Ospebrannmåler
| Ospebrannmåler | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Epione vespertaria Linnaeus, 1767 | |||
| Populærnavn | |||
| Ospebrannmåler | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Sommerfugler | ||
| Familie | Egentlige målere | ||
| Slekt | Epione | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | ospekratt | ||
| Utbredelse: | den palearktiske sone | ||
Ospebrannmåler (Epione vespertaria) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten ligner på seljebrannmåler (Epione repandaria), men er noe mer fargerik og litt forskjellig i vingenes tegninger.
Utseende
[rediger | rediger kilde]En middelsstor (vingespenn 25 – 30 mm), slank måler. Hannens antenner er fjærformede, hunnens trådformede. Forvingenes spisser er omtrent rettvinklede og vingenes ytterkant er ikke innbuktet bak vingespissen, den er også svakt bølgete i motsetning til hos seljebrannmåleren. Den innerste delen av begge vingepar er oransje med tallrike rødbrune tverrflekker hos hannen, blekt gul hos hunnen. Vingeårene er brune og markerte. Nær roten har forvingen en U-formet (ikke V-formet som hos seljebrannmåleren), svart tverrstripe. Den mangler en svart flekk midt i vingen. I den ytre delen av begge vingepar er det en mørk tverrstripe som går omtrent parallelt med ytterkanten (ikke skrå i forvingen), denne er vinklet (ikke rundt som hos seljebrannmåleren) utbuktet i midten. Området utenfor denne tverrstripen er mer eller mindre rødfiolett. Bakvingen er smalt og ganske dypt innbuktet ved bakhjørnet (bredt og grunt hos seljebrannmåleren). Larven er rødaktig grå, slank og kvistlignende, med det femte kroppsleddet litt tykkere enn de omkringliggende og med to små, svarte vorter på ryggen.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Denne arten har larver som går på osp (Populus tremula), av og til også på selje og vier (Salix spp.), or og andre løvtrær. Den trenger småbusker eller rotskudd som er omtrent én meter høye. I Storbritannia, der arten er meget sjelden og utryddingstruet, prøver man å bevare den ved planmessig hogst av ospetrær som medfører at det stadig kommer opp nye rotskudd.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Arten forekommer i det meste av Europa (men er sjelden mange steder) og videre østover til Amur. I Norge finnes den nord til det sørlige Nordland, men den er sjelden på Vestlandet.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
- Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) ospebrannmåler i Encyclopedia of Life
- (en) ospebrannmåler i Global Biodiversity Information Facility
- (no) ospebrannmåler hos Artsdatabanken
- (sv) ospebrannmåler hos Dyntaxa
- (en) ospebrannmåler hos Fauna Europaea
- (en) ospebrannmåler hos NCBI
- (en) Kategori:Epione vespertaria – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri
- Bilde av larven, fra Kimmo's Lep site Arkivert 3. september 2009 hos Wayback Machine.
- Bilde av den voksne måleren Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
