Philipsdemningen

Philipsdemningen
Land		Nederland
Oppkalt etter		Apostelen Filip
Philipsdemningen 51°39′41″N 4°09′42″Ø
Philipsdemningen på Commons

Philipsdemningen (ned.: Philipsdam) er en 8,5 kilometer lang sekundær demning i Deltaprosjektet (ned.: Deltawerken) som strekker seg fra Grevelingendemningen til Sint-Philipsland i den nederlandske provinsen Zeeland og forbinder dermed øyene Tholen og Goeree-Overflakkee (i Zuid-Holland) med hverandre. Demningen er også i bruk som fylkesvei N257. Da demningen ble åpnet 2. februar 1987 ble forbindelsen mellom fjorden Oosterschelde og sundet Krammer brutt. Krammer var tidligere forbundet med Volkerak, men etter at Philipsdemningen og Volkerakdemningen ble bygget er også denne forbindelsen brutt.

Demningen selv består av tre deler:

1. den sydlige delen som ligger mellom Sint-Philipsland og Krammerslusene på sandbanken Plaat van Vliet,
2. Krammerslusene,
3. og den nordlige som ligger mellom Krammerslusene og Grevelingendemningen.

Regjeringens avgjørelse om å la Oosterscheldekeringen være delvis åpen førte til at flere demninger måtte bygges lengre øst om man skulle være relativt sikre på at områdene ikke skulle oversvømmes igjen. Takket være disse demningene kunne også et løfte Nederland hadde gitt Belgia i 1968 bli holdt, en «vannvei» uavhengig av tidevannets vekslinger skulle bygges mellom Rotterdam og Antwerpen. Denne skulle være uavhengig av tidevannets vekslinger. Belgia hadde holdt sin del av avtalen da de bygget Schelde-Rijnkanalen og nå hadde Nederland gjort sitt. Krammerslusene gjør det mulig for skipsfarten å nå Rotterdam eller Moerdijk fra Antwerpen og Vlissingen uten at skipene må gå via Nordsjøen.

Sammen med Oesterdemningen, Markiezaatkade, Bathse Spuikanaal og Bathse spuisluis faller denne demningen under det som kalles kompartimenteringsarbeidene. Disse ble anlagt for å forhindre at sand- og leirebanker (ned.: schorren og slikken) skulle komme til å lide når tidevannet ikke lengre hadde fritt spill i Oosterscheldes delta. Dette er også grunnen til at demningen ble plassert der den ligger, slik kom Sint-Philipslands banker til å ligge i et område der tidevannets innflytelse var størst. Philipsdemningen skiller saltvann og ferskvann. Hadde demningen blitt plassert slik at den «beskyttet» bankene mot Grevelingenmeer, ville de ha opphørt å eksistere takket være det relativt stillestående ferskvannet på den siden. Da Oosterscheldekeringen var ferdigstilt ble forskjellen mellom flo og fjære mindre enn tidligere, noe som ikke kom disse bankene til gode. Oesterdemningen og Philipsdemningen delte opp Oosterschelde slik at tidevannets bevegelser kom mer overens med situasjonen før Nordsjøen ble stengt ute fra elvedeltaet. Man anser også at demningene reddet østersdyrkingen i Yerseke, da østersdyrkerne er avhengige av tidevannet for deres avlinger. Det siste, men ikke minst viktige var at demningene beskytter områdene innenfor mot høyvann og springflo.

Konstruksjon

Philipsdemningen

Philipsdemningen

På slutten av 1976 ble arbeidet på demningen startet. Det første man gjorde var å anlegge en 96 hektar stor arbeidsøy på sandbanken Plaat van Vliet og å bygge den sydlige delen av demningen. Deretter bygget man sluser for lystbåter og elvebåter, før man gikk over til å bygge den nordlige delen av demningen. I byggeperioden ble Oosterscheldekeringen stengt, akkurat som da Oesterdemningen ble bygget. Slik kom tidevannet til å spille en mindre dominerende rolle under byggingen. Krammerslusene ble ferdigstilt 20. oktober 1983. For å ferdigstille den nordlige delen av demningen måtte man stenge to smale sund, Slaak og Krammer. 7. september 1986 ble Slaak stengt og 17. april 1987 Krammer. Krammerslusen ble så populær blant lystbåteiere at man måtte gjøre ferdig sluse nummer to. Denne var allerede forberedt under byggingen av den første, og 6. juni 1994 ble den tatt i bruk.

Den 96 ha store arbeidsøyen ble lagt på sandplaten Plaat van Vliet midt i Krammer-sundet. Den skulle blant annet tjene som anleggsområde for Krammerslusene. Fra byggestart til arbeidsøyen var ferdig, tok det omtrent halvannet år. Til slusene ble det brukt omtrent 370 000 m³ betong og 27 000 tonn armeringsjern. To slusekompleks ble bygget, et for skipsfart og et for lystfartøy.

Parallelt med byggingen av slusene ble demningen påbegynt. Sanden som ble fjernet slik at slusene ble dype og brede nok, ble brukt til å legge grunnlaget for selve demningen. Videre ble en 700 meter lang midlertidig bro bygget mellom arbeidsøyen og Sint Philipsland. Dette for å lette transport av personell og materiell.

Slusene

Slusene var meget komplekse å bygge, de ble utstyrt med et pumpe- og rørsystem som sørget for at utvekslingen av salt- og ferskvann mellom Oosterschelde og Volkerak ble minimal. For å få til dette gjorde man bruk av prinsippet at ferskvann er lettere enn saltvann (1,00 kg/dm³ mot 1,03 kg/dm³) og dermed vil saltvannet synke. Om et skip som befinner seg i den stengte slusen skal fra Krammer til Oosterschelde, pumpes laget med ferskvann bort mens saltvann pumpes inn fra undersiden av slusen. Når vannivået i slusen er like høyt som vannet i Oosterschelde åpnes slusedørene slik at skipet kan fare videre. Det er ikke til å unngå at noe ferskvann blir sluset inn i Oosterschelde hver dag, men dette har ingen betydning for biotopene der.

Veiforbindelse

Som de fleste andre demningene, brukes også denne som veiforbindelse. Over demningen er en bilvei (fylkesvei) og en sykkelsti anlagt. For å krysse slusene ble en bro anlagt, denne er omtrent 800 meter lang, og 18,5 meter over sjønivå. For den kommersielle skipsfarten gjelder en fri maksimumhøyde på 14,5 meter. Over en av slusene for yrkesskipsfarten kan broen åpnes, den er konstruert etter basculesystemet (en motvekt sørger for at broen åpnes og lukkes).

Naturen

Demningen har forårsaket en forandring i naturen og landskapet rundt den, for eksempel har antallet leirbanker (ned.: kwelders) økt. Dette har ført til et rikere fugle- og dyreliv rundt disse, noe som igjen trekker fugleobservatører til området.

Eksterne lenker

• om Philipsdemningen (engelsk)