Papionini
| Papionini | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Papionini Burnett, 1828 | |||
| Populærnavn | |||
| (bavianer og deres like) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Primater | ||
| Familie | Dyreaper | ||
| Underfamilie | Cercopithecinae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 39 | ||
| Habitat | terrestrisk og trelevende, primært skog | ||
| Utbredelse | Asia, Afrika og Gibraltar | ||
| Inndelt i | |||
Papionini (bavianer og deres like) er et tribus i underfamilien Cercopithecinae, som deles inn i to tribus. Det andre tribuset er Cercopithecini. Gruppen inkluderer sju slekter, hvorav to monotypiske og fem med flere arter i hver. Gruppen av makaker (Macaca) er den mest tallrike. De trelevende slektene Cercocebus, Lophocebus og Rungwecebus kalles for slankaper, mens de bakkelevende bavianene og mandriller kalles hundeaper.
Papionini består i hovedsak av terrestriske altetere, men mange av artene er også delvis trelevende. Artene er forholdsvis kraftige og noen mangler hale. Med unntak av makaker holder alle til i Afrika, sør for Sahara. Makakene lever imidlertid for det meste i det sørlige, sørøstlige og østlige Asia, bortsett fra berberape (Macaca sylvanus). Denne arten finnes både i Nordvest-Afrika og lengst sør på Den iberiske halvøy i Europa, nærmere bestemt på Gibraltarklippen i den britiske kronkolonien Gibraltar.
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen under følger i hovedsak Mammal Species of the World og er i henhold til Groves (2005).[1] Slekten Rungwecebus er lagt til i henhold til Davenport et al. (2006)[2] og Mittermeier, Rylands & Wilson (2013).[3] Norske navn og beskrivelser i parentes er nødvendigvis ikke offisielle navn og beskrivelser.
- Catarrhini, østaper
- Cercopithecoidea, dyreaper
- Cercopithecidae, dyreapefamilien
- Cercopithecinae, (marekatter og bavianer og deres like) (frukt- og altetere)
- Cercopithecini, (marekatter og deres like)
- Papionini, (bavianer og deres like)
- Macaca, makaker, 21 arter
- Lophocebus, toppmangabeyer, 3 arter
- Rungwecebus, høylandsmangabey, 1 art[2][3]
- Papio, bavianer, 5 arter
- Theropithecus, (geladaer, kappebavianer eller fjellbavianer), 1 art
- Cercocebus, mangabeyer, 6 arter
- Mandrillus, mandriller, 2 arter
- Colobinae, bladaper (bladetere)
- Cercopithecinae, (marekatter og bavianer og deres like) (frukt- og altetere)
- Cercopithecidae, dyreapefamilien
- Hominoidea, menneskeaper
- Cercopithecoidea, dyreaper
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Groves, C.P. (2005). «Cercopithecidae». I Reeder, D.E. & Wilson, D.M. Mammal species of the world : a taxonomic and geographic reference (3. utg utg.). Baltimore: Johns Hopkins University Press. ISBN 0-801-88221-4.
- 1 2 Davenport, T.; Stanley, W. T.; Sargis, E. J.; De Luca, D. W.; Mpunga, N. E.; Machaga, S. J.; Olson, L. E. (May 11, 2006). "A new genus of African monkey, Rungwecebus: morphology, ecology and molecular phylogenetics". Science. 312 (5778): 1378–81. Bibcode:2006Sci...312.1378D. PMID 16690815. doi:10.1126/science.1125631.
- 1 2 Mittermeier, R.A., Rylands, A.B. and Wilson D.E. 2013. Handbook of the Mammals of the World: Volume 3 Primates. Lynx Edicions, Barcelona. ISBN 978-84-96553-89-7
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Papionini i Encyclopedia of Life
- (en) Papionini hos Fossilworks
- (en) Papionini hos ITIS
- (en) Kategori:Papionini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Papionini – detaljert informasjon på Wikispecies
