Axel Kielland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Axel Kielland
AxelKielland.jpg
Født14. februar 1907Rediger på Wikidata
StavangerRediger på Wikidata
Død25. november 1963[1][1][2]Rediger på Wikidata (56 år)
OsloRediger på Wikidata
Ektefelle Sonja Mjøen (19321946)[3], Agni Krein (19471963)[3]Rediger på Wikidata
Far Jens Zetlitz KiellandRediger på Wikidata
Mor Anna Gunhilde (Hilda) Holst
Beskjeftigelse Journalist
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Axel Zetlitz Kielland (født 14. februar 1907 i Stavanger, død 25. november 1963) var forfatter og journalist.[4]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Fra 1927 var Kielland ansatt i Dagbladet som journalist. Han var en av avisens klareste og skarpeste penner.

Han utgav 1938 kriminalkomedien Mannen som alle ville myrde, som ble en stor suksess på Det Nye Teater i Oslo. Kielland skrev også skuespillet Tante Annas penger (1940).

Under andre verdenskrig levde han som flyktning i Sverige. Der skrev han skuespillet Hvis et folk vil leve (1943), som handlet om motstandsbevegelsen i Norge. På grunn av dets sterke antityske tendens ble stykket etter to oppførelser forbudt av den svenske regjering, etter at den tyske ambassaden hadde nedlagt protest. Regjeringens inngripen ble voldsomt kritisert, og foranlediget en livlig debatt i Riksdagen.

Mens han var i Sverige under krigen kom også hans to underholdningsromaner Lev farlig og Farlige hvetebrødsdager med emner fra motstandsbevegelsen. Farlige hvetebrødsdager ble fremført hørespill i NRK etter krigen og er blitt utgitt som lydbok i 2007: ISBN 9788242118882

Skuespillet Herren og hans tjenere (1955) ble oppført på Nationaltheatret og også fremført av Radioteatret og senere, i 1959 filmatisert. Stykket var inspirert dels av den svenske Helandersaken, dels av indignasjon over Indremisjonen med dens lære om evige helvetesstraffer.

I 1958 utgav han La oss se på saken, der han gjennomgår og vurderer fem berømte rettssaker fra 1900-tallet. I skuespillet Han som sa nei (1959) er handlingen er henlagt til Suez-krisen 1956, et lidenskapelig innlegg for menneskets rett og plikt til ikke å adlyde en umenneskelig ordre.

Han utga også lystspillet Hennes høyhet min kone, (1962).

Han var sønn av journalisten Jens Zetlitz Kielland (1873–1926) og Anna Gunhilde (Hilda) Holst (1877–1936). Faren var sønn av forfatter Alexander Kielland (1849–1906). Fra 1932 til 1946 var Kielland gift med skuespilleren Sonja Mjøen (1898–1993).

Axel Kielland med sin forhenværende kone Sonja Mjøen (t.v.) og deres datter som med moren reiser med «Oslofjord» fra Oslo til USA den 15. juli 1953. .

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Kolumbus opdager Grønland (1931)
  • Manne som alle ville myrde (1938)
  • Tante Annas penger (1940)
  • Om et folk vill leva: tidsbild från Norge (Utgitt i Sverige 1943)
  • Farlige hvetebrødsdager (1944)
  • Lev farlig (1944)
  • St. Josephs bar (1946 under pseudonymet Arthur Anger)
  • Herren og hans tjenere (1955). Filmatisert 1959.
  • La oss se på saken (1958)
  • Han som sa nei (1959).
  • Hennes Høyhet min kone (1962): Lystspill i 2 akter

Hørespill[5][rediger | rediger kilde]

  • St. Josephs bar (som Arthur Anger) (produsert 1948, produsert 1963, reprise 1964)
  • Herren og hans tjenere (produsert 1957)
  • Han som sa nei (produsert 1961)
  • Farlige hvetebrødsdager (dramatisert kriminalroman) (produsert 1977, reprise 1984 og 1992)
  • Lev farlig (dramatisert kriminalroman) (produsert 1987, reprise 1994)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Store norske leksikon, oppført som Axel Zetlitz Kielland, Store norske leksikon-ID Axel_Zetlitz_Kielland
  2. ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Axel Zetlitz Kielland, Norsk biografisk leksikon ID Axel_Kielland, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b nbl.snl.no, besøkt 18. juni 2019
  4. ^ Arne Bonde, Kielland, Axel i Norsk Bibliografisk Museum.
  5. ^ Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 201

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]