Hundekjeks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hundekjeks
Hundekjeks
Vitenskapelig(e)
navn
:
Anthriscus sylvestris
Cerefolium silvestre
(L.) Besser
Anthriscus torquata Coste
Cerefolium sylvestre
(L.) Besser
Anthriscus sylvestris
(L.) Hoffm. s. str.
Chaerophyllum sylvestre L.
Anthriscus silvestris
(L.) Hoffm.
Chaerophyllum silvestre L.
Norsk(e) navn: hundekjeks
pipekjeks
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Rekke: Dekkfrøete blomsterplanter
Klasse: Tofrøbladete blomsterplanter
Orden: Skjermplanteordenen
Familie: Skjermplantefamilien
Slekt: Hundekjeksslekta
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Europa, Nordvest-Afrika og vest i Asia

Hundekjeks/Pipekjeks (Anthriscus sylvestris) er den vanligste skjermplanten i Norge. Den er også blant de første skjermplantene som viser seg om våren. Den begynner å vise seg i april–mai og blomstrer i mai–juni.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Hundekjeksen er en flerårig urt som vokser over hele landet. Den finnes i åpen skog, høystaudesamfunn, bekkedaler, veggrøfter, vegkanter og på kulturmark. Den kan bli over 1½ m høy.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Stengelen er hul og er brukt til å lage fløyter, herav navn som pipekjeks og nederlandsk Fluitekruid.[1] Planten er i slekt med gulrot og var ifølge Jens Holmboe en av de viktigste kildene til spiselige røtter i gammel tid.[2] Autoriteter innen nyttevekster regner fortsatt roten som spiselig,[3][4][5] til tross for at andre advarer om at planten er svakt giftig for mennesker.[6] En eventuell giftvirkning har vært satt i forbindelse med et alkoloid som har navnet chaerophyllin, og som muligens utvikles i eksemplarer angrepet av sopp.[7] Det er veldig viktig å unngå forveksling med giftige slektninger (hundepersille, selsnepe, bjørnekjeks og giftkjeks) siden disse forvekslingsartene er svært giftige. Særlig selsnepe har vært årsak til dødelige forgiftninger av mennesker.[8]

Medisinsk bruk[rediger | rediger kilde]

Planten inneholder deoxypodophyllotoksin, et stoff som tilhører gruppen av lignaner og som har vakt interesse fordi det er beslektet med stoffet podophyllotoksin. Det sistnevnte ble tidligere benyttet i kreftmedisin inntil negative bivirkninger førte til at bruken ble stoppet.[9][10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://webshop.donemus.com/action/front/sheetmusic/1924/Anthriscus+sylvestris
  2. ^ Jens Holmboe (1929). Gamle norske matplanter. Oslo: I kommisjon hos J. Dybwad. s. 16, 20. 
  3. ^ Mehus, Harald (1978). Viltvoksende, grønne matplanter i Nord-Norge. Tromsø: Universitetet i Tromsø. s. 25. 
  4. ^ Torkelsen, Anna-Elise (1992). I den grønne gryte-. [Oslo]: Landbruksforl. s. 24. ISBN 8252914810. 
  5. ^ Fält, Lars (1990). Overleve vinterstid på naturens vilkår. Oslo: Teknologisk forlag. s. 121. ISBN 8251203430. 
  6. ^ «hundekjeks». Store norske leksikon. Besøkt 29. mai 2021. 
  7. ^ Lindemark, Otto (1975). Giftige blomsterplanter. Oslo: Grøndahl. s. 57. ISBN 8250400151. 
  8. ^ Andrew, Erik. «selsnepe». i Store medisinske leksikon på snl.no. Besøkt 29. mai 2021. 
  9. ^ Noguchi, T.; M. Kawanami (1940). «Studies on the constitutent of Anthricus sylvestris. Hoffm.». Yakugaku Zasshi (japansk) (60): 2809–14. 
  10. ^ Graham, Patrick L. (2013). An Introduction to Medicinal Chemistry (engelsk). UK Oxford University Press. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

botanikkstubbDenne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.