Claude Lorrain

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Claude Lorrain
Claude Lorrain.jpg
Født 1600
Chamagne
Død 23. november 1682
Roma
Nasjonalitet Frankrike

Claude Lorrain, Havn (Villa Medici) (1637).

Claude Lorrain (egentlig Claude Gellée) (født omkring 1600 i Chamagne, Lorraine, død 23. november 1682 i Roma) var en fransk maler, hovedsakelig virksom i Roma. Han er kjent for sine mange landskapsmalerier.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Første periode[rediger | rediger kilde]

Claude Lorrains bakgrunn og tidligste levetid er langt fra oppklart. Men omkring 1613 flyttet Lorrain til Roma, hvor han ble elev av arkitekturmaleren Agostino Tassi. Under sitt besøk i Napoli mellom 1619 og 1624 fortsatte han sin utdanning hos vedutamaleren Gottfried Wals som underviste ham i perspekiv og arkeologi. Tilbake i Roma slet han så i noen tid under meget trange livsvilkår.

Deretter oppholdt han seg i to år i Nancy i Frankrike. Det kan neppe ha tiltalt ham så meget, for etter to år var han, i 1627 tilbake i Roma.

Storhetstid[rediger | rediger kilde]

I Roma studerte han flittig sammen med vennen Joachim von Sandrart. Han ble sterkt begunstiget av pave Urban VIII, var fra og med 1634 medlem av det romerske akademiet Accademia di San Luca og framstod snart som den ledende landskapsmaleren. Han var blitt formet under innflytelse av Annibale Carracci, Paul Bril, Adam Elsheimer, men først og fremst Nicolas Poussin, og ble til sist en meget ansett kunstner, hvis bilder vant så stort ry at atskillige malere etterlignet ham og endog smykket sine egne arbeider med Lorrains flatterende navn.

I motsetning til Nicolas Poussins heroiske stil utviklet Claude en lyrisk, romantisk fremstillingsmåte.

Claudes landskap skildrer en klassisk gullalders pastorale verden, et tilbakekommende tema i europeisk litteratur og kunst, men Claude hentet sin direkte inspirasjon i landskapet omkring selve Roma, Campagnen, som nok ikke tidligere hadde fengslet andre malere enn dem som søkte etter gamle ruiner. Han tilbragte flere dager i strekk med sine skissebøker i disse ødslige, mykt kuperte beitemarkene, der han iakttok landskapene under varierende lyseffekter.

Antikkens myter fikk et nytt virkelighetspreg i Lorrains malerier. Hans fornemste innsats lå i behandlingen av lys som utgår fra horisonten og strømmer mot betrakteren. Han unngikk vanligvis det sterke solskinnet midt på dagen med dets dramatiske kontraster mellom lys og skygge og foretrakk morgenens og den tidlige kveldens mer jevnt spredte glød. Ingenting knytter Lorrain nærmere til samtidens malere enn nettopp denne store interessen for lys, som han delte med kunstnere så ulikeartede som Caravaggio, Bernini, Rembrandt, Vermeer og Velázquez.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]