Pavane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
For Øystein Wiiks album med samme navn, se Pavane (album)
«Pavane» er også en roman fra 1976 av Ketil Bjørnstad.

Pavane (pavan, paven, pavin, pavian, pavine eller pavyn; italiensk pavana, padovana; tysk Paduana) er en langsom prosesjonsdans av spansk-italiensk opprinnelse som var svært vanlig i Europa på 1500- og 1600-tallet. Som selskapsdans gikk den av moten tidlig på 1600-tallet, men ble brukt som bestanddel i instrumentalsuiter – gjerne i kombinasjon med en galliard – til midten av 1600-tallet da disse satsene ble erstattet av de nyere allemande og courante.[1]

På 1700-tallet fikk pavanen en etterblomstring i form av tombeaux.

Komponister som skrev pavaner:

Senere bruk[rediger | rediger kilde]

Langt senere komponister har anvendt pavanens karakteristiske rytme, en daktyl med betoningen lang-kort-kort. Eksempler er 2. sats av Ludwig van Beethovens Symfoni nr. 7 op. 92 eller 2. sats av Franz Schuberts Strykekvartett i d-moll D 810. Også Wanderer-rytmen som Schubert anvendte i mange av sine komposisjoner har pavanelignende trekk, eksempelvis lieden Der Wanderer D 493 og Wanderer-Fantasie for klaver D 760).

Senere eksempler fra kunst- og underholdningsmusikken:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Willi Apel, The History of Keyboard Music to 1700‬ , s. 259 ff. Indiana University Press, 1988 ISBN 0253327954