Berberape

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Berberape
En berberape i Marokko
En berberape i Marokko
Vitenskapelig(e)
navn
:
Macaca sylvanus
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: berberape, magot
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Primater
Familie: Dyreaper
Slekt: Macaca
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 EN-no.svg

EN — Sterkt truet

Habitat: fjellskog, buskmark og steinete terreng
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for berberape
NB! utdødd i Tunisia

Berberape, eller magot, er en makak. Den er mest kjent for at den forekommer på Gibraltar og derfor er den eneste apen som lever vilt i Europa.

Den skiller seg fra de andre makakene ved å ikke ha hale. Kroppslengden er mellom 45–70 cm og kroppsvekten mellom 7–12 kg. Den tykke pelsen er gulgrå til gråbrun med lysere underside. Ansiktet er mørkt kjøttfarget. I perioder svulmer mellomkjøttet hos hunnene opp og får en mørk rødgrå farge.[2]

Berberapen er i likhet med noen andre makaker, som rhesusape, tibetmakak og japanmakak, uvanlig hardfør til å være en ape. Den fantes tidligere overalt i Nord-Afrika fra Libya til Marokko, men menneskelig aktivitet gjør at den nå bare finnes i enkelte seder- og eikeskoger i Atlas- og Riffjellene. Den eter frukt, unge blader, bark, røtter og av og til virvelløse dyr.[1][2]

Fossile berberaper er kjent fra både Europa og Nord-Afrika. Makaker dukket først opp i Europa i slutten av miocen (5,9–5,3 millioner år siden) samtidig som Middelhavet tørket inn i forbindelse med den messiniske salinitetskrisen.[3] De eldste funnene av berberape er fra pliocen og regnes til underarten M. sylvanus prisca. Funn fra tidlig pleistocen regnes til M. sylvanus florentina, og funn fra midtre og sen pleistocen til M. sylvanus pliocena. I Europa fantes berberape nordover til England og Tyskland, men den var en typisk art for mellomistider og forsvant i perioder med kaldt klima.[4][5]

Analyse av mitokondrielt DNA viser at berberapene på Gibraltar stammer fra Marokko og Algerie. De har altså blitt innført av mennesker og er ikke de siste overlevende av de europeiske apene.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b T.M. Butynski m.fl. (2008). «Macaca sylvanus». The IUCN Red List of Threatened Species. doi:10.2305/IUCN.UK.2008.RLTS.T12561A3359140.en. 
  2. ^ a b Arne Semb-Johansson (red.); Ragnar Frislid (oversetter) (1986). Aper, bind 3 i serien Verdens dyr. Cappelen. s. 89, 92–93. ISBN 82-525-1906-7.  [originalens tittel Primates i serien World of Animals, Equinox Ltd., Oxford, 1984]
  3. ^ David M. Alba m.fl. (2014). «First joint record of Mesopithecus and cf. Macaca in the Miocene of Europe». Journal of Human Evolution. 67: 1–18. ISSN 0047-2484. PMID 24342451. doi:10.1016/j.jhevol.2013.11.001. 
  4. ^ Pedro Castaños m.fl. (2011). «First evidence of Macaca sylvanus (Primates, Cercopithecidae) from the Late Pleistocene of Lezetxiki II cave (Basque Country, Spain)». Journal of Human Evolution. 60 (6): 816–820. ISSN 0047-2484. PMID 21481922. doi:10.1016/j.jhevol.2011.01.011. 
  5. ^ Björn Kurtén (1964). Istidens djurvärld. Stockholm: Aldus/Bonniers. s. 31–32. 
  6. ^ Lara Modolo, Walter Salzburger og Robert D. Martin (2005). «Phylogeography of Barbary macaques (Macaca sylvanus) and the origin of the Gibraltar colony». Proc. Natl. Acad. Sci. USA. 102 (20): 7392–7397. ISSN 1091-6490. doi:10.1073/pnas.0502186102. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]