Prayers for Bobby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Prayers for Bobby
Generell informasjon
FilmtypeTV-film
Prod.landAmerikansk
Lengde89 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiRussell Mulcahy
ProdusentDaniel Sladek, Chris Taaffe, David Permut, Stanley M. Brooks, Damian Ganczewski
ManusforfatterKatie Ford
Basert påPrayers for Bobby 
av Leroy F. Aarons
MusikkChristopher Ward
KlippVictor Du Bois
Foran kamera
MedvirkendeSigourney Weaver
Ryan Kelley
Annen informasjon
TV-kanalLifetime
Premiere
  • 24. januar 2009 (2009-01-24)
Eksterne lenker
Offisielt nettsted (en)
IMDb

Prayers for Bobby er en amerikansk TV-film fra 2009 som er basert på boken Prayers for Bobby av Leroy F. Aarons, som igjen er basert på virkelige hendelser. Filmen har Sigourney Weaver, Henry Czerny og Ryan Kelley i de sentrale rollene.

Mary Griffith (spilt av Sigourney Weaver) er en kristen kvinne som oppdrar barna sine i den evangelikalske lære. Når hun finner ut at sønnen Bobby (Ryan Kelley) er homofil, fornekter hun det, og får ham til å gå til en psykolog for å «kurere» det. Imidlertid blir han bare mer deprimert, og ender med å flytte til Portland, hvor han blir forelsket i en gutt. Etterhvert finner Mary ut at sønnen hennes har begått selvmord, og livet hennes snus opp ned.

TV-filmen ble nominert til en Primetime Emmy Award for beste TV-film eller miniserie, mens Weaver ble nominert til en Primetime Emmy Award, en Golden Globe, en Satellite Award og en Screen Actors Guild Award for sin prestasjon i filmen. Filmen vant en GLAAD Media Award for beste TV-film eller miniserie. Weaver og Lifetime vant henholdsvis æresprisene Trevor Life Award og Trevor Hope Award fra The Trevor Project for arbeidet med filmen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Prayers for Bobby er basert på Leroy F. Aarons' dokumentarbok Prayers for Bobby: A Mother's Coming to Terms with the Suicide of Her Gay Son fra 1995, om Mary Griffith og hennes familie. Sønnen Robert («Bobby») tok sitt eget liv i 1983 fordi han ikke mestret å leve i konflikten mellom sin egen homofili og morens reaksjoner.

I 1996 kom TV-produsenten Chris Taaffe over boken, og han anbefalte den til filmprodusenten Daniel Sladek.[1] Begge så for seg en spillefilm om hendelsene, og de tok kontakt med studioprodusenten David Permut. Det gikk imidlertid flere år før noen tok på seg produksjonen.[1] Den amerikanske TV-kanalen Lifetime lovte produsentene et bredt publikum, inkludert mødre fra bygdene og forstadene i USA, som filmen spesielt var ment for. TV-filmen ble gitt grønt lys på slutten av forfatterstreiken i 2007 og 2008.[1] Russell Mulcahy regisserte filmen, mens Katie Ford skrev manuset.[2]

Handling[rediger | rediger kilde]

Mary Griffith (Sigourney Weaver) er en kristen som oppdrar barna sine i den evangelikalske lære i Oakland i 1970- og 1980-årene. Sønnen Bobby (Ryan Kelley) forteller broren Ed (Austin Nichols) at han kanskje er homofil etter at han vurderte å begå selvmord ved å svelge en hel eske Tylenol. Ed forteller hemmeligheten videre til Mary, som er bestemt på at drastiske endringer må til. Hun er overbevist om at Gud kan «rense» sjelen hans og tar ham med til en psykolog. Psykologen forteller dem at homofili kommer av mangel på et nært forhold med foreldrene. Mary ber Bobby om å be oftere, delta i kirkens aktiviteter og tilbringe mer tid med faren sin. Bobby forteller faren sin at han ønsker å bli forfatter, men faren tror ikke det er en realistisk drøm.

Sigourney Weaver spilte Bobbys mor Mary i Prayers for Bobby.
Foto: Michael Connors

Faren og søsknene hans lærer seg etterhvert å godta Bobbys seksualitet, mens Mary fortsatt er fast bestemt på at han kan bli kurert av Gud. Bobby flytter inn hos søskenbarnet Jeanette (Rebecca Louise Miller) i Portland i Oregon, som alltid har støttet Bobbys legning. Hun forteller ham at Mary aldri vil forandre mening. Bobby får likevel sterk skyldfølelse og håper at at Mary en dag vil ta imot ham. Han fortsetter å følge rådene moren gir ham, men de iherdige forsøkene på å få til en forandring virker i motsatt retning. Bobby blir mer deprimert, tilbaketrukket og usikker på seg selv.

Etter hvert får han seg kjæresten David (Scott Bailey) på en homseklubb. Mary gjør det klart ovenfor Bobby at han ikke lenger er velkommen i hjemmet hvis han fortsetter slik, og at hun aldri «vil ha en homofil sønn». Til tross for at han møter Davids foreldre, som forsikrer han om at Mary vil forandre mening, fortsetter Bobby å tenke på det moren fortalte ham. En dag ser han David med en annen mann, og det blir dråpen som får begeret til å flyte over. Han forteller seg selv at «homofili er synd og at homofile er dømt til å tilbringe en evighet i helvete». Bobby hopper fra en bro over en motorvei og blir påkjørt av en svær semitrailer. Han blir drept på stedet. Familien får den forferdelige nyheten dagen etter.

Mary begynner å stille spørsmål ved seg selv og kirkens tolkning av bibelen. Gjennom en lang og følelsesmessig reise når Mary ut til homomiljøet og finner uventet støtte fra et usannsynlig hold: hun blir kjent med en homofil prest (Dan Butler) i lokalområdet som overtaler henne til å bli med på et møte for Parents, Families and Friends of Lesbians and Gays (PFLAG), en organisasjon for bekjente av lesbiske og homofile.

Hun bestemmer seg for å støtte rettighetene til homomiljøet for at Bobbys historie ikke skal gjenta seg. Mary holder en tale i bystyret som blir sendt på direkte-TV for å støtte en lokal «homodag». Hun forteller det hun har erfart, og hvordan hun var for sta til å revurdere sin kristne tro. Mary anerkjenner at Bobbys seksualitet var naturlig i Guds øyne, og at selvmordet hans var en konsekvens av dårlig barneoppdragelse. Hun oppfordrer folk til å tenke seg om før de uttrykker negative ord om homofili med barn tilstede. Forslaget blir nedstemt, men hun og familien reiser til San Francisco med andre medlemmer av PFLAG for å delta i en prideparade. Hun får øye på en gutt i publikum som ligner på Bobby. Mary går bort og klemmer ham, og har endelig forsonet seg med sønnens selvmord.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

  • Sigourney Weaver som Mary Griffith, en kristen kvinne som oppdrar barna sine i den evangelikalske tro.
  • Ryan Kelley som Bobby Griffith, Marys sønn som finner ut at han er homofil.
  • Henry Czerny som Robert Griffith, Marys ektemann og Bobbys far; han blir bedt å tilbringe mer tid sammen med Bobby.
  • Austin Nichols som Ed Griffith, Bobbys bror som bestemmer seg for å fortelle hemmeligheten hans til Mary.
  • Dan Butler som Whitsell, en homofil prest som overbeviser Mary om at homofili ikke er synd.
  • Carly Schroeder og Shannon Eagen som Joy og Nancy Griffith, Bobbys to søstre.
  • Scott Bailey som David, Bobbys kjæreste som etter hvert er utro mot ham med en annen mann.
  • Lee Garlington som Bobbys psykolog, som oppfordrer ham til å tilbringe mer tid med foreldrene sine.
  • Rebecca Louise Miller som Jeanette, Bobbys søskenbarn som tilbyr ham et sted å bo i Portland.
  • Susan Ruttan som Betty Lambert, en venn av Mary som støtter henne i saken om en homodag.
  • Mary Griffith hadde en gjesterolle i paradescenen på slutten av filmen; hun sitter ved siden av gutten Mary klemmer.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

TV-filmen ble spilt inn på 20 dager i Michigan.[1] Megan McCormicks «I Need You to Listen» spilles i anslaget, og Leona Lewis' «Here I Am» spilles i rulleteksten. Det instrumentale sporet «My Name is Lincoln», som ble brukt i filmtrailerne, ble komponert av Steve Jablonsky for lydsporet til filmen The Island (2005). Christopher Ward komponerte det øvrige lydsporet.[3]

For hovedrollen i filmen som moren Mary Griffith ble blant andre Sela Ward og Christine Lahti vurdert.[1] Susan Sarandon hadde fått rollen på et stadie, men forlot prosjektet på grunn av uenigheter om manuset.[4] Den ble til slutt gitt til Sigourney Weaver, som tok på seg rollen fordi hun selv var mor. Weaver møtte Mary Griffith for å utforske og forstå rollen.[1][5] Hun har sagt: «Jeg har mange homofile venner, men det er på grunn av hvor jeg bor og hva jeg gjør. Det beriker livet mitt, men Mary hadde ikke det. Og hun var en del av en kirke som vendte seg bort fra homomiljøet ... og hun ble fortapt. Og da hun forsto hva hun hadde gjort, var Bobby død. (...) Kvinnen jeg møtte var så sjenerøs; så ærlig om hvem hun var, hvilke beslutninger de hadde tatt og hvor nedverdigende de var ovenfor Bobby.»[5]

Utgivelse[rediger | rediger kilde]

Prayers for Bobby hadde premiere på TV-kanalen Lifetime 24. januar 2009, og gikk i reprise 25. januar. Filmen ble sett på av til sammen 6,1 millioner seere i USA fordelt på disse to dagene.[6] Den ble utgitt på DVD 7. desember 2010.[7] I forbindelse med komme ut av skapet-dagen 11. oktober 2013 ble det holdt en spesiell filmvisning av Prayers for Bobby i New York City med Sigourney Weaver og Daniel Sladek tilstede. Samtidig fikk filmen en ny DVD-utgivelse.[8] I Norge ble filmen vist på Skråblikk filmfestival 2015 som en del av Regnbuedagene i Bergen.[9]

Anmeldelser[rediger | rediger kilde]

Scott Bailey og Ryan Kelley spilte henholdsvis David og Bobby. Her under Emmy-utdelingen i 2009.
Foto: Greg Hernandez

TV-filmen fikk blandet kritikk. Brian Lowry fra Variety roste Sigourney Weavers rolleskildring, og skrev at det var «en rolle som var verdt talentene hennes». Lowry mente at filmen var «sterk uten å være urimelig belærende», og at den tok for seg temaet med en «kompromissløs lidenskap».[10] David Hinckley fra New York Daily News skrev at filmens «mangel på nyanse [førte til at] Marys endelige beslutning om å revurdere holdningen sin også føles iscenesatt». Hinckley mente også at filmen unngikk å utforske det ikke-kristelige homohatet.[11] Ray Richmond fra The Hollywood Reporter roste i likhet med Variety Weavers rolletolkning; han mente Weaver ga figuren sin en «rå intensitet og lidenskap», og at manusforfatteren Katie Ford var heldig i å få Weaver med på laget.[12]

David Wiegand fra San Francisco Chronicle skrev at «det er utfordrende for en film å gjenskape detaljene i en bok, men i dette tilfellet mangler noe av Marys intellektuelle og åndelige oppvåkning etter sønnens død. Det skjer litt for raskt i [Prayers for Bobby]».[13] Wiegand roste imidlertid skuespillerne i filmen, spesielt Weaver, «som må gjennomgå en utrolig utfordrende karakterutvikling fra en intolerant fundamentalist til en skyldbetynget mor til en homoaktivist».[13] Han roste også Ryan Kelley i håndteringen av Bobbys følelser. I konklusjonen påpekte Wiegand «klein dialog og kun tilstrekkelig regi», men han mente at filmen fortsatt ville treffe den følelsesmessige dybden.[13]

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Sigourney Weaver ble nominert til en Primetime Emmy Award, en Golden Globe, en Satellite Award og en Screen Actors Guild Award for beste kvinnelige hovedrolle i en miniserie eller TV-film for rolleskildringen, men vant ingen av dem.[14][15] De fem produsentene Stanley M. Brooks, David Permut, Daniel Sladek, Chris Taaffe og Damian Ganczewski ble også nominert til en Emmy for beste TV-film, men den gikk til Grey Gardens.[15] Filmen vant en GLAAD Media Award for beste TV-film eller miniserie.[16] Weaver vant også æresprisen Trevor Life Award fra LHBT-organisasjonen The Trevor Project for innsatsen i filmen. TV-kanalen Lifetime fikk på sin side æresprisen Trevor Hope Award. Charles Robbins, lederen til The Trevor Project, har sagt at «Sigourney Weaver og Lifetime gir inspirasjon til unge mennesker og familier som vil se filmer som Prayers for Bobby og forstå viktigheten av å feire mangfold og liv.»[17]

I ettertid[rediger | rediger kilde]

Prayers for Bobby har hatt stor innflytelse på homomiljøet.[18] Jody Huckaby, administrerende direktør i Parents, Families and Friends of Lesbians and Gays (PFLAG), har sagt at filmen hadde stor innflytelse på organisasjonen: «Filmen inspirerte mange mennesker til å gripe inn, enten det var å besøke sitt lokale PFLAG-lag, starte et lokallag der det ikke var noen eller å jobbe innenfor sine trossamfunn, skoler og arbeidsplasser. Vi hører fortsatt mennesker fra hele verden som forteller oss hvor mye Marys historie har forandret livene deres.»[18] Sigourney Weaver har møtt mange mennesker som har gått opp til henne og fortalt henne om hvordan Prayers for Bobby hadde hjulpet dem til å komme ut av skapet og godta sin egen seksualitet.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Gary Goldstein (24. januar 2009). «'Prayers for Bobby' profiles the making of a gay activist». Los Angeles Times. Besøkt 17. juni 2016. 
  2. ^ Cynthia Littleton (18. mai 2008). «Weaver answers 'Prayers': Actress to star in Lifetime movie». Variety. Besøkt 17. juni 2016. 
  3. ^ «The Filmmakers». prayersforbobby.com. Arkivert fra originalen 15. juli 2016. Besøkt 28. juli 2016. 
  4. ^ Dale Hrabi (23. januar 2009). «The Evolution of Prayers for Bobby». The Advocate. Besøkt 17. juni 2016. 
  5. ^ a b Christian Blauvelt (22. desember 2010). «Sigourney Weaver talks 'Prayers for Bobby,' 'Avatar 2,' 'Ghostbusters 3,' and Ridley Scott's 'Alien' prequel». Entertainment Weekly. Besøkt 7. februar 2015. 
  6. ^ Gorman, Bill (26. januar 2009). «Sigourney Weaver Starrer Prayers for Bobby Draws 3.8 Million Viewers». TV by the Numbers. Arkivert fra originalen 8. juli 2009. Besøkt 16. juni 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. juli 2009. Besøkt 18. juni 2016. 
  7. ^ «Prayers for Bobby is now available on DVD. Order your copy at Amazon.com.». Prayers for Bobby på Facebook. 7. desember 2010. Besøkt 16. juni 2016. 
  8. ^ «Sigourney Weaver Reflects On ‘Prayers For Bobby’ Film, Gay Rights (VIDEO)». Huffington Post. 30. oktober 2013. Besøkt 16. juni 2016. 
  9. ^ Engesbak, Reidar (29. mai 2015). «På byen». Blikk. Arkivert fra originalen 13. august 2016. Besøkt 16. juni 2016. 
  10. ^ Brian Lowry (15. januar 2009). «Review: ‘Prayers for Bobby’». Variety. Besøkt 7. februar 2014. 
  11. ^ David Hinckley (23. januar 2009). «'Prayers for Bobby' story is too simplistic». New York Daily News. Besøkt 18. juni 2016. 
  12. ^ Ray Richmond (22. januar 2009). «Prayers for Bobby -- TV Review». The Hollywood Reporter. Besøkt 18. juni 2016. 
  13. ^ a b c David Wiegand (22. januar 2009). «TV review: 'Prayers for Bobby' - and cheers». San Francisco Chronicle. Besøkt 7. februar 2014. 
  14. ^ «Awards». prayersforbobby.com. Arkivert fra originalen 24. februar 2013. Besøkt 7. februar 2015. 
  15. ^ a b «Prayers For Bobby». Emmy-prisen. Besøkt 17. juni 2016. 
  16. ^ «21st Annual GLAAD Media Awards – English Language Nominees». Gay & Lesbian Alliance Against Defamation. 2010. Besøkt 12. juni 2016. 
  17. ^ «Sigourney Weaver and the Trevor Project to be Honored by the Trevor Project». PRNewswire. 19. november 2008. Besøkt 12. juni 2016. 
  18. ^ a b c Christopher Rudolph (14. oktober 2013). «‘Prayers For Bobby’ Receives DVD Re-Release, Special Screening For National Coming Out Day». Huffington Post. Besøkt 20. juni 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Prayers_for_Bobby&oldid=23863527»