Støyforurensning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Dette er en artikkel om støy som lyd. For andre typer støy se Støy (andre betydninger)

Støy eller støyforurensning er uønsket og ofte også helseskadelig lyd. I Norge er veitrafikken den dominerende kilde for støyforurensning.[1] 1,4 mill. nordmenn er utsatt for veitrafikkstøy over 55 dBA (desibel-A), målt som et gjennomsnitt over døgnet, og målt ved ytterveggen. I Oslo er halvparten av innbyggerne utsatt for et slikt – og til dels betydelig høyere – støynivå. Et støykart over Oslo[2] viser at enkelte bolighus langs E18 vestover faktisk utsettes for et gjennomsnittlig støynivå på over 80 dBA. En økning på 10 dB tilsvarer en tidobling av lydenergien, og en økning på 20 dB tilsvarer en hundredobling (dB-skalaen er logaritmisk), så fysisk tilsvarer 80 dBA ca. 300 ganger så mye støy som 55 dBA. Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse viser at 5 % av befolkningen har søvnproblemer pga. støy.

Målt etter støyplageindeksen (SPI) stod ifølge Statistisk sentralbyrå veitrafikkstøy for 79 % av støyplagene i 2007. Fly stod for 4 %, jernbane 4 %, industri 4 %, annen næring 3 %, andre kilder 6 %. Støyplageindeksen tar utgangspunkt i både de som er lite plaget, delvis plaget og sterkt plaget av støy og definerer ut fra dette en gjennomsnittlig plagegrad for ulike støykilder. Indeksen tar hensyn til ulikheter i støynivåer, måleenheter og støykildenes egenskaper.

Helseskader[rediger | rediger kilde]

Støyforurensning er ofte svært helseskadelig. Støy kan føre til eller bidra til bl.a. stress, konsentrasjonsvanskeligheter og hjerte-/karsykdommer. Ifølge EUs miljøbyrå (EEB) får hvert år 245 000 EU-borgere hjerte- og karsykdommer som er fremkalt av veitrafikkstøy. Hvis forholdene er de samme i Norge, tilsvarer dette over 2000 nordmenn.

Sterk støy kan gi hørselsskader[rediger | rediger kilde]

Sterk støy kan medføre hørselsskader som hørselstap og/eller tinnitus(øresus). Iflg. HMS-magasinet får 2000 mennesker i Norge årlig hørselsskader på jobb. Bl.a. barnehageansatte og kundebehandlere i såkalte callsentre fremheves som særlig utsatt. Ifølge Legehåndboka har imidlertid enkelte studier vist forekomst av sensorineuralt hørselstap på over 40 % blant ansatte i diskotek mot 10% i referansegruppen.[3]

Lover, regler og forskrifter mot støy[rediger | rediger kilde]

Både i Norge og på EU-nivå (som Norge er forpliktet til å følge pga. EØS-avtalen) finnes lover, regler, forskrifter og retningslinjer som skal beskytte mot helseskadelig støy[4][5][6]. Når mange likevel plages av støy, skyldes det bl.a. at

  • Folks toleranse for støy er svært forskjellig, og grenseverdiene er satt så høyt at mange likevel kan sjeneres av støy: «Retningslinjene angir grenser hvor inntil 10 % av befolkningen fremdeles vil kunne være sterkt plaget av støy.» (Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanleggingen)[7].
  • Lovene og reglene ikke håndheves, delvis (men ikke bare) fordi de støyplagede ikke kjenner sine rettigheter (f.eks. utenlandske bygningsarbeidere eller personale på skjenkesteder som ikke kan norsk).[8]
  • Kommunestyrene ofte gir dispensasjoner for støyende virksomhet[9]
  • De støymålingene og -beregningene som reglene og håndhevingen av dem bygger på, kan være omtrentlige og ufullstendinge. F.eks. er støykartet for Oslo ennå pr. 2012 basert på beregninger ut fra trafikken i 2006[10].
  • Retningslinjer og veiledninger er normalt ikke juridisk bindende[11], eller gjelder bare for f.eks. bebyggelse fra 2005 og nyere.[12]

Nærmere om støyplageindeksen, SPI[rediger | rediger kilde]

SPI er et mål for omfanget av støyplager fra en støykilde, f.eks. en motorvei, jernbane eller flyplass. Den beregnes ut fra forventet plagegrad ved et gitt støynivå. Plagegraden er beregnet etter omfattende spørreundersøkelser av hvorvidt og evt. hvor mye folk plages av støyen fra disse støykildene – for så å omregnes til prosenter mellom 0 og 100, henholdsvis ingen og maksimal plagegrad.

SPI = gjennomsnittlig plagegrad x antall støyplagede[13]

Plagegraden øker med støynivået, men varierer også noe med støykilden. Således er støy fra veitrafikk beregnet å gi samme plagegrad som 3 dBA kraftigere støy fra jernbane og 3 dBA svakere støy fra flytrafikk. Som mål for støynivå brukes da et veiet gjennomsnitt (Lden av Day Evening Night), hvor støy om kvelden (kl. 19–23) og natten (kl. 23–07) tillegges henholdsvis 5 og 10 dBA ekstra. [14]
       Dette gjenspeiler seg i mye av det norske støyregelverket, f.eks. Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442). De høyeste anbefalte grenseverdiene (dvs. nedre grense for gul støysone) er således 55 dBA Lden for veitrafikkstøy, 58 dBA Lden for jernbanestøy og 52 dBA Lden for flystøy.[15]

Støy på arbeidsplassen[rediger | rediger kilde]

Forskrift om tiltaks- og grenseverdier [16] skal beskytte arbeidstagerne mot helseskadelig støy. Bl.a. er hørselvern påbudt ved 85 dBA og mer, målt som gjennomsnitt over 8 timer. Ved fire timers eksponering tillates dobbelt så sterk støy, dvs. 88 dBA.
       Som så ofte ellers blir heller ikke denne forskriften alltid fulgt. En undersøkelse i regi av Arbeidstilsynet ved 640 bedrifter (innen bl.a. bygg og anlegg, næringsmiddelindustrien, barnehager og telefonsalg) viste følgende: 38 % hadde ikke gjennomført støymålinger, 43 % hadde ingen planer om å redusere støyen, og 63 % fikk pålegg om tilsammen 1098 forhold.[17]

Betydelig fremgang på mange arbeidsplasser[rediger | rediger kilde]

På mange arbeidsplasser har fremgangen vært betydelig, bl.a. fordi støyende maskiner og motor er blitt erstattet med mindre støyende. F.eks. er støynivået i førerkabinen til NSBs El. 18 ved samme hastighet opptil 10-15 dBA lavere enn i det eldre El. 14, som igjen var mindre støyende enn forgjengerne. Den sterkeste togstøyen i dag, både for lokførere og for omgivelsene, er tyfonen som brukes ved planoverganger. Denne støyplagen forsvinner etter hvert som planovergangene blir nedlagt.[18].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå 2009: "Støyeksponering og støyplage i Norge, 1999-2007"
  2. ^ http://www.miljo.oslo.kommune.no/getfile.php/Milj%C3%B8portalen%20%28PMJ%29/Internett%20%28PMJ%29/Bilder/St%C3%B8y/Sumstoy_d%C3%B8gn_vei_bane.pdf
  3. ^ Legehåndboka
  4. ^ http://www.stoyforeningen.no/Fakta/Lover-og-forskrifter
  5. ^ http://www.stoyforeningen.no/Fakta/Direktiver
  6. ^ http://www.stoyforeningen.no/Fakta/Retningslinjer-og-veiledere
  7. ^ T-1442, Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanleggingen; http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/lover_regler/retningslinjer/2005/t-1442-stoy-i-arealplanlegging.html?id=278741
  8. ^ Støy i utelivsbransjen. Støymåler'n nr. 4-2010, s. 15-16.
  9. ^ F.eks. www.stoyforeningen.no/node/1114.
  10. ^ http://www.miljo.oslo.kommune.no/stoy/kart/
  11. ^ http://www.stoyforeningen.no/Fakta/Retningslinjer-og-veiledere
  12. ^ T-1442, Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegginge; http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/lover_regler/retningslinjer/2005/t-1442-stoy-i-arealplanlegging.html?id=278741
  13. ^ http://www.miljostatus.no/tema/stoy/lyd-og-stoy/stoyplageindeks/
  14. ^ http://www.miljostatus.no/tema/stoy/lyd-og-stoy/stoyplageindeks/
  15. ^ http://www.regjeringen.no/pages/37952459/T-1442_2012.pdf
  16. ^ https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1358
  17. ^ Jan Arhaug: Forskrift om støy på arbeidsplassen. Støymåler'n nr. 4-2008.
  18. ^ Pål Jensen: NSB som arbeidsplass. Støydemper'n 4/2011, s. 13-15

Se også[rediger | rediger kilde]