RS «Ole O. Lian»
 | Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| RS «Ole O. Lian» | ||
| Klasse: | Eldre klasse | |
| Verft: | Lindstøl Skipsbyggeri | |
| Konstruktør: | Bjarne Aas | |
| Byggeår: | 1940 | |
| Byggepris: | 124 314,46 kr | |
| Oppkalt etter: | Ole Olsen Lian. | |
| Finansiering: | LO | |
| Fartøyets egenskaper | ||
| Materiale: | Eik og teak | |
| Lengde: | 19,0 m | |
| Bredde: | 5,45 m | |
| Dybde: | 3,40 m | |
| Motor: | Volvo Penta TMD121C | |
| Navigasjon og kommunikasjon | ||
| Navigasjonsutstyr: | GPS, AIS, radar, elektroniske kart | |
| Statistikk | ||
| Satt inn i tjeneste: | 1940 | |
| Tatt ut av tjeneste: | 1975 | |
| Menneskeliv berget: | 24 | |
| Fartøy berget: | 10 | |
| Fartøy assistert: | 670 | |
| Dykkeoppdrag: | 11 | |
| Syketransport: | 141 | |
RS «Ole O. Lian» (RS 52) er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet hos Lindstøl Skipsbyggeri i Risør i 1940. Den var den siste av i alt fjorten skøyter i Bjarne Aas klassen som ble bygd for redningsselskapet. Redningsskøyta ble bygget av midler gitt av LO, og oppkalt etter fagforeningslederen Ole Olsen Lian.
Skøyta er bygget i eik (spanter og hud) og dekk av massiv teak. Første motorinstallasjon 100/140 hk Union semidiesel.
Skøyta har gjennom 35 års tjeneste i Redningsselskapet vært igjennom flere oppgraderinger og ombygninger. Ny motor, GM diesel 220 hk ble installert i 1965. Styrehus har vært byttet to ganger og mastene har etter hvert blitt fjernet. Større ombygging foretatt i 1965, gjorde fartøyet til en ren motorskøyte.
RS «Ole O. Lian» har i årene 1940–75 reddet 24 personer fra «den visse død» og assistert tilsammen 680 fartøyer. Den har blant annet vært stasjonert i Oslofjorden, Langesund, Kilsund, Rasvåg, Tananger, Haugesund og flere steder i Nord-Norge fra Lofoten til Finnmark, samt en periode som sysselmannsbåt på Svalbard.
Skøyta ble i 1975 solgt til distriktshøyskolen i Bodø og tjenestegjorde som forskningsfartøy frem til 1994 under navnet «RAUD». Her fikk den blant annet ombord ny maskin Volvo Penta TAMD121, og hydraulisk utrustning for bl.a bunntråling.
I 1995 overtok nye eiere i Oslo "Raud". Fartøyet ble frem til 2006 benytter i charter i indre Oslofjord med sertifikat for 30 passasjerer og fikk etterhvert også sitt opprinnelige navn tilbake. Fartøyet ble i denne perioden ytterligere oppgradert teknisk med bl.a. moderne navigasjonshjelpemidler som radarer, elektroniske kart og GPS, samt nytt elektrisk anlegg og hovedmotor. Skøyta er i dag i privat eie som veteranfartøy med hjemmehavn i Bergen.
