Påskehare
Påskehare, ofte omtalt i bestemt form som Påskeharen, er en harefigur som brukes som symbol og dekorasjon i den folkelige påskefeiringa i flere vestlige land, særlig i forbindelse med leker med påskeegg.
I blant annet Tyskland, Storbritannia og USA er det tradisjon for at barna på påskedagen leter etter ett eller flere påskeegg som påskeharen skal ha gjemt i hus eller hage. Slike påskeegg var tidligere hønseegg dekorert med maling, men er nå oftest sjokoladeegg eller pappegg fylt med godteri. Det blir flere steder også arrangert offentlige påskeeggleker under oppsyn av utkledte påskeharer, deriblant konkurransen «påskeeggtrilling», på amerikansk kalt Easter egg roll.
De moderne forestillingene om påskeharen som eggutlegger skal ha opphav i gammel keltisk eller tysk folketro, og begrepet Osterhase (tysk for påskehare) nevnes skriftlig første gang omkring 1680. Den kommersialiserte, amerikanske Easter Bunny, egentlig «påskekanin», ble innført av tyske immigranter på 1800-tallet. Barnas jakt på påskeegg påskemorgen har fra 1990-tallet også blitt vanlig i enkelte familier i Norge.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Den første skriftlige beskrivelsen av påskeharen dukker opp i verket «De ovis paschalibus», skrevet av medisin- og sykdomsprofessoren Georg Franck 22. mars 1682 i Frankenau i den tyske staten Hessen.
.jpg)
Han skildrer påskeegg-tradisjonen i Elsass-regionen og de tilgrensende områdene, og drøfter de negative helsemessige konsekvensene av den overdrevne eggspisingen.
Opphavet for forbindelsen mellom haren og påsken – og ikke minst eggleggingen – er høyst uklar. De følgende hypotesene er fremsatt, selv om ingen er helt sikre:
- Det etymologiske opphavet til ordene Oster og Easter, som er tysk og engelsk for påske, henspiller på den angelsaksiske gudinnen Eostre og hennes germanske motpart Ostara. Ostara var dyrket som vårgudinne, og ble symbolisert med harer og egg.
- Det kristne symbolet for påsken er lammet. Myten om påskeharen kan stamme fra et dårlig tegnet lam. Dette kan forklare hvordan haren oppsto, men ikke eggleggingen.
- I den jødiske påsketradisjonen – pesach, skal man spise hardkokte egg som en del av påskemåltidet.
- På begynnelsen av 1700-tallet startet borgerskapet i protestantiske byer i Europa tradisjonen med at barna leter etter påskeegg i hagen påskemorgen. Noen tror derfor at påskeharen utviklet seg som en forklaring for barn i byen for hvor eggene kommer fra. Bondebarna, heter det, ville ikke tro på en slik forklaring. Ved nærmere ettersyn viser denne forklaringen seg å være svært tynn. Barna i det 18. århundre var svært fortrolige med både harer og høner, selv de som var oppvokst i byen. Det at påskeharen er en protestantisk tradisjon, blir forklart med at det i katolske områder bygde seg opp store lagre av egg gjennom fastetiden før påske. Ettersom protestantene ikke ville gjøre barna sine oppmerksom på den katolske skikken med faste, kom de opp med påskeharen som forklaring på hvorfor det var så mange egg.
- Noen tidlige dekorerte påskeegg viser et trippeharebilde - en framstilling av tre harer hvor ørene på hver hare er tegnet som ett, noe som gjør at de har tre ører til sammen. Dette er et symbol for den hellige treenighet.
- En forklaring går tilbake til gresk mytologi. Her er haren opprinnelig en fugl, men Ostara skapte den om til haren Lepus slik at den kunne unnslippe jegeren Orion. Lepus var lykkelig med sitt nye liv som hare, men den savnet sårt å legge egg. Derfor ga Ostara den evnen til å legge egg én gang i året, og alle eggene fikk forskjellige farger.
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Easter Bunny – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Påskeharen og «The Easter Bunny», Aktiv i Oslo
