Ptolemeerdynastiet
Ptolemeerdynastiet (gresk: Πτολεμαῖοι, også kjent som lagidene (gresk:Λαγίδαι), etter Ptolemaios I Soters far Lagos) var en gresk[1][2][3][4] kongelig slekt som regjerte over det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken. Deres styre varte i 275 år, fra 305 til 30 f.Kr. De utgjorde det 32. og siste dynasti i oldtidens Egypt.
Ptolemaios, en av Aleksander den stores generaler, ble utnevnt til satraper (guvernører) i oldtidens Egypt etter Aleksanders død i 323 f.Kr. I 305 f.Kr. utropte han seg selv til konge, senere fikk han epitetet som «Soter» («frelser»/«befrier»). Egypterne aksepterte snart ptolemeerne som etterfølgere av faraoene av det uavhengige Egypt. Ptolemaios' familie hersket over Egypt i nær 275 år inntil den romerske erobringen i 30 f.Kr.
Alle mannlige herskere i dynastiet tok navnet Ptolemaios, enten ved fødselen om de var de utsett til å arve tronen eller tok det kongelige navnet ved tiltredelse. Grunnet de likelydende navnene er det tidvis vanskelig å skille fra hverandre de ulike figurene. De ptolemeiske dronningene, noen av dem sine ektemenns søstre, het vanligvis Kleopatra, Arsinoe eller Berenike. Den mest kjente i ptolemeerdynastiet var dronning Kleopatra VII, berømt for sin rolle i de politiske stridene mellom Julius Cæsar og Pompeius, og senere mellom Gaius Octavius (Augustus) og Marcus Antonius. Kleopatras død og Romerrikets erobring av Egypt markerte slutten for ptolemeisk styre i Egypt.
Ptolemeerherskere og livsledsagere
[rediger | rediger kilde]
Flere av kongene delte makten med sine koner, som ofte var deres søstre. Flere dronninger utøvde herskerautoritet, men den mest berømte og suksessrike var Kleopatra VII (51–30 f.Kr.), med hennes to brødre og hennes sønn som minimale medherskere. Flere systemer eksisterer for å nummerere de senere herskerne, den som brukes her er den mest utbredte blant dagens historikere.
-
Ptolemaios I Soter, grunnlegger av ptolemeerdynastiet -
Ptolemaios II -
Ptolemaios III -
Ptolemaios IV -
Ptolemaios V -
Ptolemaios VI -
Kleopatra II (right) -
Ptolemaios VIII -
Ptolemaios IX -
Ptolemaios X -
Ptolemaios XI -
Ptolemaios XII -
Ptolemaios XIII -
Ptolemaios XIV -
Kleopatra VII -
Ptolemaios XV, vanligvis kalt Cæsarion.
_-_2009.jpg)
Forenklet familietre for ptolemeerne
[rediger | rediger kilde]Enkelte av familieforbindelsene vist i slektstreet under er diskutabelt.
Andre medlemmer av ptolemeerdynastiet
[rediger | rediger kilde]- Ptolemaios Keraunos (død 279 f.Kr.) – eldste sønn av Ptolemaios I Soter. Ble til sist konge av Makedonia
- Ptolemaios Apion (død 96 f.Kr.) – sønn av Ptolemaios VIII Fyskon. Ble til sist konge av Kyrenaika.
- Ptolemaios av Kypros (død 58 f.Kr.) – illegitim sønn av Ptolemaios IX Lathyros og bror av Ptolemaios XII Auletes. Ble konge av Kypros fram til sin død.
- Ptolemaios Filadelfos (født 36 f.Kr. – ukjent død) – sønn av Marcus Antonius og Kleaopatra
- Ptolemaios av Mauretania (død 40 e.Kr.) – sønn av Juba II av Mauretania og Kleopatra Selene II, datter av Kleopatra VII og Marcus Antonius. Ble konge av Mauretania etter sin far Juba II.
Medisinsk analyse
[rediger | rediger kilde]Samtidige har beskrevet et antall medlemmer av ptolemeerdynastiet som meget feite mens skulpturer og mynter avslører portretter som har framtredende øyne og oppsvulme nakker. Den kjente Graves' sykdom (en autoimmun sykdom som påvirker vanligvis skjoldbruskkjertelen, får den til å vokse til det dobbelte av opprinnelig størrelse) kan forklare oppsvulmete nakker og utstående øyne (eksoftalmus), skjønt dette er usannsynlig å ha skjedde i nærvær av sykelig fedme.
I lys av det har framtredende i slekten, kanskje grunnet hyppig inngifte, er det sannsynlig at medlemmene av denne slekten led av fra flerorganisk fibrøs forhold slik som Erdheim–Chesters sykdom, en sjelden sykdom karakterisert av unormal forøkelse av en særskilt type hvite blodceller eller multifokal fibrosklerose hvor skjoldkjertebetennelse, fedme og øyeproptosis kan ha skjedd samtidig.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Jones, Prudence J. (2006): Cleopatra: A Sourcebook (Oklahoma Series in Classical Culture), side 14: «They were members of the Ptolemaic dynasty of Macedonian Greeks, who ruled Egypt after the death of its conqueror, Alexander the Great.»
- ^ Pomeroy, Sarah B. (1990): Women in Hellenistic Egypt: From Alexander to Cleopatra, side 16: «while Ptolemaic Egypt was a monarchy with a Greek ruling class.»
- ^ Redford, Donald B. (red.) (2000): Oxford Encyclopedia of Ancient Egypt: «Cleopatra VII was born to Ptolemy XII Auletes (80–57 BCE, ruled 55–51 BCE) and Cleopatra, both parents being Macedonian Greeks.»
- ^ Bard, Kathryn (1999): Encyclopedia of the Archaeology of Ancient Egypt, side 488: «Ptolemaic kings were still crowned at Memphis and the city was popularly regarded as the Egyptian rival to Alexandria, founded by the Macedonian Greeks», side 687: «During the Ptolemaic period, when Egypt was governed by rulers of Greek descent...»
- ^ Ashrafian, Hutan (2005): «Familial proptosis and obesity in the Ptolemies» i: J. R. Soc. Med. 98 (2), s. 85–86.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Lampela, A. (1998): Rome and the Ptolemies of Egypt. The development of their political relations 273-80 B.C., Helsinki.
- Manning, J. G. (2009): The Last Pharaohs: Egypt Under the Ptolemies, 305-30 BC, Princeton.
- Stephens, Susan (2002): Seeing Double. Intercultural Poetics in Ptolemaic Alexandri, Berkeley.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Ptolemaic Dynasty Arkivert 14. mai 2011 hos Wayback Machine. ved Jona Lendering