Osterøybrua

Osterøybrua
	Brua over Sørfjorden sett fra sør. Foto: Svein Harkestad
Type	Hengebro
Sted	Bergen, Osterøy
Åpnet	3. oktober 1997
Strekning	Fv566 (tidligere Rv566)
Lengde	1 065 m
Høyde	53 meter
Fri høyde	53 m
Største spenn	595 m
Trafikk	3 992 (2016)
	; Osterøybrua; 60°25′33″N 5°32′10″Ø
	Osterøybrua på Commons

Osterøybrua er en broforbindelse på fylkesvei 566 (tidligere riksvei 566) som knytter Kvisti på Osterøya med Herlandsneset på fastlandet øst for Arna i Bergen i Vestland. Osterøybrua er en hengebro med et hovedspenn 595 meter og samlet lengde 1065 meter, og var ved åpningen den tredje lengste hengebroen i Norge. Tårnene rager 121,5 meter over Sørfjorden, mens seilingshøyden er 53 meter og broen har totalt åtte spenn.^[2] Broen sto ferdig 3. oktober 1997 og kostet cirka 308 millioner kroner å bygge, hvorav en god del ble bompengefinasiert. Fra 15. juni 2015 ble innkrevingen av bompenger avsluttet.^[3]

Broåpningen fant sted omkring 28 år etter at de første planene om et ferjefritt fastlandssamband mellom Osterøy og fastlandet (Bergen) ble foreslått. Den ble offisielt åpnet for trafikk av samferdselsminister Sissel Rønbeck.

På landsiden er broen forbundet med E16 i et plandelt kryss, mens veien på Osterøysiden går inn i Tirsåstunnelen, bygget som en del av Osterøyforbindelsen og ferdigstilt ett år etter selve broen. Videre mot kommunesenteret, Lonevåg, ble Borgatunnelen ferdigstilt i 2011, som gjør at en biltur fra Bergen sentrum til Lonevåg tar rundt 40 minutter.

Landemerke og fastlandsforbindelser[rediger | rediger kilde]

Osterøybrua er et landemerke for veifarende langs E16 mellom Bergen og Voss. Øyens første broforbindelse var Kallestadsundet bru over Veafjorden mellom den østligste delen av Osterøy og fastlandet i Vaksdal kommune. Denne broen ble åpnet i 1985 og var med det den første fastlandsforbindelsen til Osterøy. Det er ikke veiforbindelse mellom de to broene på Osterøy, så en landverts forflytning mellom Grøsvik og Kleiveland, begge beliggende nord på Osterøy med ca 5 km avstand i luftlinje, medfører en ca 95 km lang biltur.

Vindproblemer[rediger | rediger kilde]

Et særpreg med Osterøybrua i den første tiden etter åpningen var at den gynget, og broen skremte opp både lokalbefolkning, veimyndigheter og lokalpolitikere i Bergen.^[4] Broens vedvarende og kraftige gynging ble et problem og vakte også oppsikt.^[5] Broen er bygget for å tåle vind opptil sterk storm. Broen gynget mest da vinden var rundt 10 m/s (liten bris). Etter en tid ble det satt opp spoilere på undersiden av vegbanen på broa og gyngingen avtok. Spoilerne gjør at det ikke blir et jevnt ensartet vindpress på brua.^[6] Samme løsning ble siden også valgt på «Trekantsambandet» der broene også gynget i vinden.

Bompengefinansiering[rediger | rediger kilde]

Broen er delvis finansiert ved bompenger som ble innkrevd i bomstasjonen på Osterøysiden av sambandet. Fra broåpningen i 1997 var det manuell innkreving av bompenger for kjøretøy og passasjerer. Fra tidlig i 2005 ble det innført elektronisk bompengebetaling, Autopass, og siden det da ble gratis for passasjerer, ble takstene justert noe for å kompensere for innteksttapet på ca 20%. Takstene ble etter dette 62 kr for personbiler og 206 kr for større biler. I løpet av innkrevingsperioden på knappe 18 år er det betalt drøye 400 millioner i bompenger.^{[trenger referanse]}

Opprinnelig var det antatt at av innkrevingsperioden skulle pågå i ca 14,5 år, men i 2006 ble det vedtatt delvis bompengefinansiering av ny Rv567 på strekningen Hauge-Lonevåg, dvs. Borgatunnelen. Kostnaden for den omkring 3,3 km lange veiparsellen var anslått til 145 mill., og innkrevingsperioden ble følgelig utvidet til å vare i over 17 år. Det stort sett var veifarende som traffikerte broen og den foreslåtte tunnelen, ble ikke dette en kontroversielt.^{[trenger referanse]}

Trafikkutvikling[rediger | rediger kilde]

Trafikken over Osterøybrua har økt mer enn den generelle trafikkøkningen i samfunnet. Årsdøgntrafikken (ÅDT) var i 2014 på 3 225 kjøretøy^[1] mot 1627 i år 2000. Etter at «Hannisdalslinja» (tilførselsvei) ble åpnet, har det blitt en jevn økning i trafikken over broen. Døgntrafikken før bro-åpningen i 1997 var på 1050 biler over ferjesambandet Valestrandsfossen-Breistein og 560 biler over sambandet Haus-Garnes.

Det er ventet at trafikkutviklingen vil øke etter at bropasseringen ble gratis i juni 2015, og lokalt er det uttrykt bekymring for økonomien til fergesambandet Breistein-Valestrand, dersom en større del av biltrafikken over til fastlandet går over broen.^[7]

Årsdøgntrafikken i tunnelen siden 2000.

År	ÅDT	Bemerkning
2000	1 627
2005	2 187
2009	2 618
2010	2 683
2011	2 824
2012	2 955
2013	3 036
2014	3 225
2015	3 572	Bomstasjonen lagt ned 15. juni 2015
2016	3 992
2017	4 138