Raymond-Maria Tchidimbo
| Raymond-Maria Tchidimbo | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. aug. 1920[1] Conakry (French Guinea)[1] | ||
| Død | 26. mars 2011[1][2] (90 år) Venasque (Frankrike)[1] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (Spiritanerne, 1951–2011), diakon (1951–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Guinea Frankrike | ||
Raymond-Maria Tchidimbo CSSp, eller Raymond-Marie, (født 15. august 1920 i Conakry i Fransk Vest-Afrika, død 26. mars 2011 i Vénasque i Frankrike) var en guinesisk katolsk erkebiskop av Conakry som da var blitt hovedstaden i det selvstendige Guinea. Han var deltaker på annet vatikankonsil. Fra 1970 til 1979 var han politisk fange i konsentrasjonsleiren Camp Boiro.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Raymond-Maria Tchidimbo ble medlem av ordenssamfunnet spiritanerne og ble presteviet den 7. oktober 1951 i Paris av titulærerkebiskop Louis Le Hunsec C.S.Sp.
Ved Guineas selvstendighet i oktober 1958 grep kommunisten Ahmed Sékou Touré makten. Han gikk brutalt frem mot dem han fryktet som motstandere. Han arresterte og henrettet en ledende imam, nasjonaliserte utenlandseid eiendom og opphevet retten til uantastet privateiendom. Han utviste erkebiskopen av Conakry og andre utenlandske geistlige og lå generelt i feide mot religionene.
Etter å ha brutt alle bånd med Frankrike orienterte Sekou Touré seg mot Sovjetunionen.
Erkebiskop av Conakry
[rediger | rediger kilde]Pave Johannes XXIII utnevnte pater Raymond-Maria Tchidimbo den 10. mars 1962 til erkebiskop av Conakry. Han var den første innfødt afrikanske erkebiskop av Conakry. Erkebiskopen av Dakar Hyacinthe Thiandoum ordinerte ham den 31. mai samme år. Medkonsekrerende var erkebiskopene Bernardin Gantin av Cotonou og Bernard Yago av Abidjan.
Paven gav ham i oppdrag å tre i kritisk dialog med Sékou Touré, som regjerte Guinea med en undertrykkelse som kostet tusener av mennesker livet, ved tortur og likvideringer. Med tiden ble antallet flyktninger fra landet opp i minst to millioner. I det i utgangspunkte rike jordbruks- og gruvelandet Guinea ble som følge av politikken rammet av sult og underernæring.
I november 1970, i kjølvannet av det portugisiske forsøket på å styrte Touré under Operação Mar Verde innledet med et amfibieangrep startet regimet en serie utrenskninger rettet mot politiske og samfunnsledere mistenkt for illojalitet. Erkebiskop Raymond-Maria Tchidimbo ble den 24. desember 1970 på ordre av den diktatorisk herskende president av Guinea Sékou Touré dømt in absentia til livsvarig tvangsarbeid den 23. januar 1971. Erkebiskop Tchidimbo ble betraktet som den eneste troverdige motvekt til den marxistisk sinnede presidenten, og ble beskyldt for å være politisk agent for Vest-Tyskland.
Etter åtte år og åtte måneders internering og tidvis tortur i den beryktede konsentrasjonsleiren Camp Boiro, hvorav fire år i isolat, ble han løslatt i 1979. Han dro da i landflyktighet til Canada.[3][4]
Hans søknad om å få tre tilbake fra erkebispestolen ble innvilget 13. august 1979 av pave Johannes Paul II. I 1984 ble han medlem av Det pavelige råd for familien.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Biskop Marie-Prosper-Adolphe de Bonfils (1841-1912) *1898
- Kardinal Louis-Ernest Dubois (1856-1929) *1901
- Kardinal Pierre-Marie Gerlier (1880-1965) *1929
- Erkebiskop Jean Émile André Marie Maury (1907-1996) *1958
- Kardinal Hyacinthe Thiandoum (1921-2004) *1962
- Erkebiskop Raymond-Maria Tchidimbo (1920-2011) *1962[5]
Selvbiografi
[rediger | rediger kilde]- Mgr. Raymond-Marie Tchidimbo: Noviciat d'un évêque: huit ans et huit mois de captivité sous Sékou Touré, Paris: Fayard, 1987. 332 p. + ill.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Fichier des personnes décédées mirror, Fichier des personnes décédées ID (matchID) KFVOgKbxKTag, besøkt 28. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID tchi[Hentet fra Wikidata]
- ^ „Tchidimbo“ Arkivert 20. juli 2020 hos Wayback Machine., lest 30. mars 2011
- ^ „Beispiel für über 2000 politische Gefangene in Guinea“, lest 30. mars 2011
- ^ catholic-hierarchy.org tchi, lest 7. mars 2021