Richard Bergh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Richard Bergh
Richard Bergh v PC 2008.jpg
Født18. februar 1930
Skien
Død29. juli 2016 (86 år)
Beskjeftigelse Rektor, folkeminnesamler og forfatter
Nasjonalitet Norge
Emne(r)Folkloristikk, historie
DebutTro og trolldom. Folkeminner fra Porsanger (1968).

Richard Thorolf Bergh (født 18. februar 1930 i Skien, død 29. juli 2016Hareid) var en norsk rektor, folkeminnesamler og forfatter av flere tradisjonssamlinger og skjønnlitterære bøker.

Richard Bergh vokste opp og gikk på skole i Skien, men kom som nyutdannet lærer til Finnmark i 1954.

Innsamling, bevaring og formidling av folkeminner[rediger | rediger kilde]

Ved siden av lærergjerningen ved Kunes skole startet Richard Bergh med å samle inn ulike former for folkeminner fra området. Det var i hovedsak episke fortellinger og legeråd han fikk høre, men også en rekke andre folkloristiske sjangere var rikt representert i materialet. Med nye lærerposter og stillingen som rektor, kom Richard Bergh stadig til å utvide områdene for innsamling. Tradisjonsmaterialet befinner seg i hans eget private arkiv på Sunnmøre, men også i Norsk Folkeminnesamling ved Universitetet i Oslo. Men Bergh nøyde seg ikke bare med å samle og ta vare på, han sørget også for å få utgitt tradisjonsstoffet i bøker, slik at kulturminnene både kunne leveres tilbake til de miljøene hvor de hørte hjemme, og ble til glede for menigmann og forskere over hele landet. Bergh var en glitrende stilist, og en vár og pålitelig gjenforteller, men også en humoristisk penn, som visste å levendegjøre emnene og skape engasjement. Han var da også en ettertraktet forfatter i forlagshusene, og når Norsk Folkeminnelag kom med sine forsiktige anslag til opplagets størrelse var det ikke sjelden redaktørene presset på for å legge til noen eksemplarer til når de fikk se at forfatteren var Richard Bergh.

I noaidens fotefar[rediger | rediger kilde]

Mellom alt han samlet av muntlige fortellinger var det likevel ingen ting som fenget ham mer enn fortellingene om noaiden og helbrederen Johan Kaaven. Noaiden, med sine oppsiktsvekkende evner og enestående posisjon, var fremdeles en levende legende blant folk flest. Flere av Richard Berghs informanter hadde personlig møtt og opplevd mannen, som døde i 1918. Det var fosterbarn, barnebarn, naboer og venner, og folk som selv hadde blitt helbredet av Johan Kaaven som barn. Alle hadde sine personlige beretninger å gi, men i materialet fantes det også rent mytiske emner.

I tradisjonsstoffet om Kaaven var det både forestillinger hjemlet i kontinentaleuropeisk magi (som å sette fast tyven, se tyvens kontrafei i brennevin, mane dauingeånder), og varianter av de kjente internasjonale sagntypene (om kamp med dauingeånder, sjamanistiske dueller, angrep fra trollhval og bortvising av fanden i kortlaget). Historiene og forestillingene om Finnmarks siste store noaide finnes omtalt i flere av bøkene til Richard Bergh. I artikler har han også gjengitt hendelser knyttet til gjenstander etter Johan Kaaven[1], og underlige tildragelser hvor det kan se ut som om noaiden fremdeles holder sin beskyttende hånd over de som holder hans minne i hevd.

Anstein Mikkelsen har laget en delvis dokumentarisk film om Richard Bergh som samler av historiene om Johan Kaaven. Filmen bærer tittelen I noaidens fotefar, og skildrer hans opplevelser i grenselandet mellom drøm og virkelighet, der også det hinsidge krysser det dennesidige.[2]

I Skoganvarre[rediger | rediger kilde]

I 1962 ble Richard Bergh skolestyrer i Skoganvarre. Bergh forfattet senere et firebindsverk om livet i og rundt fjellstua ved Bajit Leavdnjajávri.

I 1964-65 studerte Richard Bergh nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo. I 1966 og i 1967 deltok han på universitets sommerkurs og avla deretter eksamen i historie og ble adjunkt. I 1969 flyttet han med familien til Sunnmøre hvor han overtok stillingen som rektor ved Tjørvåg skole. Bergh gikk av med pensjon i 1993.

Museer[rediger | rediger kilde]

Richard Bergh har bidratt til etableringen av to museer, Ishavsgalleriet på Tjørvåg skule i 1981,[3] og Krigshistorisk museum i Skoganvarre, som organisatorisk hører inn under Porsanger museum. På sistnevnte er også en avdeling viet Richard Bergh som samler og utgiver av folkeminner.

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bergh kjøpte i 1962 Johan Kaavens gamle matkiste av hans nabo i Indre Billefjord, Josef Sivertsen. Til denne matkista knytter det seg flere overnaturlige historier.
  2. ^ I noaiden fotefar. Norsk filminstitutt, Oslo 1993. Norsk og samisk tale og tekst. (29 min) Produsent: Medieverkstedet, Anstein Mikkelsen. Regi: Roald E. Hansen. Filmen er tilgjengelig på video VR-G2786.
  3. ^ Samlingen kom i stand i samarbeid med kollega Jarl Grimstad og med god hjelp fra skolens elever og lokalbefolkningen. Våren 1993 ble samlingen overflyttet til Kystmuseet, Herøy gard. [Kilde: Richard Bergh, Jarl Grimstad [og Albert Håberg]: «Ishavsgalleri og fangstkultur» (s. 65-84). Folk og Fortid. Tidsskrift for Herøy sogelag 1995.]
  4. ^ 5. februar 2011 besluttet Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark å tildele Richard Bergh æresmedlemskap for sitt «flerårige arbeide med innsamling av muntlige overleveringer». Foreningen, som har til oppgave å dokumentere, bevare og formidle Finnmarks krigshistorie, begrunner tildelingen blant annet med å slå fast at Richard Berghs bøker er blitt en «skattekiste for videre forskning».

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Tro og trolldom. Folkeminner fra Porsanger. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 101. Universitetsforlaget. Oslo 1968 (ny utgave 1981).
  • Skuvvanvárri. Det susende fjell. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 116. Universitetsforlaget. Oslo 1976. ISBN 82-00-27128-5
  • 'Når vi sitt' her og prate'. Folk i Laksefjord forteller. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 122. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 1980. ISBN 82-03-10187-9
  • Ein gong ei ishavsbygd. Herøy kulturstyre. Volda 1981.
  • Mørketid 1944. Norsk folkeminnelags skrifter nr. 127. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 1984. ISBN 82-03-11415-6
  • Ut mot havet i nordvest. Folk frå Hareidlandet og Herøy fortel. Norsk folkeminnelag nr. 129. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 1985. ISBN 82-03-15162-0
  • (sm.m. Erik Henning Edvardsen) Mannen som stoppet hurtigruta. Historier og sagn om noaiden Johan Kaaven. Grøndahl & Søn forlag. Oslo 1990. ISBN 82-504-1771-2
  • Spøkelsesnetter. Lytterne forteller i Radio Porsanger om sine overnaturlige opplevelser. Norsk folkeminnelags skrifter nr. 134. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). Oslo 1991. ISBN 82-03-16669-5
  • Det susende fjell [I]. Fjellstua ved Bajit Leavdnjajávri. Lokalhistorisk forlag. Espa 1992. ISBN 82-7404-069-4
  • Det susende fjell II. Veien til Kárásjohka. Lokalhistorisk forlag. Espa 1993. ISBN 82-7404-077-5
  • Det susende fjell III. Hakekorset over Stállocohkka. Lokalhistorisk forlag. Espa 1994. ISBN 82-7404-087-2
  • Det susende fjell IV. Mot en ny tid. Lokalhistorisk forlag. Espa 1995. ISBN 82-7404-092-9
  • Med røtter i Skien. Forlaget Grenland. Porsgrunn 1998. ISBN 82-994012-9-1
  • (sm.m. Odd Sørås) Møte med det gåtefulle. Underlege historier fortalde til NRK Møre og Romsdal. Det norske samlaget. Oslo 1998. ISBN 82-521-5202-3
  • Landet bortenfor. Forlaget Grenland. Porsgrunn 2000. ISBN 82-91986-18-5
  • Tyvens flukt over plankegjerdet. En roman i to bolker. Forlaget Evige Klassikere. Skien 2003.
  • Fetegjengens saga. En munter roman fra Skien i to bolker. Norgesforlaget. Porsgrunn 2004. ISBN 82-91986-67-3
  • Samlede dramatiske verker. To skuespill i en bok. Forlaget Evige Klassikere. Hjørungavåg 2005.
  • Historien om Den Kongelige Bourbonske Golfklubb. Forlaget Evige Klassikere. Hjørungavåg 2008.
  • Frå Skien til Sunnmøre. Norgesforlaget. Porsgrunn 2013. ISBN 978-82-92765-64-7