Louise Schroeder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Louise Schroeder
Bundesarchiv B 145 Bild-F046121-0033, Koblenz, "Rittersturz-Konferenz", Schroeder.jpg
FødtLouise Dorothea Sophie Schroeder
2. april 1887
Altona
Død4. juni 1957 (70 år)
Berlin
Gravlagt Hamburg
Beskjeftigelse Politiker
Parti Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1910–)
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling
Utmerkelser Æresborger av Berlin (1957), Großes Verdienstkreuz mit Stern des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland (1952)

Louise Schroeder (født 2. april 1887 i Hamburg-Altona, død 4. juni 1957 i Vest-Berlin) var en tysk politiker (SPD). Hun var medlem av den nasjonalforsamlingen i Weimar og deretter av Riksdagen helt til nasjonalsosialistenes overtakelse. Schroeder var borgermester i Berlin i 1946–1947 og fungerende overborgermester samme sted 1947–1948. Hun var borgermester i Vest-Berlin fra 1949 til 1951.[1][2] Hun var de første kvinnelige æresborger av Berlin.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Louise Schroeder ble født i en arbeiderfamilie i Altona i Hamburg og var yngst av fire søsken. Hun arbeidet som sekretær og gikk i 1910 med i SPD, der hun engasjerte seg i sosialpolitikk og for likestilling. Hun var en av de yngste deltagerne ved nasjonalforsamlingen i Weimar som vedtok den nye forfatningen, og var deretter riksdagsmedlem frem til nazistenes maktovertakelse i 1933. Hun virket også ved Deutsche Hochschule für Politik i Berlin.

Nazistene gav henne yrkesforbud, og hun flyttet til hjembyen Hamburg, hvor hun gjentatte ganger ble kalt inn til forhør. Et forsøk på å tjene til livets opphold ved å drive et bakeri fungerte ikke; hun nektet å gjøre hitlerhilsen og ble utsatt for boikott. Venner ordnet med at hun fikk kontorarbeide i Berlin. Hun fant også arbeide i et bygningsfirma, som hun arbeidet for i Danmark, og hvor hun befant seg da andre verdenskrig ble avsluttet.[2]

Etter slutten av annen verdenskrig kom Schroeder tilbake til Berlin og var medlem av Berlins parlament og fra 1949 medlem av Tysklands forbundsdag og også i Europarådet.

I 1947 ble hun midlertidig overborgermester i Berlin. Louise Schroeder fungerte på vegne av Ernst Reuter, ettersom valget av Reuter til overborgermester ikke ble anerkjent av Sovjetunionen. På grunn av Schroeders sykdom fungerte Ferdinand Friedensburg for Schroeder i tre og en halv måned. 30. november 1948 innsatte Sovjetunionen en egen overborgermester for Øst-Berlin. Dermed ble byen i realiteten delt. Berlins deling gjorde at Schroeders politiske karrière fortsatte i Vestberlin der hun ble borgermester. Hun gikk av som borgermester i Vest-Berlin i 1951, i samband med at Vestberlins senat ble dannet med Reuter som regjerende borgermester.

Louise Schroeder ble den første kvinne som ble tildelt tittelen æresborger i Berlin.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «SPD-Berlin - portal - Schroeder, Louise». web.archive.org. 21. mars 2006. Besøkt 21. mars 2019. 
  2. ^ a b c «Louise Schroeder». web.archive.org. berlin.de. 24. april 2013. Besøkt 21. mars 2019.