Plateumaris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Plateumaris
variabel sumpbukk Plateumaris sericea
Nomenklatur
Plateumaris
Thomson, 1866
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieBladbiller
UnderfamilieSivbukker
Økologi
Antall arter: 27,
10 i Europa
3 i Norge
Habitat: planter i og ved ferskvann
Utbredelse: Europa, ??
finnes i Norge
Inndelt i
  • se tekst i artikkel

Plateumaris er en slekt med biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Plateumaris er mellom 3-10 mm lange. Kroppen er langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Bakkroppen smalner bakover. De er metallisk farget i ulike nyanser av messing- og bronsefarge. Hodet er fremover-rettet. Beina er vanligvis lange og kraftige. Mange av artene er like hverandre.

De ligner veldig på artene i slekten Donacia, en av de viktigste forskjellene ligger i sømlinjen (midtlinjen) bakerst på kroppen. Hos Plateumaris spriker dekkvingene noe, mens de hos Donacia følger hverandre helt bak. De også noe lik trebukker (Cerambycidae), som er ganske nærstående. Men, antennene er kortere, høyst halve kroppslengden. De ligner mest på trebukker i slekten Rhagium, som også har korte antenner, men sivbukker er generelt mye mindre.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten. De voksne er særlig aktive i solskinn.

Plateumaris tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Oversikten har med europeiske arter.[1]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fauna Europaea Arkivert 8. mars 2016 hos Wayback Machine. - besøksdato: 25. februar 2010

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]