RS «Ole O. Lian»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
RS «Ole O. Lian»
Klasse:  Eldre klasse
Verft:  Lindstøl Skipsbyggeri
Konstruktør:  Bjarne Aas
Byggeår:  1940
Byggepris:  124 314,46 kr
Oppkalt etter:  Ole Olsen Lian.
Finansiering:  LO
Fartøyets egenskaper
Materiale: Eik og teak
Lengde:  19,0 m
Bredde:  5,45 m
Dybde:  3,40 m
Motor:  Volvo Penta TMD121C
Navigasjon og kommunikasjon
Navigasjonsutstyr:  GPS, AIS, radar, elektroniske kart
[1]
Statistikk
Satt inn i tjeneste:  1940
Tatt ut av tjeneste:  1975
Menneskeliv berget:  24
Fartøy berget:  10
Fartøy assistert:  670
Dykkeoppdrag:  11
Syketransport:  141

RS «Ole O. Lian» (RS 52) er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet hos Lindstøl Skipsbyggeri i Risør i 1940. Den var den siste av i alt fjorten skøyter i Bjarne Aas klassen som ble bygd for redningsselskapet. Redningsskøyta ble bygget av midler gitt av LO, og oppkalt etter fagforeningslederen Ole Olsen Lian.

Skøyta er bygget i eik (spanter og hud) og dekk av massiv teak. Første motorinstallasjon 100/140 hk Union semidiesel.

Skøyta har gjennom 35 års tjeneste i Redningsselskapet vært igjennom flere oppgraderinger og ombygninger. Ny motor, GM diesel 220 hk ble installert i 1965. Styrehus har vært byttet to ganger og mastene har etter hvert blitt fjernet. Større ombygging foretatt i 1965, gjorde fartøyet til en ren motorskøyte.

RS «Ole O. Lian» har i årene 1940–75 reddet 24 personer fra «den visse død» og assistert tilsammen 680 fartøyer. Den har blant annet vært stasjonert i Oslofjorden, Langesund, Kilsund, Rasvåg, Tananger, Haugesund og flere steder i Nord-Norge fra Lofoten til Finnmark, samt en periode som sysselmannsbåt på Svalbard.

Skøyta ble i 1975 solgt til distriktshøyskolen i Bodø og tjenestegjorde som forskningsfartøy frem til 1994 under navnet «RAUD». Her fikk den blant annet ombord ny maskin Volvo Penta TAMD121, og hydraulisk utrustning for bl.a bunntråling.

I 1995 overtok nye eiere i Oslo "Raud". Fartøyet ble frem til 2006 benytter i charter i indre Oslofjord med sertifikat for 30 passasjerer og fikk etterhvert også sitt opprinnelige navn tilbake. Fartøyet ble i denne perioden ytterligere oppgradert teknisk med bl.a. moderne navigasjonshjelpemidler som radarer, elektroniske kart og GPS, samt nytt elektrisk anlegg og hovedmotor. Skøyta er i dag i privat eie som veteranfartøy med hjemmehavn i Bergen.