Prizren
| Prizren | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Prizren/Prizreni (albansk) Призрен (serbisk) | |||||
 | |||||
| |||||
| Land |  Kosovo | ||||
| Distrikt | Prizren | ||||
| Land | Kosovo | ||||
| Postnummer | 20000 | ||||
| Areal | 640 km² | ||||
| Befolkning | 165 227 | ||||
| Bef.tetthet | 258,17 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 400 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
| Politikk | |||||
| Borgermester | Mytaher Haskuka | ||||
Posisjonskart   Prizren Prizren (Kosovo) | |||||
 Prizren 42°14′N 20°44′Ø | |||||
Prizren[a] er den nest største byen i Kosovo.[1] Byen ligger nær Kosovos grense mot Albania mellom Prizren-elvens bredd og foten til Sharfjellene.
[rediger | rediger kilde]
Navnet Prizren er blitt knyttet til et fort i Dardania med navnet Petrizen som ble nevnt av Procopius[2]
Historie[rediger | rediger kilde]
Bronsealderen og antikken[rediger | rediger kilde]
De første arkeologiske funnene i Prizren er datert til bronsealderen.[3] Byen blir tradisjonelt forbundet med den romerske byen Theranda. Men nyere arkeologiske etterforskning viser at Suva Reka mest sannsynlig er Theranda. På 600-tallet bygget keiser Justinian av Det østromerske riket en rekke borger. Procopius nevner en borg med navnet Prizren i Dardania som en av dem.[4]
Middelalderen[rediger | rediger kilde]
Prizren ble nevnt av østromerske kilder i 1019 under navnet Prisdriana.[5] I 1219 erobret serberne Prizren. I 1352 etablerte den serbiske keiseren Stefan Dušan De hellige erkeenglers kloster i Prizren og ble selv begravet i klosteret. Etter døden til Uroš den svake erobret Balšić-familien byen. Etter døden til Georg Balsha erobret den serbiske Đurađ Branković byen og holdt den helt til de osmanske tyrkerne erobret byen i 1455.
Osmansk periode[rediger | rediger kilde]
Prizren var hovedstaden til Sanjak av Prizren. I det osmanske defteret fra 1591 ble selve byen Prizren registrert innenfor Sanjak av Prizren, og dette inkluderer husstandslederne i byen. På denne tiden var Prizren betydelig islamisert, noe som gjenspeiles i innbyggernes navnebruk. Det forekom flere tilfeller av muslimske innbyggere med en blanding av muslimske og albanske navn. Områdene Pandelja, Jazixhi Sinani og Kodha var dominert av innbyggere med karakteristisk albansk navnebruk. De andre områdene så en blanding av hovedsakelig slavisk/slavisk-albansk navnebruk.[6]
Albansk renessanse[rediger | rediger kilde]
På 1800-tallet ble Prizren en viktig by for den albanske nasjonale gjenfødelsen. Prizren var den politiske og kulturelle hovedstaden for kosovoalbanerne. Ligaen av Prizren, som ønsket selvstyre for albansk-bebodde områder innenfor det osmanske riket, ble etablert i Prizren.
Balkan-krigen[rediger | rediger kilde]
Under Balkan-krigen erobret kongeriket Serbia Prizren. 5 000 albanere ble drept i byen ifølge Daily Chronicle, selvom den serbiske hæren ikke møtte motstand.[trenger referanse]
Verdenskrigene[rediger | rediger kilde]
Under første verdenskrig ble byen okkupert av bulgarske styrker etter den østerriksk-ungarske og bulgarske invasjonen av Serbia. Under den bulgarske okkupasjonen av Prizren ble den serbiske befolkningen undertrykket og underkastet bulgarisering. Da de allierte styrkene hadde vunnet på Makedonia-fronten ble byen igjen okkupert av Serbia og gjort til en del av kongeriket Jugoslavia.
Under Annen verdenskrig invaderte nazistene Jugoslavia og overførte Prizren til den italienske marionettstaten Albania. Da Italia hadde inngått våenhvile med de allierte i 1943, ble områdene til den italienske marionettstaten Albania gjort om til en tysk marionettstat. Den etniske albanske SS divisjonen «Skanderbeg» hadde hovedkvarter i Prizren. I 1944 ble gtyskerne drevet ut av området.
I Jugoslavia[rediger | rediger kilde]
I mange år etter at serbisk styre var gjenopprettet, forble Prizren og regionen Dečani vest for byen sentre for albansk nasjonalisme. I 1956 ble ni kosovoalbanere forhørt av det jugoslaviske hemmelige politiet i Prizren, anklaget for å ha infiltrert landet på vegne av det (fiendtlige) kommunistregimet til Enver Hoxha i Albania. «Prizren-rettsaken» ble noe av et cause célèbre da det ble avslørt at flere ledende jugoslaviske kommunister angivelig hadde hatt kontakt med de tiltalte. De ni tiltalte ble alle dømt til lange fengselsstraffer, men ble løslatt og erklært uskyldige i 1968, og Kosovos forsamling erklærte at rettssaken hadde vært «arrangert og usannferdig».
Kosovokrigen[rediger | rediger kilde]
Selve byen Prizren led ikke så mye under Kosovo-krigen, men dens omkringliggende kommuner ble sterkt berørt i perioden fra 1998 til 1999. Før krigen anslo Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) at befolkningen i kommunen besto av omtrent 78 % kosovoalbanere, 5 % serbere og 17 % tilhørende andre nasjonale grupper. Under krigen ble de fleste av de albanske innbyggerne enten tvunget eller truet til å forlate byen. Tusus-nabolaget ble hardest rammet, der mellom 25 og 33 personer ble drept, og over hundre hus ble brent ned.[7]
Ved slutten av krigen i juni 1999 returnerte størstedelen av den albanske befolkningen til Prizren. Serbiske og romani-minoriteter flyktet, og ifølge OSSE forlot 97 % av serberne og 60 % av romanifolket Prizren innen oktober. Samfunnet er nå hovedsakelig etnisk albansk, men det er også andre minoriteter som tyrkisk, ashkali (en minoritet som erklærer seg som albanske roma) og bosniakker (inkludert torbesh-samfunnet) som bor der, enten i selve byen eller i landsbyer omkring.
Demografi[rediger | rediger kilde]
Historisk[rediger | rediger kilde]
Den serbiske kongen Stefan Uroš III nevnte at albanere bebodde Prizren og dets nabodistrikter.
Moderne[rediger | rediger kilde]
Når det gjelder etnisitet, ifølge folketellingen i 2011, var Prizren kommune 82 % albansk, 9,50 % bosniak, 5,11 % tyrkisk, 1,63 % romani, 0,76 % ashkali, 0,37 % gorani, 0,13 % serbisk, 0,09 % egyptisk og 0,34 % med ukjent etnisitet. Når det gjelder religion, var det 170 640 (95,98 %) muslimer, 5 999 (3,37 %) romersk-katolikker, 250 (0,14 %) ortodokse, 807 (0,45 %) tilhørende andre religioner og 85 (0,05 %) uten religiøs tilknytning.
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Lundbo, Sten (24. januar 2023). «Prizren». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 22. juni 2023.
- ^ Gold, Johannes (2019). «Multiethnizität in Alltag und Konflikt» (tysk). doi:10.1007/978-3-658-26425-3. Besøkt 22. juni 2023.
- ^ «figure | British Museum». The British Museum (engelsk). Besøkt 22. juni 2023.
- ^ Hoxha, Gëzim (2007). «Të dhëna të reja arkeologjike nga Kalaja e Prizrenit / Nouvelles données archéologiques sur la forteresse de Prizren». Iliria. 1. 33: 259–284. doi:10.3406/iliri.2007.1073. Besøkt 22. juni 2023.
- ^ Theotokis, Georgios; Meško, Marek (27. oktober 2020). War in Eleventh-Century Byzantium (engelsk). Routledge. ISBN 978-0-429-57477-1.
- ^ «179876370 S Pulaha Popullsia Shqiptare e Kosoves Gjate Shekujve XV XVI – [PDF Document]». vdocuments.mx (albansk). Besøkt 22. juni 2023.
- ^ Abrahams, Fred (2001). Under Orders (engelsk). Human Rights Watch. s. 338–339. ISBN 978-1-56432-264-7.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Prizren – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Prizren i Store norske leksikon
