16. egyptiske dynasti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Artikkelen inngår i serien om

Oldtidens Egypt

Egypt-statue.jpg
Egyptisk kronologi
Liste over faraoer
Førdynastisk tid
Protodynastisk tid
Tidlig dynastisk tid
1. egyptiske dynasti

2. egyptiske dynasti

Det gamle rike
3. egyptiske dynasti

4. egyptiske dynasti

5. egyptiske dynasti

6. egyptiske dynasti

Første mellomepoke
7. egyptiske dynasti

8. egyptiske dynasti

9. egyptiske dynasti

10. egyptiske dynasti

11. egyptiske dynasti
(Kun i Teben)

Mellomriket
11. egyptiske dynasti
(Hele Egypt)

12. egyptiske dynasti

13. egyptiske dynasti

14. egyptiske dynasti

Andre mellomepoke
15. egyptiske dynasti

16. egyptiske dynasti

17. egyptiske dynasti

Det nye rike
18. egyptiske dynasti

19. egyptiske dynasti

20. egyptiske dynasti

Tredje mellomepoke
21. egyptiske dynasti

22. egyptiske dynasti

23. egyptiske dynasti

24. egyptiske dynasti

25. egyptiske dynasti

Senepoken
26. egyptiske dynasti

27. egyptiske dynasti (persisk)

28. egyptiske dynasti

29. egyptiske dynasti

30. egyptiske dynasti

31. egyptiske dynasti(persisk)

Gresk-romersk Egypt
Ptolemeerne

Romersk Egypt

16. egyptiske dynasti var en herskerslekt som styrte regionen Teben i Øvre Egypt[1] i rundt 70 år.[2]

Dette dynastiet, sammen med femtende og syttende dynastier, er ofte kombinert under gruppebetegnelsen andre mellomepoke (ca. 1650-1580 f.Kr.), en periode hvor oldtidens Egypt ble delt mellom Øvre og Nedre Egypt (henholdsvis den sørlige og nordlige delen av landet) hvor det var ulike faraoer som styrte i Teben og hyksoskongene i det femtende dynasti som styrte fra Avaris.

Identifikasjon[rediger | rediger kilde]

Teben vist ved Luxortempelet var hovedstad for mange av faraoene i sekstende dynasti.

Av de to versjonene av Manethos Aegyptiaca, er sekstende dynasti beskrevet av den mer troverdige[3] Africanus (støttet av Syncellus)[4] som «sauegjeterkongene» (det vil si hyksos-kongene), men av Eusebius som konger i Teben.[3]

Ryholt (1997), fulgt av Bourriau (2003), i rekonstruksjonen av Turinopapyrosen, tolket en liste av konger basert i Teben som utgjør Manethos sekstende dynasti, skjønt dette er en av Ryholts «mest omdiskuterte og mest langtrekkende» konklusjoner.[3] Av denne grunn har andre forskere ikke fulgt Ryholt og ser kun «utilstrekkelige» bevis for tolkningen av sekstende dynasti som basert i Teben.[5]

Historie[rediger | rediger kilde]

Den vedvarende krigen mot femtende dynasti dominerte det kortvarige sekstende dynasti. Hærene til femtende dynasti erobret by etter by fra deres sørlige fiender, vant gradvis mer og mer av områdene til sekstende dynasti inntil de til sist erobret selve Teben. I sin undersøkelse av andre mellomepoke har Kim Ryholt foreslått at Dedumose I søkte om en fredsavtale i de siste årene av dynastiet,[2] men en av hans forgjengere, Nebiryraw I, kan ha vært mer suksessfull og synes å ha hatt en periode med fred i sin tid.[2]

Sult, som hadde plaget Øvre Egypt i løpet av trettende dynasti og fjortende dynasti, men det forverret også situasjonen for sekstende dynasti, særlig for tiden under og etter styret til farao Neferhotep III.[2]

Faraoer[rediger | rediger kilde]

Fra Ryholts rekonstruksjon av Turinopapyrusen kan 15 konger nå bli navngitt, fem av dem opptrer i samtidige kilder.[1] Mens de fleste av herskerne var sannsynlig basert i Teben, kan en del ha vært lokale herskere fra andre betydningsfulle byer i Øvre Egypt, blant annet Abydos, El Kab og Edfu.[1] Ved styret til Nebiriau I, ble det riket som ble kontrollert av sekstende dynasti, strakte seg minst så langt nord som Hu og sør til Edfu.[2][6] Ikke listet i Turinopapyrusen (etter Ryholt) er Wepwawetemsaf, som etterlot en stele i Abydos og var antagelig en lokal konge i Abydos-dynastiet.[1]

Ryholt har gitt liste av konger fra den sekstende dynasti som vist i tabellen nedenfor.[7] Andre, som Helck, Vandersleyen, Bennett kombinerer en del av disse herskerne med en del av disse herskerne fra syttende dynasti. De anslåtte datoene kommer fra Bennetts publikasjon.[8]

Faraoer i sekstende dynasti (Ryholt)
Navn Horusnavn Styre Dronning
Navn tapt
Djehuti Sekhemre-sementawi ca. 1649 f.Kr. Mentuhotep
Sobekhotep VIII Sekhemre-seusertawi ca. 1645 f.Kr.
Neferhotep III Sekhemre-seankhtawi ca. 1629 f.Kr.
Mentuhotepi Seankhenre ca. 1628 f.Kr.
Nebiryraw I Sewadjenre ca. 1627 f.Kr.
Nebiriau II Neferkare ? ca. 1601 f.Kr.
Semenre ca. 1601 f.Kr.
Bebi-Ankh Seuserenre ca. 1600 f.Kr.
Shedwast Sekhemre ca. 1588 f.Kr.
Fem konger tapt i et hull i Turinopapyrusen
Konger hvis posisjon er usikker:[9]
Dedumose I Djedhetepre
Dedumose II Djedneferre
Montemsaf Djedankhre
Mentuhotep VI Merankhre Sitmut ?
Senusret IV Seneferibre

Egyptologen Wolfgang Helck har imidlertid gitt en annen liste over herskere for sekstende dynasti:[10]

Sekstende dynasti (Helck)
Navn Horusnavn Kommentarer Dronning
Anat-her
User-Anat
Semqen
Bebi-Ankh Seuserenre
Pepi III Sneferankh-re
Nebmaatre
Nikare
Meribre
Nubankhre
Ahotepre
Anetjerre
Kha-userre
Saket
Wadjet
Qar
Yakbaam
Amu
Nia...

Følgende farao kan også ha tilhørt dette dynasti: Seneb Kay.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Bourriau (2003), s. 191
  2. ^ a b c d e Ryholt (1997), s. 305
  3. ^ a b c Bourriau (2003), s. 179
  4. ^ Cory 1876
  5. ^ Se eksempelvis, Quirke, i Maree (2011): The Second Intemediate Period (Thirteenth - Seventeenth Dynasties, Current Research, Future Prospects, Leuven, Paris — Walpole, MA. ISBN 978-9042922280, s. 56, note 6
  6. ^ Baker, Darrell D. (2008): The Encyclopedia of the Pharaohs: Volume I - Predynastic to the Twentieth Dynasty 3300–1069 BC, Stacey International, ISBN 978-1-905299-37-9, s. 256-257
  7. ^ Kings of the Second Intermediate Period 16th dynasty (after Ryholt 1997)
  8. ^ Bennet, Chris (2002): «A Genealogical Chronology of the Seventeenth Dynasty» i: Journal of the American Research Center in Egypt, Vol. 39, s. 123-155
  9. ^ Kim Ryholt's 16th dynasty hos Digital Egypt for Universities
  10. ^ Helck, Wolfgang; Otto, Eberhard; Westendorf, Wolfhart (1986): Stele - Zypresse: Volume 6 of Lexikon der Ägyptologie, Otto Harrassowitz Verlag, s. 1383

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]