Otto Ostrowski
| Otto Ostrowski | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. jan. 1883[1][2][3] Spremberg[4][3] | ||
| Død | 16. juni 1963[2][3] (80 år) Knokke-Heist[3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, pedagog, motstandskjemper | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktorgrad (1909) (avlagt prøve: comprehensive examination, utdannet ved: Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald) | ||
| Utdannet ved | Schiller-Gymnasium (–1903) Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald (–1909) | ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1918–)[3] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Friedhof Wilmersdorf | ||
| Medlem av | Roter Stoßtrupp Deutscher Freidenker-Verband | ||
Otto Ostrowski (født 28. januar 1883 i Spremberg, død 16. juni 1963 i Knokke i Belgia) var en tysk politiker.
Etter studier i romanistikk ved universitetet i Berlin arbeidet han i noen år som privatlærer i Luckenwalde, Lyon og Sheffield, ettersom han på grunn av sine politiske oppfatninger ikke kunne få ansettelse innen det prøyssiske skolevesenet.[trenger referanse]
Etter første verdenskrig ble han medlem i SPD og ble borgemester i kommunen Lankwitz, som ble inkorporert i Berlin i 1920. Senere var han borgermester i Finsterwalde i Lausitz. Ostrowski ble i 1926 valgt for en 12-årig periode til borgermester for Berlins Prenzlauer Berg, men ble avskjediget av nazistene i 1933 ettersom hans hustru var jødisk.
Etter andre verdenskrig ble Ostrowski borgermester for Berlins Wilmersdorf.
Den 5. desember 1946 ble han valgt til overborgermester i Berlin. Ostrowski vendte seg mot sammenslåingen av østsonens sosialdemokrater i SPD med kommunistpartiet KPD, partisammenslåingen som dannet SED. Til tross for dette var han beredt til å samarbeide med SED.[trenger referanse] Ved sine gode kontakter med den sovjetiske kommandanten kunne han under hungersnøden vinteren 1946/1947 utvirke ekstra vedleveranser fra skogene i den sovjetiske okkupasjonssonen.[trenger referanse]
Da Ostrowski nektet å utestenge SED-representantene fra magistraturet, utvirket hans egen partigruppe en mistillitsavstemning mot ham den 11. april 1947. En majoritet stilte seg bak mistillitserklæringen som således fikk flertall. Den 17. april fratrådte Ostrowski.
Som etterfølger ble den 24. juni 1947 Ernst Reuter valgt. Han kunne imidlertid ikke tiltre posten ettersom den sovjetiske kommandanten nedla veto. Derfor ble i stedet Louise Schroeder innsatt som overborgermester.
Fra 1948 til 1951 var Ostrowski president for det nygrunnlagte Hauptprüfungsamt i Berlin.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 3064303, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Biografisches Handbuch der Berliner Stadtverordneten und Abgeordneten 1946-1963, side(r) 206[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Norbert Podewin: Otto Ostrowski - der gelöschte Oberbürgermeister. Ein Schicksal im Berlin des Kalten Krieges. Edition Luisenstadt, Berlin 2004, ISBN 3-89542-143-X.
- Willy Albrecht: Ostrowski, Otto Arkivert 10. november 2018 hos Wayback Machine., från Neue Deutsche Biographie (NDB). Bd. 19, Berlin 1999, s. 629 f.