Råner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Råning»)
«Råne» omdirigeres hit. For hanndyr av svin, se svinefamilien.
To rånere ved Power Big Meet 2005.
Rånere 2005 med en Plymouth Fury fra 1963/1964.

Råner er en person som «har biler og formålsløs bilkjøring som fritidsinteresse».[1] Vedkommende tilhører en motor- og bilbasert subkultur der interessen ligger heller i gleden av kjøring og endring av motordrevne kjøretøy heller enn fremkomstmiddelet. Rånerne er ofte unge, og festen rundt kjøringen kan være minst like avgjørende som interessen for motorkjøretøy. Råning blir ofte tiltenkt bygder og mindre tettsteder, men avhengig av definisjon kan også råning observeres i de fleste byer. Typiske gjøremål kan være å kjøre, helt eller delvis samlet mellom to eller flere samlingssteder, kjøre gjentatte ganger gjennom et område, ofte en bykjerne, sentrum eller bygdesentrum, eller kjøring rundt på samlingsstedet.

Betegnelsen råner er avledet av ordet råne, en hanngris. Rånemiljø eller rånekultur brukes også om disse sammenkomstene og begrepet brukes også som verb (råning).

I Norge er flere tettsteder kjent for fremtredende rånerkultur. Ifølge NRK-journalist Webjørn S. Espeland er Ørsta en rånermetropol tett fulgt av «Bø, Notodden, Halden, Verdal, Jessheim og Årnes [som] er alle berykta for sine rånemiljø».[2]

Avgrensning[rediger | rediger kilde]

Råner er ikke presist definert. Noen ganger brukes det nedsettende, da rånerkulturen av enkelte er ansett å være lavkultur. I Sverige kalles rånere for blöjraggare («bleieraggere») som en nedsettende betegnelse på de som ikke er «sanne» raggare. Forskjellen er angivelig bruken av midler på utstyr og kjøretøy der raggare kjører dyrere biler, gjerne amerikanske «amcars», mens rånere benytter eldre, billigere biler.[3][trenger referanse] Rånere er dog også kalt en europeisk utgave av raggarne, dette fordi de tilsynelatende har enkelte fellestrekk når det gjelder bilisme.[4] «Loding» er et begrep som ofte betyr det samme som råning. Betydningen kan likevel ligge noe nærmere det engelske cruising, altså å kjøre bare for kjøringens egen del. Loding forbindes dermed i mindre grad med å sosialisere med andre bilister ved veikroer og lignende, og mindre om å vise frem bilen sin, men mer om å kjøre tur uten å ha et fastsatt mål.[trenger referanse] Loding og råning er likevel begreper som brukes om hverandre, og skillelinjene mellom betydningene er vage og skiftende.

I deler av Nord-Norge brukes verbet «lode» konsekvent i stedet for «råne». Følgelig heter det også «lodestripe» og ikke «rånestripe» i disse områdene.

Rånerne - eller de som andre kaller rånere - har ulike syn på hvem som faktisk er rånere. Petter Hagen fra Steinkjer sa til NRK at «han definerer en ekte råner som en som respekterer og tar vare på bilen sin».[5] En annen har sagt han foretrekker å kalle seg bilentusiast.[6].

Aktiviteter[rediger | rediger kilde]

Rånerbilen er som regel modifisert med alt fra fartstriper og terninger og Wunderbaum hengende under speilet til tunge musikkanlegg, blanke felger og store spoilere. En typisk rånebil har gjerne et svært eksosanlegg, basskasse, sota ruter, hvite eller sota blinklys, er senket, og har brede felger. Mange har gjerne også dekaler i rutene og noen representerer også bilgrupper som sammen deltar på biltreff og kjører rundt i det lokale området. Populære merker er Volvo, Mercedes, BMW, Ford og Opel. Bakhjulsdrift er av de fleste rånere ansett som best, ettersom det muliggjør spinning (også kalt burning, spoling, kasting eller sladding).[7] Biler er særlig godt egnet til råning, men også andre kjøretøy brukes til råning. Motorsykler, trimmede mopeder, sykler og traktorer benyttes også, de to sistnevnte forholdsvis sjelden.[8] Også snøscooter er brukt til råning[9]. I 1905 lot jernbane- og trikkemagnaten Henry E. Huntington St.Louis Car Company bygge en elektrisk motorvogn som han brukte til det vi i dag antagelig ville kalle å råne på sitt eget sporveissystem Pacific Electric. Vognen oppnådde en hastighet på nærmere 160 km/t og tilbakela strekningen Los Angeles – Long Beach (32 km) på et kvarter; den gikk også som trikk gjennom bygatene.[10]

Særlig i USA holdes konkurranser i «dB drag racing», en spesiell form for bilsport hvor den mest lydsterke vinner. Verdensrekorden er på over 180 dB – det vil si en lydeffekt som fra 100 mill. vinkelslipere eller motorsager på 1 m hold.[11] Eieren av lydanlegget må utløse lyden på trygg avstand; sitter han i bilen, er lyden så voldsom at han blir drept øyeblikkelig. For øvrig kan støynivået også ved vanlig dragracing komme opp i 171 dB.[11]

Vitenskap[rediger | rediger kilde]

Av vitenskapelig arbeid som har belyst fenomenet råning kan man nevne masteroppgavene til Tor Egil Andersen fra 2009,[12] og Hege Iren Lundbye fra 2005. Lundbyes verk er noe av det første som har blitt vitenskapelig publisert om råning i Norge. Oppgaven ble nominert til prisen for fremragende kvinne- og kjønnsforskning av en høyeregradsstudent ved UiO i 2005.[13] Begge oppgavene undersøker hvordan rånemiljøet kan stå i opposisjon til andre samfunnsaktører, da spesielt politiet, media og andre ungdomsgrupper. Lundbyes Stars of the Cars tar utgangspunkt i et kjønnsperspektiv, for å forklare hvorvidt råning er et maskulint og mannsdominert ungdomsfelt. Andersen sin oppgave har som hensikt å forklare hvordan rånemiljøet kan være en hensiktsmessig og trygg sosial plattform for enkeltindivid som ikke passer inn i andre mer sosialt akseptable aktiviteter. Derav tittelen oppgavetittelen: «Råning - En meningsfylt vei fra ung til voksen».

Populærkultur[rediger | rediger kilde]

TV 2 Zebra sendte 19. april 2017 første episode av TV-serien Wunderland. Serien handler om livene til fem bilinteresserte menn fra Kongsvinger, Skjåk og Halden. Wunderland hadde totalt 160 000 seere, og sommeren 2017 ble det klart at sesong 2 var under innspilling.[14]

Filmer som handler om subkulturer med motorisert ferdsel som felles interesse er Easy Rider og The Wild One.

Innen musikk synger hiphop-duoen Side Brok om livet på bygda, og hvordan bilen har en sentral plass i livsførselen i Hovdebygda og Ørsta. Dette kommer spesielt frem i gjennombruddslåta «1, 2, 3, fyre», fra albumet Høge brelle, fra 2004.

Den norske dramaserien Rådebank, om rånemiljøet i Bø i Telemark, hadde premiere på NRK i mars 2020. Foreløpig har det kommet tre sesonger. Sesong tre hadde premiere i januar 2022.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «råner». ordbokene.no (norsk). Bokmålsordboka. Arkivert fra originalen 18. mars 2022. Besøkt 18. mars 2022. «person som har biler og formålsløs bilkjøring som fritidsinteresse» 
  2. ^ «I denne bygda har rånarane og folket vore i konflikt i snart 50 år». NRK P3 (norsk). 28. mars 2020. Besøkt 28. mars 2020. 
  3. ^ Bilpolitisk Program 2011–2012[død lenke], Car Club of Norway februar 2012
  4. ^ «Er vi rånere??», diskusjonsforum Bimmers.no
  5. ^ «Rånere vil rydde i egne rekker», NRK Trøndelag 8. august 2011
  6. ^ «Vi er bilentusiaster, ikke rånere», NRK Rogaland 21. oktober 2014
  7. ^ Dahl, Willy (29. oktober 2009): «De rikeste er verst», Aftenposten kronikk
  8. ^ «Rånerjente med eget magasin», Østlandets blad 20. juli 2007
  9. ^ «Her er politiet på scooterjakt», Aftenposten 3. april 2014
  10. ^ Middleton, William D.: The interurban era, Kalmbach Publishing Co, s. 60
  11. ^ a b «Noise Pollution - Noise And Our Hearing», Science Encyclopedia
  12. ^ «Råning - en meningsfull vei fra ung til voksen» (PDF). 
  13. ^ «Pris for oppgave om selvskading». 
  14. ^ «Nå blir det mer "Wunderland" på TV 2». 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Råner&oldid=24378841»