Ragnar Vold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Artikkelen er om journalisten Ragnar Vold (1906–67), ikke om oversetter og Schibsted-direktør Ragnar Wold (1918-2002), ikke om SF-politikeren Ragnar Wold (født 1921), ikke om Ragnar Wold (født 1931) som kjempet med Tysklandsbrigaden og ikke om Ragnar Vogt.
Ragnar Vold
Født 22. november 1906
Kristiansund
Død 16. juni 1967 (60 år)
Oslo
Barn Karin Beate Vold, Jan Erik Vold
Yrke Politiker, journalist, redaktør
Parti Venstre
Nasjonalitet Norge

Ragnar Vold (født 22. november 1906 i Kristiansund, død 16. juni 1967 i Oslo) var en norsk journalist, forfatter og Venstre-politiker, kjent som sin tids krasseste kritiker av den gryende nazismen og stalinismen fra 1933.[1]

Etter examen artium 1926 oppholdt han seg i Genève og ble i 1929 Dagbladet sin korrespondent derfra. Fra 1934 var han avisens faste utenrikskommentator under Einar Skavlan, og kritiserte masse med Chr. A. R. Christensen, Axel Kielland, Arne Skouen og Johan Borgen. I mangel av annet skrev han artikler som var «impresjonistiske øyeblikksbilder», slik Dagbladet i 2006 viste med utdrag fra «Blant politiske flyktninger i Berlin Nord» der Vold skal besøke noen som har gjemt seg (se sitatboks).[2]

Sitat I susende fart fór automobilen gjennom mørke gater. Min ledsager sa ingen ting. Han hadde klemt hatten dypt ned pannen og trykket seg inn i innerste kroken av vogna. Den villeste redsel skrek ut av ansiktstrekkene hans. Bilen hadde bråstoppet ved et hjørne. Fra sidegata hørtes et vedholdende ul fra en motorsykkel. Den passerte oss i stor fart, det var to SA-folk ...Min ledsager lo en hul. uhyggelig latter. - Vent bare litt, så skal De få se ting som vil få håret til å reise seg på hodet Deres! Endelig bad han schaufføren stanse. Vi befant oss midt i en stupende mørk gate, åpenbart et arbeiderstrøk. Sitat
Ragnar Vold, «Blant politiske flyktninger i Berlin Nord», Dagbladet 10.4.1933[2]

At Tyskland marsjerer, som Vold skrev i 1934, ble latterliggjort av Niels J. Mürer i Aftenposten og Hamsun kalte Vold «Lurven», han hadde harselert med Hans F.K. Günther sin raselære.[3] Året etter utkom «Det nye Tyskland» av Niels J. Mürer som Jan Stian Vold sier skulle forklare det nye Tyskland.[4] Da skrev Knut Hamsun «Hr. Mürer, Det var ret, slik skal vi skrive om det store Tyskland: med Forstaaelse».[5] Ved et tilfeldig møte i trappen etter okkupasjonen i april 1940 innrømmet han at Vold hadde rett,[6]. Til Sommer-OL 1936 ville han ikke sende noen, sa Skouen.[7]

Under den andre verdenskrig var han ettersøkt av Rinnanbanden og unnslapp såvidt fra Mo i Rana der familien satt i skjul hos svigerforeldrene.[8] Så fikk Vold fra 1945 redaktøransvaret for utenriksen. Han hadde ukentlige utenrikskronikker for NRK 1945-55, der Nic. Stang i sin bokkronikk i 1950 mente Volds bok om avisen i Tigerstaden «fikk frem dens åndsradikalisme i de meget unge år», men «kunne kanskje mangle f.eks. kvinnens plass i avisen omkring hundreårsskiftet».[9]

Vold var leder i Studentvenstrelaget, Oslo unge Venstre, Norges Venstrepresselag, Venstres pressekontor, og Privat Liberale Klubb.[10] I 1958 satt han på styret til Norsk Presseforbund i 12 år.[11] Han var far til lyrikeren Jan Erik Vold (født 1939) og forfatteren Karin Beate Vold (født 1945).

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ragnar Vold i Store norske leksikon
  2. ^ a b «Reporteren Ragnar Vold». Dagbladet. 20.11.2006. 
  3. ^ Heming Gujord (14.12.2005). «Sørgelig Heyerdahldebatt». Aftenposten. 
  4. ^ Jan Stian Vold (11.12.2006). «Da Boeggels gratulerte». Aftenposten. 
  5. ^ «Hamsun anbefaler». Nasjonalbiblioteket. 8.12.2009. 
  6. ^ Harald Stanghelle. «En bauta over Ragnar Vold». Aftenposten. 
  7. ^ «Ukens Portrett: Arne Skouen som ingen stopper». Aftenposten. 29.10.1988. 
  8. ^ Sølvi Wærhaug (9.8.1993). «Jan Erik Volds protestskrift». VG. 
  9. ^ Bjørn Rongen (28.1.1950). «Ukens kringkasting». VG. 
  10. ^ «Ragnar Vold 50 år». VG. 22.11.1956. 
  11. ^ «Ragnar Vold død». VG. 19.6.1967. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]