Easy Rider

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Easy Rider
Generell informasjon
SjangerRoad movie / Drama
Prod.landAmerikansk
Utgivelsesår1969
Lengde1 t. 34 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegissørDennis Hopper
ManusforfatterPeter Fonda
Dennis Hopper
Terry Southern
ProdusentPeter Fonda
William Haywood
Bert Schneider
KomponistRoger McGuinn
SjeffotografLászló Kovács
KlipperDonn Cambern
Foran kamera
Hovedrolle(r)Peter Fonda
Dennis Hopper
Annen informasjon
FilmselskapColumbia Pictures
Premiere(r)14. juli 1969 (USA)
BudsjettUSD 340 000-400 000
Eksterne lenker

Easy Rider er en amerikansk dramafilm og road movie fra 1969 med Dennis Hopper og Peter Fonda i hovedrollen. Filmen handler om to menn, Wyatt (Peter Fonda) og Billy (Dennis Hopper) som drar av sted på motorsykkel tvers igjennom USA i håp om å finne det "egentlige Amerika". Filmen beskriver hippie-idealene og den amerikanske motkulturen på 1960-tallet.

Tittelen er et slangutrykk med flere betydninger, selv hevder filmens produsent Dennis Hopper at tittelen henspiller på en mann som lever av en prostituert (men som ikke er hennes hallik). Tittelen kan hentyde på at hovedpersonene realiserer sin drøm gjennom smugling og omsetning av kokain.

Replica av Wyatts (Peter Fonda) Harley-Davidson-motorsykkel som senere er blitt omtalt som «Easy Rider-sykkel»

Wyatt og Billy reiser til Mexico og kjøper et parti kokain som de tar med til Los Angeles som selges videre til en mystisk mellommann i eksklusive pop-klær og kjørende i en Rolls-Royce, spilt i en cameo-rolle av Phil Spector. Det spesielle ved denne scenen er at det ikke utveksles en eneste replikk, da møtet er i en øredøvende flystøy i ved enden av rullebanen til Los Angeles internasjonale lufthavn.

De to vennene stapper det anseelige pengebeløpet i kontanter ned i et plastrør i bensintanken som er lakket som det amerikanske flagget på den ene Harley-Davidson-syklene og de begir seg på en begivenhetsrik reise i retning av Mardi Gras-karnevalet i New Orleans.

Wyatt, med navn som spiller på ville vesten-sheriffen Wyatt Earp, er kledd i en lærjakke med det amerikanske flagget over skuldrene, og kaller seg Captain America.

Billy, med navn som spiller på Billy the Kid, eller kanskje Wild Bill Hickok, er kledd indiansk-inspirerte skinnklær og en bredbremmet hatt. Slik spiller de på amerikansk tradisjon og historie, men blir allikevel av mange i omgivelsene oppfattet som radikale og truende.

Filmen var en trendsetter, både med hensyn til road movie-sjangeren og bruken av musikk som et eget element i filmen. Noe av det som kjennetegner filmen er samspillet mellom musikk, naturskildringene og de ulike mennesketypene og miljøene hovedpersonene møter gjennom handlingen, som framstår som en hyldest til Amerika på godt og vondt.

Filmen har vunnet en rekke priser, blant annet åpningsprisen «Prix de la premiere oeuvre» på Filmfestivalen i Cannes i 1969. Den ble også nominert til Oscar for beste mannlige birolle (Jack Nicholson) og for beste originalmanus.

Filmen er valgt ut for særlig bevaring i det amerikanske filminstitutts filmregister.

Sammen med Bonnie and Clyde bidro Easy Rider til en artistisk fornyelse i Hollywood1960- og 1970-tallet med lavbudsjettfilmer som ga rom for større kunstnerisk frihet. I tillegg ble den som lavbudsjettfilmene en stor hit, filmen kostet rundt USD 400 000 å lage, men har senere hatt en inntjening på rundt USD 17 millioner. Filmen ble i sin helhet filmet ute på location (ikke i studio) i løpet av en 12- ukers reise fra Los Angeles til New Orleans.

Musikken er ved The Byrds' Roger McGuinn. Filmen var blant de første som brukte en blanding av egen musikk og allerede etablert og publisert musikk. Særlig Steppenwolfs Born to Be Wild ble en internasjonal megahit som følge av filmen.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Peter Fonda's American Flag Patch, flagget som var sydd på ryggen til Peter Fondas jakke ble i 2007 solgt på auksjon for $ 89 625
  1. The Pusher (Steppenwolf) (5:50)
  2. Born to Be Wild (Steppenwolf) (3:38)
  3. The Weight (The Band) (4:33)
  4. Wasn't Born to Follow (The Byrds) (2:08)
  5. If You Want to be a Bird (Holy Modal Rounders) (2:37)
  6. Don't Bogart Me (Fraternity of Man) (3:06)
  7. If Six Was Nine (The Jimi Hendrix Experience) (5:34)
  8. Kyrie Eleison Mardi Gras (The Electric Prunes) (4:02)
  9. It's Alright Ma (I'm Only Bleeding) (Roger McGuinn) (3:42)
  10. Ballad of Easy Rider (Roger McGuinn) (2:15)

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]