Tombeau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Marin Marais skrev Tombeau pour Monsieur de Sainte-Colombe (1701) som et musikalsk minnesmerke over sin avholdte lærer.

Tombeau (pl. tombeaux, fransk for «gravstein») er et instrumentalstykke skrevet som et minnesmerke over en avdød.

Det er bevart mer enn 60 tombeaux fra 1600- og 1700-tallet, de fleste for lutt eller teorbe. Fem stykker er skrevet for barokkgitar, sju for gambe og tre for cembalo. Det tidligste bevarte stykket innen denne sjangeren skal være den franske luttenisten Ennemond Gaultiers Tombeau de Mezangeau (1638).[1]

Musikalske forløpere er pavaner til minne om avdøde personer, eksempelvis Anthony Holbornes Countess of Pembrokes Funeralle (1599). Denne formen ble skapt i Frankrike, sannsynligvis inspirert av litterære forbilder i en minnesdiktsjanger som blomstret på 1500- og til slutten av 1600-tallet.[1]

Tombeaux er er oftest skrevet på formen allemande grave i 4/4 eller som en tredelt pavane. Begge er langsomme prosesjonsdanser og pavanen var egentlig for lengst blitt gammeldags på 1600-tallet. Det finnes også noen tombeauer på gigue-form; overgangen mellom gigue grave og allemande er da også flytende.[1]

Til forskjell fra i italienske lamenti ble det ikke brukt ekspressive sørgeelementer i tombeaux; i det mer kjølige og distanserte Frankrike ble slikt sett skjevt på. Likevel ble det brukt enkelte tonemaleriske elementer: som gjentatte motiver som illustrasjon på at Døden banket på døren og fallende/stigende tonerekker som skulle framstille sjelens pinsler og senere frelse. Noen tombeaux inneholder et motiv med fire fallende noter, en metafor for sorg som ikke minst fikk et pregnant uttrykk i John Dowlands Lachrimae (1604).[1]

Mot slutten av 1700-tallet forsvant formen ut av bruk og ble først tatt opp igjen på begynnelsen av 1900-tallet, eksempelvis i Maurice Ravels pianosuite Le Tombeau de Couperin som han skrev til minne om seks venner som falt i første verdenskrig.[2]

Noen kjente tombeaux

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • «Tombeau» i Brockhaus-Riemann Musiklexikon. Band 4: R – Z. 2. omarbeidede og utvidede utgave. Schott, Mainz 1995, ISBN 3-7957-8399-2, S. 247.
  • «Lamento» i Brockhaus-Riemann Musiklexikon. Bind 3: L – Q. 2. omarbeidede og utvidede utgave. Schott, Mainz 1995, S. 9.
  • Günther Birkner: Tombeau. I Die Musik in Geschichte und Gegenwart. Bind 13. Kassel 1986, s. 477–478.

Referanser[rediger | rediger kilde]