Rasmus Schjølberg
| Rasmus Schjølberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Rasmus Martinus Blackstad Schjølberg 4. apr. 1860[1]  Eid | ||
| Død | 8. apr. 1943[1] (83 år) Bodø | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, politiker, forretningsdrivende | ||
| Far | Hans Anton Staboe Schjølberg | ||
| Parti | Venstre | ||
| Utmerkelser | Nordstjerneordenen St. Olavs Orden | ||
| Ordfører i Bodø | |||
| 1887–1889 | |||
| Forgjenger | Jacob Olsen Vig | ||
| Etterfølger | Thor Grøner | ||
| 1892 | |||
| Forgjenger | Christian Albrigt Jakhelln | ||
| Etterfølger | Otto Koch | ||
| 1894 | |||
| Forgjenger | Otto Koch | ||
| Etterfølger | Otto Koch | ||
| 1896 | |||
| Forgjenger | Bertrand Gundersen | ||
| Etterfølger | Bertrand Gundersen | ||
| 1898 | |||
| Forgjenger | Bertrand Gundersen | ||
| Etterfølger | Christian Albrecht Jakhelln | ||
| 1903 | |||
| Forgjenger | Christian Albrecht Jakhelln | ||
| Etterfølger | Oskar Thue | ||
Rasmus Martinus Blackstad Schjølberg (født 4. april 1860 i Nordfjordeid, død 8. april 1943) var en norsk overrettsaksfører og politiker (V), som var ordfører i Bodø i årene 1887–1889, 1892, 1894, 1896, 1898 og 1903.
Han flyttet til Bodø i 1884, og drev saksfører forretning sammen med broren. I 1895 startet broren med produksjon og eksport av fisk of fiskeprodukter. Regnar fortsatte som jurist og ble etterhvert oppnevnt til fast forsvarer i lagmansretten, da juryordningen ble innført. Han var også med i flere kongelige kommisjoner og var blant annet med å utarbeide ny lov om skreifiske og ny bergverkslov. Han var svært interessert i bergverk og gruvedrift og var med på de fleste bedriftsetableringer inen bergverk i Nord-Norge. Både han og broren bodde i mange år i Bodin, men engesjerte seg hovedsakelig i Bodøs utvikling.
Familieliv[rediger | rediger kilde]
Schjølberg ble født 4. april 1860 i Nordfjordeid, som sønn av sakfører, ordfører og senere sorenskriver Hans Anton Staboe Schjølberg (1830–1886) og Marie Blackstad (1834–1915). Han vokste opp i Nordfjordeid og i Ålesund, der han tok examen artium i 1878. Deretter studerte han jus ved universitetet i Kristiania og ble cand.jur. i 1883. Etter en kort periode som advokatfullmektig i Kristiania etablerte han seg som overrettssakfører i Bodø i 1884, en forretning som han drev sammen med broren.[2] Han giftet seg 25. februar 1886 i Bodø med Hilda Marie Koch som var datter av kjøpmann og konsul Jens Cornelius Koch og sypike Pernille Olsdatter.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Brødrene Schjølberg så mange mange muligheter innen fiskeforedling og eksport som følge av det gode sildefisket fra 1860-årene og fremover. De etablerte ulike virksomheter i bransjen og tjente gode penger på dette. Engasjementet førte blant annet til banebrytende arbeid med kunstig klippfisktørking og havgående trålfiske. Schjølberg beholdt hele livet et nært forhold til fiskerinæringen, og han var medlem av kommisjonen som 1891–1893 utarbeidet forslag til ny lov om lofotfisket. Kommisjonens arbeid førte til at en ny lofotlov trådte i kraft i 1897 med bakgrunn i at en hadde innsett at den tidligere friloven ikke fungerte.[3]
Rasmusfortsatte som jurist og ble etterhvert oppnevnt til fast forsvarer i lagmansretten, da juryordningen ble innført.[4]
Rasmus var mest interessert i bergverk og fossekraft og tok etterhvert del i etableringen og finansiering av slik virksomhet. Han drev med skjerping og kjøpte opp en rekke fossefall som kunne utnyttes til kraftproduksjon. Han var styremedlem og juridisk konsulent for en rekke gruveforetak i landsdelen, og han la ned særskilt mye arbeid i Sulitjelma gruber, der han førte prosessen som endte med at gruveselskapet i 1933 ble norskeid som A/S Sulitjelma Gruber. Hans innsikt og erfaring fra bransjen, gjorde at han ble med på å utforme en ny bergverkslov i 1906. Blant de mange fossefallprosjekter bør nevnes Glomfjord, der han sammen med andre investorer skaffet seg rettighetene til store kraftressurser som senere ble grunnlaget for den store industrielle virksomheten i Glomfjord.
Lokalpolitiker[rediger | rediger kilde]
Schjølberg var fenget av den politiske mobiliseringen i 1880-årene og var ivrig venstremann. Han ble valgt inn i Bodø bystyre 1886, to år etter at han kom til byen og han var ordfører i Bodø i årene 1887–1889, 1892, 1894, 1896, 1898 og 1903.
Parallelt med forretninger og aktiv samfunnsinnsats drev Schjølberg sin advokatpraksis i Bodø, fra 1920 i kompaniskap med sin svigersønn, overrettssakfører Rolf Thorne. Han hadde også tid og interesse for ideelle organisasjoner, blant annet var han i en årrekke leder for Røde Kors i Nordland. Han var også leder for Salten Skogselskap.
Vanskelige kredittforhold fikk Schjølberg til å gå i spissen for etablering av en nordnorsk forretningsbank, Nordlands Privatbank i 1893. Han satt som styreleder for banken fra stiftelsen frem til 1923.[5]
Samferdsel[rediger | rediger kilde]
Schjølberg var også meget opptatt av kommunikasjonene i landsdelen og la ned en ned en stor innsats for Nordlandsbanen. Han var også delaktig i at Hurtigruten ble startet opp. Richard With var i Kristiania i 1892 for å overbevise statsråd Wollert Konow om at han han skulle klare å seile mellom Trondheim og Svolvær på 36 timer. Departementet hadde liten tro på planene og kontaktet Schjølberg, som var i Oslo og som kjente til både With og regionenen godt. Schjølberg mente at dette var mulig og at Richard With var riktig mann til å få dette til.[6]
Rasmus Schjølberg ble med i Nordlands amts jernbanekomité 1903 som nestleder, og ble leder i komitéen fra 1912, etter at daværende leder Anton Omholt hadde blitt utvent finansminister i Gunnar Knudsens regjering. Han satt som leder av jernbanekomitéen i 30 år, helt fram til han døde i 1943. Han fikk likevel ikke oppleve at Stortingets vedtak fra 1923 om å bygge Nordlandsbanen lenger enn til Mo i Rana, ble fullt ut realisert. Det ble sagt at Ole Tobias Olsen var Nordlandsbanens far, mens Rasmus Schjølberg var den som bar barnet fra.[7]
Schjølberg ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1931 «for fortjeneste av Nordlandsbanen». Han var også ridder av den svenske Nordstjärneorden.
Han var ordførende forstander av St. Johanneslogen Midnatsol i perioden 1908-1922.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Rasmus Martinius Blackstad Schjølberg, Norsk biografisk leksikon ID R_M_B_Schjølberg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ytreberg (1952) s. 50
- ^ Ytreberg (1952) s. 52
- ^ Bodø by 1816-1966 s. 261-262
- ^ Ytreberg (1952) s. 53
- ^ Svanberg(1990) s. 107
- ^ Svanberg(1990) s. 351
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Axel Coldevin (1937). Bodø bys historie. Bodø: Bodø kommune.
- Ytreberg, Nils A. (1952). A/S Nordlands privatbank. Bodø boktrykkeri.
- Axel Coldevin (1966). Bodø by 1816-1966. Bodø: [s.n.]
- Svanberg, Erling (1990). Langs vei og lei i Nordland. Nordland fylkeskommune. ISBN 8274160215.