Rasmus Hansen (politiker)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rasmus Hansen
Rasmus Hansen.jpg
Født1797[1]
Oppdal
Død12. mai 1861[2]
Heidal
Utdannet ved Københavns Universitet
Beskjeftigelse Jurist
Nasjonalitet Norge
Stortingsrepresentant
1839–1844; 1848–1850
ValgkretsNordre Trondhjems amt
Skogns ordfører
1838–1839; 1844–1847

Rasmus Hansen (døpt 8. juli 1797Oppdal i Trøndelag, død 12. mai 1861 i Heidal i Oppland) var en norsk jurist og politiker som var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt (Nord-Trøndelag) 1839–1844 og 1848–1850.

Han var sønn av gårdbruker Anders Olsen og Mette Kristoffersdatter på Snorroeggen på Oppdal, men ble oppdratt av sogneprest Cornelius Thomas Rønnau. Han var kontorist og senere fullmektig hos fogden i Stjør- og Verdalen, Frederich Jacobi Aarestrup, som holdt hus på Skogn. Han tok en rosverdig preliminæreksamen i 1821 og fikk grad av exam.jur. i 1822. Deretter ble han fullmektig hos sorenskriveren på Inderøy, Peder Klykken, og ble konstituert i embedet i 1826. I 1827 ble Hansen prokurator ved underretten i Nordre Trondhjems amt, med bolig på Marienborg på Skogn. «Med attester for nidkjærhet og kollegial uegennytte» ble han i 1848 utnevnt til sorenskriver i Nordre Gudbrandsdalen med bolig på Lyen i Heidal.[3][4][5][6]

Med innføringen av formannskapslovene av 1837 ble han Skogns første ordfører 1838–1839 og 1844–1847. Han var valgt til stortingsmann fra Nordre Trondhjems amt 1839–1844 og 1848–1850, og fungerte blant annet som sekretær i Odelstinget, formann i Stortingets desisjonskomité og sekretær i Stortingets næringskomité.[3][4] Hansen utgav i 1838 brosjyren Fattigvæsenet paa Landet i Trondhjems Stift, og i 1848 noen skrifter om bøndenes skatter og avgifter til stat og kommune.[3]

Han giftet seg i 1824 med Maren Magdalene Grøn, datter av handelsmann Peder Nielsen Grøn.[3] Deres sønn Cornelius Thomas Rønnow Hansen ble fogd på Sunnmøre, Lauritz Mathias Hansen ble oberstløytnant i artilleriet, og Hans Peter Grøn-Hansen ble overrettssakfører i Drøbak. Datteren Petrine Marie Hansen giftet seg med sogneprest Peder Schjelderup Nissen Arentz på Skogn, så Rasmus Hansen ble morfar til Hans Severin Arentz, professor i skipsmaskinbygging ved NTH.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, 341
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, 342
  3. ^ a b c d Finne-Grønn, S.H. (1928). Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905. Biografiske opplysninger. Bind II, del 2: De embedsmæssig udnævnte prokuratorer 1814–1848. Oslo: Den norske sakførerforening. s. 193–194. 
  4. ^ a b Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 1: Biografier A–K. Kristiania. s. 341–342. 
  5. ^ Næss, Hans Eyvind (red.) (1991). For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591–1991. Oslo: Fabritius. s. 206 og 234. 
  6. ^ Thaulow, Christian (1919). Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1½ aarhundrede. Trondhjem. s. 705.