på sannsynlighetsanalyse og inkluderer en feilmargin som er basert på statistiske utregninger.

For å finne den absolutte alderen til bergarter benyttes radiometriske metoder. Det er innholdet av radioaktive grunnstoffer som gjør det mulig å bestemme deres alder. Radioaktive grunnstoffer virker som «geologiske klokker». Noen grunnstoffer som uran, har isotoper som er ustabile og sender ut radioaktiv stråling. (isotoper = atomer av samme grunnstoff med ulikt antall nøytroner i kjernen.) I løpet av en viss tid, halveringstiden, har halvparten av atomkjernene i en radioaktiv isotop spaltet seg. Av den grunn kan bergarter dateres. En vanlig teknikk er uran-bly-teknikken. Det finnes også en metode som heter C-14 metoden («karbon-fjorten»-metoden), denne metoden kan ikke brukes lenger tilbake enn ca. 80 000 år, konsentrasjonen av 14C og 12C må ha vært konstant de siste 80 000 årene.

Eksempler på absolutte dateringsmetoder er:

Dateringer av funn og strukturer basert på eksisterende kalendre eller historiske kronologier faller også inn under kategorien absolutt datering.