Planke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Plansje som viser tyske tømrere omkring 1880 som sager og klyver stokker og bjelker for å lage planker og bord.
Del av værbitt og slitt veggplanke.
Maleriet "Passer Payez" av Louis-Leopold Boilly er fra 1803 og viser hvordan en måtte gå på planker for å unngå søla i veiene i franske byer.
Konstruksjon av «Plank road» eller «Puncheon», en veitype som ble lagd av bjelker og planker og særlig brukt i nordre deler av USA først på 1900-tallet.
Plank road i Alaska 1938

Planke er et langt, smalt og flatt trestykke som er sagd, kløyvd eller kilt ut av en tømmerstokk på langs. En planke kan være grov skurlast eller høvellast, det vil si høvlet og justert til nøyaktige mål og plane flater etter tørking.

Planke og bord[rediger | rediger kilde]

Et bord på 1 x 5 tommer ble blåst gjennom en planke på 2 x 6 tommer under Tri-State-tornadoen i 1925, den tornadoen som har krevd flest dødsoffer i USA

I norsk, og endel andre språk, har en tradisjonelt skilt mellom betegnelsene planke og bord. En planke er nokså tykk, minst 1,5 tommer, mens et bord er like bredt, men tynnere, helst ikke mer enn 1 tomme. Planke blir av andre definert som trevirke som er mellom 4 og 10 cm tykt og 25 cm bredt, atter andre oppgir at trestykket skal ha tverrsnitt fra 38 x 98 mm og oppover og være mer enn dobbelt så bredt som tykt. Det er derfor en flytende overgang mellom begrepene planke og bord. Tidligere var det også spesielbetegnelser på ulike plankestørrelser, som blant annet totoms og battens (skåret trelast som er 50-100 mm tykk og 150-200 mm bred). En planke er likevel alltid tynnere enn en bjelke. I dag blir imidlertid ordet bord i betydningen «tynn planke» som regel erstattet med ordet planke. I robåtbygging snakker man derimot nesten bare om bord og bordgang.

En bordplanke er for øvrig «tykk bordplate laget av planke».

svensk brukes plank i dag helst om «frittstående trevegg eller tett gjerde av grove bord». På engelsk er plank oftest en teknisk betegnelse på kløyd, gjerne høvlet, trevirke i motsetning til board som blir sagd.

Trelasttyper
Trelast blir i Norge solgt og sortert i dimensjoner etter Norsk standard
Navn størrelse
Listverk Fra 9 mm × 9 mm til 58 mm × 145 mm
Rekker eller lekter Fra 11 mm × 23 mm til 75 mm × 75 mm
Planke Fra 36 mm × 98 mm til 100 mm × 225 mm
Bord Fra 12 mm × 98 mm til 32 mm × 225 mm
Firkantbjelke Fra 73 mm × 98 mm til 200 mm × 225 mm

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet planke kommer fra det gammelnorske planka som er lånt fra tysk planke og fransk planche som igjen stammer fra det latinske planca, som også har gitt opphav til ordet plansje.

Se også[rediger | rediger kilde]

«Å gå planken» var en henrettelsesmetode til sjøs som er særlig kjent fra sjørøver-fortelinger. Illustrasjon av Howard Pyle.
  • Bord – avlangt, skåret og høvlet trestykke som er inntil 38 mm tykt og fra 75 mm bredt, altså trevirke som er tynnere enn planke
  • Bjelke – trevirke med tverrsnitt 125x175 mm og grovere, det vil si kraftigere enn planke
  • Trelast – bord, planker og andre materialer, både uhøvlet skurlast og høvlet og justert høvellast, som blir skåret eller sagd fra tømmerstokkene
  • Gå planken – straffemetode til sjøs

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Søk på ordet «planke» i Norsk ordbok-, Bokmålsordboka- og Riksmålsordlisten-søk