Hopp til innhold

Posten Bring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Postverket»)
«Posten» omdirigeres hit. For andre betydninger, se Posten (andre betydninger).
Posten Bring
Posten Brings hovedkontor
Offisielt navnPosten Bring AS
Tidligere navnPosten Norge AS
Org.formAksjeselskap
Org.nummer984661185
BransjePostvesen
Etablert17. januar 1647[1]
Forgjenger(e)Norges postvesen
Eier(e)Nærings- og fiskeridepartementet
DatterselskapBring
HovedkontorOslo
LandNorge
Grunnlegger(e)Hannibal Sehested
StyrelederAnne Carine Tanum (10. mai 2022)[2]
Adm.dir.Tone Wille (10. oktober 2016)[3]
Daglig lederTone Wille (2016–)[4]
Antall ansatte 12 561[5] (2022)
Omsetning23 429 000 000 NOK (2022)[6]
Resultat13 000 000 NOK (2019)[7]
Nettsted Offisielt nettsted (en)
Post i butikk (PiB) som tilbyr forbrukere posttjenester.
Foto: Kjetil Ree
Innleveringspostkasse hvor man kan levere utgående brev og andre postforsendelser.
Postens Østlandsterminal på Lørenskog.

Posten Bring AS, tidligere Posten Norge AS, er et norsk statseid konsern med midlertidig konsesjon til å drive postombæring i Norge.[8] Posten har kjøpt opp en rekke selskaper i Norden og samlet dem under foretaksnavnet Bring, som ble etablert i 2005.

Konsernet driver også med transport innenfor flere områder, som pakker, gods og spesialtransport. Posten er en av Norges største bedrifter med virksomhet i hele Norden. Tjenestetilbudet omfatter også leveranser av fysiske sendinger og elektroniske tjenester. Leveransene kan skje både ved egenproduksjon og gjennom alliansepartnere. Hovednedslagsfeltet er på kunder i Norden, men gjennom samarbeidspartnere kan Posten tilby tjenester over hele verden.

Konsernet omsatte i 2022 for 23 429 000 000 norsk krone[6]. Tone Wille har vært konsernsjef i Posten Bring siden 10. oktober 2016, mens Anne Carine Tanum har vært styreleder siden 2022.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Norges postvesen

Det norske postvesen ble opprettet 17. januar 1647,[9] mye på grunn av press fra forretninger og fremveksten av et sentralbyråkrati i København. I starten var postverket en privat bedrift, som drev med kongelig privilegium. Det var de sentrale byene i Sør-Norge som først fikk postforbindelse, og alle rutene hadde utgangspunkt i Christiania. Postombæringen var organisert etter stafettprinsippet med postbønder som tok seg av frakten mot visse privilegier (fritak fra skatt, skyssferd, innkvartering, veiplikt og militærtjeneste). For steder som lå innenfor disse rutene, ble det organisert såkalte poståpnerier, som hadde nøkkel til postsekken og kunne formidle brev lokalt. Dessuten satt en del embetsmenn med nøkkel til postsekken.


I 1826 kjøpte Postvesenet Norges to første dampskip, «Constitutionen» og «Prinds Carl», for å forbedre postforbindelsene til utlandet.

I 1854 ble det bestemt at poståpneriene først og fremst skulle legges til jernbanestasjonene.[10]

Etter at bilen ble tatt i bruk av Postvesenet fra ca. 1910[11], økte antall postruter og postkontor.

I 1933 endret Norges postvesen navn til Norges Postverk.

Under andre verdenskrig gikk det norske postverket med stort overskudd. Dette skyldtes hovedsakelig en stor økning i innenlandspost, spesielt pakkepost. Mange i byene fikk tilsendt mat fra venner og slektninger på bygda. I krigstid kunne arbeid i posttjenesten være farlig, og mest utsatt var personalet på de postførende ruteskipene. 24 postførende skip i kystfart ble senket i løpet av andre verdenskrig, og i alt mistet 49 postfunksjonærer livet i tjeneste. Ti av dem omkom ved krigsforlis.[12]

I 1987 endret navn til Posten

I 1996 endret navn til Posten Norge BA

I 2002 endret navn til Posten Norge AS

I 2023 endret navn til Posten Bring AS[13]

Per 2022 hadde Posten 12 561[5] årsverk. Dette var mer enn en halvering fra toppåret 1990, da selskapet hadde 32 000 ansatte.[14]

Organisasjon

[rediger | rediger kilde]

Posten Bring er et aksjeselskap som i sin helhet eies av den norske stat ved Nærings- og fiskeridepartementet. Selskapet er organisert i fem divisjoner: Post, E-handel og logistikk, Internasjonal logistikk, Nettverk Norden og Next. Mot bedriftskunder i Norden markedsfører Posten Bring seg under merkenavnet Bring.

Divisjonen Post er divisjonen i Posten Bring som behandler post, og bare post. Divisjonen utgjør postbud og postsortering ved terminal og er det tilbudet Posten Bring tilbyr privatkunder i Norge.

Divisjonen E-handel og logistikk leverer standardiserte pakke-, gods- og lagertjenester til netthandel og bedriftskunder i Norden.

Divisjonen Internasjonal logistikk leverer kundespesifikke løsninger for offshoresegmentet, store industrikunder og internasjonal spedisjon i Norden.

Divisjonen Nettverk Norden sørger for kostnadseffektiv drift for brev, pakker og gods i Norden.

Divisjonen Next har ansvar for innovasjon som har som mål å tiltrekke seg nye kundesegmenter og markeder med nye produkter, gjennom utvikling av nye forretningsmodeller og investeringer i eksterne aktører.[15]

Konsesjon og tidligere monopol

[rediger | rediger kilde]
Midlertidig konsesjon av 1. juli 2020.

Posten Bring fikk i 2015 midlertidig konsesjon til å drive postombæring i Norge.[16] Nasjonal kommunikasjonsmyndighet fører tilsyn med at selskapet oppfyller konsesjonskravene.

Frem til 2016 hadde Posten Bring monopol[17] på befordring av lukkede adresserte brev under 50 gram med hjemmel i postloven. Som motytelse til denne eneretten var krav om oppfyllelse av konsesjonspålagte oppgaver, blant annet levering av post til hele landet, seks dager i uka, til samme pris. Samferdselsdepartementet dekket selskapets merkostnader ved å opprettholde et tjenestenivå i postnettet utover det som var økonomisk lønnsomt.

Konsesjonen skulle opprinnelig løpt ut 31. desember 2010, fordi EU-direktivet om postliberalisering definerte denne datoen som fristen for full liberalisering av posttjenester. Direktivet møtte imidlertid stor motstand i Norge, blant annet viste en utredning at en konsekvens kunne bli at en halv million nordmenn i distriktene ville få post bare én dag i uka på grunn av dårlig lønnsomhet,[18] og 25. oktober 2010 ble konsesjonen forlenget ut 2011. Den 10. april 2011 stemte Arbeiderpartiets landsmøte for å bruke reservasjonsretten mot EUs postdirektiv,[19] og 20. desember ble konsesjonen forlenget ytterligere ett år.[17]

24. april 2015 kom Erna Solbergs regjering med forslag til ny postlov. Det ble blant annet foreslått å avvikle pliktig postombæring på lørdager, samt innføring av EUs tredje postdirektiv, noe som blant annet innebærer fri konkurranse på levering av brev og pakker.[20] Lov om posttjenester trådte i kraft 1. januar 2016. Posten Bring avviklet lørdagsomdeling av brev fra 5. mars 2016.[21] Lørdag 27. februar var siste lørdag med post.[22] I 2018 trådte ny midlertidig konsesjon i kraft,[23] som blant annet innebar at A-post og B-post ble slått sammen til én brevtype.[24]

Norske myndigheter har brukt over én milliard kroner på kjøp av posttjenester fra 2012 til 2017. Posten Bring meldte i 2017 inn en endring i selskapets forhåndsberegning av statlig kjøp, hvor Posten heretter regner alle Norges husholdninger som ulønnsomme for postomdeling. Posten hadde tidligere regnet de 5 prosentene av husstandene i Norge der det koster mest å omdele post som ulønnsomme, men utviklingen endret dette. I januar 2018 sendte Samferdselsdepartementet på høring et forslag om redusert omdelingsfrekvens av post.[25] I 2020 fastsatte Samferdselsdepartementet ny, midlertidig konsesjon til Posten Bring, som følge av endringer i postloven.[26]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Posten Bring, «Vår historie», verkets språk bokmål, besøkt 2. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ https://www.postennorge.no/om-oss/styring-og-ledelse/styret.
  3. ^ «Konsernledelsen». Besøkt 19. september 2020. 
  4. ^ «Konsernledelsen», besøkt 19. september 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b https://www.postennorge.no/om-oss/fakta-om-konsernet; besøksdato: 1. august 2022.
  6. ^ a b "Integrert årsrapport 2022"; side(r): 4; fullverk tilgjengelig på: https://www.postennorge.no/baerekraft/integrert-rapport/_/attachment/inline/047a6f4b-336f-4515-9520-dae0c5a55c85:bd91d91c46d3d54ab94b09fd1688670d60573d81/Integrert%20%C3%A5rsrapport%202022.pdf.
  7. ^ "Års- og bærekraftrapport 2019"; side(r): 67; fullverk tilgjengelig på: https://www.postennorge.no/baerekraft/posten-og-brings-arlige-baerekraftrapport/A%CC%8Ars-%20og%20b%C3%A6rekraftrapport%202019.pdf.
  8. ^ Samferdselsdepartementet (23. desember 2015). «Midlertidig konsesjon for Posten». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 31. mai 2021. 
  9. ^ «Postens historie». postmuseet.no (på norsk). Besøkt 7. november 2017. 
  10. ^ «Norges Postmuseum - Postens historie». 
  11. ^ «Norgeshistorie.no - Postverkets store tid -1850-1920». 
  12. ^ Norgeshistorie.no, Finn Erhard Johannessen: «Pakkepostens glanstid under andre verdenskrig». Hentet 4. jan. 2017.
  13. ^ «Norges Postmuseum - Postens historie». 
  14. ^ «Posten opplever brevkollaps i tredje kvartal». e24.no. 26. oktober 2018. Besøkt 31. mai 2021. «Posten har allerede kuttet kraftig i antall ansatte, og per tredje kvartal har selskapet 14.332 årsverk, en reduksjon på 1.780 årsverk siden samme tid i fjor. I toppåret 1990 hadde Posten hele 32.000 ansatte, det betyr at mer enn halvparten av de ansatte har blitt kuttet bort i jakten på lønnsomhet. | Størst er fallet i antall ansatte i postleveringsdelen, mens i Bring har antall ansatte økt fra i fjor.» 
  15. ^ «Konsernstruktur». Posten Bring (på norsk). Besøkt 9. september 2022. 
  16. ^ «Midlertidig konsesjon for Posten». Regjeringen.no. 23. desember 2015. Arkivert fra originalen 10. januar 2018. Besøkt 20. september 2020. 
  17. ^ a b «Postens konsesjon». Samferdselsdepartementet. 7. januar 2016. Besøkt 31. mai 2021. «Samferdselsdepartementet fastsatte 6. september ny midlertidig konsesjon for Posten Norge som skal gjelde fra 1. januar 2018.» 
  18. ^ «Ønsker veto mot EUs postdirektiv». NRK. NTB. 1. juli 2010. 
  19. ^ David Vojislav Krekling; Eva Nordlund; Astrid Randen (10. april 2011). «Ap sier nei til postdirektivet». NRK. 
  20. ^ «Regjeringen vil avvikle postomdeling på lørdag». NRK.no. 24. april 2015. Besøkt 24. april 2015. 
  21. ^ «Ny postlov og endringer i 2016 | Posten Norge». kommunikasjon.ntb.no (på norsk). NTB. 30. desember 2015. Besøkt 31. mai 2021. 
  22. ^ Berge, Jørgen (24. februar 2016). «Lørdag er siste helg du får besøk av postmannen». Nettavisen (på norsk). Besøkt 31. mai 2021. 
  23. ^ Samferdselsdepartementet (13. september 2017). «Ny midlertidig konsesjon til Posten Norge». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 31. mai 2021. 
  24. ^ «Frimerker og porto». Posten.no (på norsk). Besøkt 31. mai 2021. 
  25. ^ Samferdselsdepartementet (9. januar 2018). «Høring om endringer for omdelingsfrekvens av post». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 31. mai 2021. 
  26. ^ Samferdselsdepartementet (1. juli 2020). «Ny midlertidig konsesjon til Posten Norge». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 31. mai 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Posten_Bring&oldid=24769994»