Hopp til innhold

Urban VIII

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Pave Urban VIII»)
Urban VIII
FødtMaffeo Virginio Romolo Barberini
5. apr. 1568[1][2]Rediger på Wikidata
Firenze[3]
Død29. juli 1644[4][5][6][7]Rediger på Wikidata (76 år)
Roma
BeskjeftigelseKatolsk prest, mesén, skribent, katolsk biskop (1604–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Pave (1623–1644)
  • Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (1623–)
  • biskop (1608–1617)
  • titulær erkebiskop (1604–)
  • nonce apostolique en France (1604–1607) Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor
dr.juris (1589) (deles ut av: Universitetet i Pisa)[8]
Utdannet vedUniversitetet i Pisa
Gregoriana
FarAntonio Barberini[9]
MorCamilla Barbadori[8]
SøskenAntonio Marcello Barberini
Carlo Barberini
NasjonalitetKirkestaten
GravlagtPeterskirken
Våpenskjold
Urban VIIIs våpenskjold
Urban VIII på Commons
Urban VIII
Maleri av Pietro da Cortona (1627)

Urban VIII, egentlig Maffeo Barberini (1568–1644) var pave fra 6. august 1623 til 29. juli 1644. Han ble valgt til pave etter Gregor XVs død.

Herkomst

[rediger | rediger kilde]

Barberinis far var en rik kjøpmann fra Firenze.[trenger referanse] Han studerte hos jesuittene ved Collegio Romano i Roma. I 1589 promoverte han til doktor i jus i Pisa og deretter begynte hans yrkesmessige løpebane i den romerske kurie.

Maffeo Barberini, portrettmaleri av Michelangelo Merisi Caravaggio.

Karriere

[rediger | rediger kilde]

I 1601 ble han sendt som pavelig representant til kong Henrik IV av Frankrikes hoff i Paris. I 1604 utnevnte pave Klemens VIII ham til titularerkebiskop av Nasaret og til pavelig nuntius i Frankrike.

To år etter, i 1606, utnevnte pave Paul V ham til kardinalprest av San Pietro in Montorio. Etter nok to år ble han biskop av Spoleto, i 1611 til pavelig legat i Bologna og i 1617 prefekt ved Den apostoliske Signatur. Kort tid etter pavevalget dediserte Galilei et av sine verker, Saggiatore, om kometobservasjonene i 1618/1619 og atomistiske og metodologiske spørsmål, til den nye paven.[trenger referanse]

Konklavet

[rediger | rediger kilde]

Kardinalkollegiet som trådte sammen i konklave for å velge ny pave, 19. juli 1623, ble preget av en prospansk og en profransk fraksjon.[trenger referanse] Den generelle europeiske bakgrunn var preget av den storkrig som var brutt ut i 1618 (trettiårskrigen). Av de 67 dalevende kardinaler deltok 54 under konklavet. Det spanskvennlige parti dominerte, og klarte fra dag til dag å eliminere kandidater det ikke var tilfreds med. Et utbrudd av malaria i Roma påskyndet så prosessen, og brått ble kardinal Barberinis navn introdusert. Han ble valgt den 6. august og tok navnet Urban. Han var da 55 år gammel.

Pontifikat

[rediger | rediger kilde]

I 1625 gav Urban VIII en første kirkerettslig regulering om de prosedyrer som skulle følges ved salig- og helligkåringsprosesser. Han grunnla i Collegium Urbanum og opprettet også det pavelige trykkeri.

Bullen In coena Domini mot kjettere fikk sin siste utforming av ham i 1627. Han fremmet Congregatio de propaganda fide som forgjengeren hadde opprettet i 1622. Han bekreftet en rekke nye ordener, som i 1631 lasaristenes orden, og fikk satt ut i livet Tridentinerkonsilets bestemmelser om biskopenes residensplikt i sine bispedømmer.

Urban VIII, som forstod seg selv som en venn og støtte av kunst og vitenskap, klarte ikke å forhindre at Galileo Galileis fremferd ble oversett av inkvisisjonen, til tross for sin pavelige myndighet. Etter påtrykk fra inkvisisjonen så han seg nødt til å bryte med Galilei, som han hadde en viss beundring for,[trenger referanse] og i 1633 endte striden med at Galilei måtte avsverge sine påstander om det heliosentriske system, og ble ilagt husarrest.

Hans pontifikat var under trettiårskrigen. I forhold til den forholdt han seg svært tilbakeholdende.[trenger referanse] I motsetning til sin forgjenger stilte han ikke lenger noen midler til disposisjon for keiser Ferdinand II. Hans sympati var nok snarere med franskmennene, men som pave og alle kristnes fader forsøkte han å holde seg mest mulig nøytral.[trenger referanse] Han grep heller ikke effektivt inn mot den franske kardinal Richelieu; selv om han forsøkte å forhindre den franske allianse med Sverige i 1631.[trenger referanse]

I 1642 fordømte han med bullen In eminenti Cornelius Jansens bok Augustin.

Han var den siste pave som praktiserte nepotisme i stor skala:[trenger referanse] Forskjellige slektninger ble svært begunstiget av ham, og for mange syntes det som om han forsøkte å opprette et Barberini-dynasti.[trenger referanse] Kardinal Lorenzo Magalotti, som innehadde en rekke sentrale kurieembeder, var hans svoger. Pavens nevø, Francesco Barberini, var kardinalnepote. Slektningene Antonio Barberini og Antonio Barberini den eldre ble begge kardinaler. Også tre betrodde som var tilknyttet Barberinislekten ble kardinaler: Angelo Giori, Fausto Poli og Francesco Adriano Ceva.

Paven helligkåret Elisabeth av Portugal og Andrea Corsini, og utgav pavelige kanoniseringsbuller for Ignatius Loyola og Frans Xavier, som var blitt kanonisert av hans forgjenger.

Urban VIII skrev latinske vers, og en samling av bibelske parafraser såvel som hymner som han hadde komponert ble trykt i flere opplag.

Urban VIII brukte store summer på storslagne byggeprosjekter i Roma, og man ser hans våpenskjold på en rekke steder rundt om i Roma den dag i dag.[trenger referanse] Han fikk Athanasius Kircher til Roma, og fremmet malere som Nicolas Poussin og Claude Lorrain, arkitektene som Bernini og Borromini, som var med på å bygge Palazzo Barberini, Propaganda-kollegiet, Fontana del Tritone på Piazza Barberini, Vatikanets cathedra og andre fremstående byggverk rundt om i byen.[trenger referanse] Han fikk gjennomført om- eller påbygninger på en rekke kirker, som f.eks. Kosmas- og Damiankirken.

Den 18. november 1626 kunne han etter 120 års byggetid innvie Peterskirken. At han lot fjerne og smelte ned det som var igjen av bronsekledningen av Pantheon og lot den bruke til Berninis alterbaldakin over apostelen Peters grav, er en historie som ble lansert av ham selv for å fange opp den kritikk han fryktet ville komme, for i virkeligheten ble bronsen benyttet til kanoner.[trenger referanse] Også en rekke andre antikke byggverk led under hans byggearbeider: Han frigav for eksempel Colosseum til steinbrudd. Det er dette som er bakgrunnen for munnhellet «Quod non fecerunt barbari, fecerunt Barberini» (Hva barbarene ikke fikk gjort, gjorde Barberiniene).[trenger referanse]

Han var den siste pave som fikk utvidet Kirkestatens territorium. Det skjedde i 1626, da hertugdømmet Urbino ble innlemmet. Han fikk anlagt et arsenal i Vatikanet og etablert en våpenfabrikk i Tivoli, og befestet havnen i Civitavecchia og likeså Castelfranco på grensen mot Mantova. Han lot Engelsborgen forsterke og utstyre med moderne kanoner, og gjorde Castel Gandolfo, i Albanerfjellene sørvest for Roma til sommerresidens.

Mange mente at hans død ble fremskyndet av hans frustrasjon over utfallet av den første Castro-krig,[trenger referanse] en krig han hadde ført mot Odoardo Farnese, hertugen av Parma. Krigen var så kostbar for Roma at Urban VIII ble svært upopulær blant byborgerne.[trenger referanse]

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Kardinaler utnevnt av Urban VIII

[rediger | rediger kilde]

Kardinaler utnevnt av Urban VIII (ufullstendig liste):

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Enciclopedia dei Papi, Treccani's Enciclopedia dei Papi ID urbano-viii, besøkt 6. februar 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ katolsk hierarki ID barbm[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ FINA Wiki, FINA Wiki ID 962, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 63315, oppført som Urban VIII.[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Urbà VIII, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0068574[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Catholic Encyclopedia, Catholic Encyclopedia-ID 15218b[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.catholic-hierarchy.org bbarbm.html, lest 13. november 2020


Forgjenger:
Gregor XV 		Pave
(liste over paver) 		Etterfølger:
Innocent X
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Urban_VIII&oldid=24856950»