Oslo brann- og redningsetat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Oslo brann- og redningsetat
OBRE
Oslo brann- og redningsetat
TypeBrannvesen
VirkeområdeOslo
Etablert1861[1]
HovedkontorHovedbrannstasjonen
EierOslo kommune
Ansatte430[2]
Nettsideoslo.kommune.no
Hovedbrannstasjonen

Brann- og redningsetaten er Oslos kommunale brannvesen. Etaten består av fem avdelinger: Brannforebyggende avdeling, beredskapsavdeling, kommunikasjonsavdeling, personalavdeling og økonomiavdeling.

Brannforebyggende avdeling består av flere seksjoner:

  • Seksjon for tilsyn: Fører tilsyn av næringsbygg og offentlige bygg, som for eksempel forretninger, utesteder, barnehager, skoler, Den norske opera, Slottet og Stortinget.
  • Søknader om salg av fyrverkeri, tenning av bål etc. behandles i Brannforebyggende avdeling.

Boligseksjonen: Holdt tidligere til i Østre Aker vei 60, men holder nå til i Nedre Rommen 2. Seksjonen består av ca. 30 ansatte som årlig fører feiing, tilsyn og kontroll med ca. 73 000 objekter.

Beredskapsavdelingen består blant annet av åtte døgnbemannede brannstasjoner:

Andre avdelinger:

  • Kommunikasjonsavdelingen består av Alarmsentralen 110 og seksjon for data.
  • Personalavdelingen tar seg av personalsaker som for eksempel nyansettelser og lønnsutbetalinger.
  • Økonomiavdelingen tar seg av fakturering osv.

Boligseksjonen[rediger | rediger kilde]

Seksjonen består av 30 ansatte som årlig fører feiing, tilsyn og kontroll med ca. 73.000 objekter. Boligseksjonen er delt inn i følgende grupper: HMS, Bygård, Bolig og Ressurs.

HMS-gruppen: Gruppen har ansvaret for tilsyn rettet mot styrene i borettslag, boligsameier og boligsammenslutninger. Dette tilsynet innebærer blant annet fokus på IK-mappe (internkontroll), rutiner for varsling av brann, slokking av brann, adkomst fasade, rømningsveier, brannklassifiserte dører, brannbelastning på kjeller/loft, oppbevaring av brannfarlig vare, trekkproblemer, behov for feiing, bekdannelse, el-sjekk, ildstedsmeldinger, brannvern i hjemmene samt ENØK-tiltak.

Bygårdsgruppen: Bygårdsgruppen har ansvaret for kontroll av ildsteder og feiing av skorsteiner i bygårder. De har et nært samarbeid med Plan- og bygningsetaten, og har blant annet fokus på ulovlig loftsutbygging, rømningsveier og andre bygningsmessige forhold som er til fare for brannsikkerheten. Bygårdsgruppen skal i utgangspunktet inn i hver enkelt boenhet for å kontrollere skorstein og ildsted. De skal informere bruker av boenheten om røykvarslere, slokkeutstyr, riktig fyring, riktig bruk av elektriske produkter og andre forhold som er vikige for den generelle brannsikkerheten i boenheten.

Boliggruppen: Boliggruppen har ansvar for kontroll med brannsikkerheten i øvrige boliger med skorstein. Skorstein og ildsted skal kontrolleres og bruker av boligen skal informeres om røykvarslere, slokkeutstyr, riktig fyring, riktig bruk av elektriske produkter, og andre forhold og tiltak som er viktige for den generelle brannsikkerheten i boenheten. Feiing av pipe foretas dersom det er behov for det.

Ressursgruppen: Gruppen har ansvar for tilrettelegging av den daglige driften. Noen oppgaver gruppen har ansvar for er web-sidene, opplæring, innkjøp, HMS, gebyr og ulike prosjekter. Ett eksempel er Sotbrannprosjektet som ble startet i 2004 for å se på sammenhengen mellom feiing og pipebranner, og for å se på hvilke konsekvenser pipebranner har. Prosjektets funn er blant annet at «vanlig» feiing ikke hindrer pipebranner, men at det kan være nødvendig å frese skorsteiner hvor det oppdages bek.

Organisasjon beredskap[rediger | rediger kilde]

Beredskapsavdelingen er den største avdelingen i brannvesenet med 288 årsverk fordelt på fire vaktbrigader. Hver brigade består av 71 personer og ledes av en brigadesjef. I tillegg kommer stabs-, veksted- og servicefunksjoner og 110-sentralen.

Kvinnelige brannkonstabler[rediger | rediger kilde]

I april 2006 ble det ansatt to kvinnelige brannkonstabler. Etaten hadde tidligere gått inn i et samarbeid med et idrettslag for å danne en kvinnelig referansegruppe med henblikk på brannvesenets fysiske tester. Konklusjonen på samarbeidet var at kvinner med middels allsidig treningserfaring ikke skulle ha noen problemer med å klare testene.

Oppgaver beredskap[rediger | rediger kilde]

I tillegg til brannslokking, redningsarbeid ved ulykker og bemanning av nødmeldesentral har etaten oppgaver som enten er lovpålagte eller som kommunen har besluttet:

  • lagring, forvaltning og vedlikehold av sivilforsvarets materiell
  • koordinere Oslos plikter som vertskommune for interkommunal beredskap mot akutt forurensning
  • Beredskap for sjøveis ambulansetransport
  • Bistå Plan- og bygningsetaten med brannteknisk rådgivning
  • Beredskap mot drukningsulykker og sokning i forbindelse med drukning
  • Restverdiredning (RVR) i forbindelse med brann-, vann-, eller andre byggskader
  • Begrenset omfang av hjelpetjenester (innlåsning, heisstopp, vannlekkasjer, inntauing m.m.)

Rullende materiell[rediger | rediger kilde]

Tallet viser til nummerering og merking av kjøretøyet. Første siffer markerer hvilken stasjon kjøretøyet tilhører og andre siffer markerer hva slags type kjøretøy det er snakk om.

Stasjon 1 (Briskeby)[rediger | rediger kilde]

  • 11 – Mannskapsbil
  • 12 – Røykdykker-/Froskemannsbil
  • 13 – Stigebil
  • 10 – Kippvogn
  • 1- – Tilhenger m/ båt
  • 03 – Sambandsbil (Tilhører 110-sentralen)
  • 05 – Volvo Brannbuss /kommandosenter)
  • – Toyota Yaris (Tilhører Alarmavdelingen )

Stasjon 2 (Smestad)[rediger | rediger kilde]

  • 21 – Mannskapsbil
  • 24 – MAN krokløftbil
  • 20 – Kippvogn
  • 2- – 6x6 Polaris ATV/ med henger
  • 2- – Skogbrannhenger
  • 2- – Vanntank 10 000 L
  • 2- – Forpleiningscontainer
  • 2- – Røykdykkercontainer
  • 2- – Sandflak
  • 2- – Lastflak
  • 2- – USAR Utstyret

Verkstedavdelingen / Reservevogner

  • RV1 – Mannskapsbil (Skolebil)
  • 41 – Mannskapsbil


Stasjon 3 (Sagene)[rediger | rediger kilde]

  • 31 – Mannskapsbil
  • 32 – Røykdykker/Froskemannsbil
  • 33 – Snorkel/Lift
  • 30 – Kippvogn
  • 3- – Skjærslukkerhenger

Stasjon 5 (Grorud)[rediger | rediger kilde]

  • 51 – Mannskapsbil
  • 55 – Unimog terrenggående lastebil
  • 57 – Redningsbil
  • 50 – Kippvogn
  • 5- – Argo m/belter
  • 5- – 6x6 Polaris ATV/ med henger
  • 5- – Skogbrannhenger
  • 45 – Reservemannskapsbil

Stasjon 6 (Bryn)[rediger | rediger kilde]

  • 61 – Mannskapsbil
  • 62 – Røyk- og kjemikaliedykkerbil
  • 64 – Krokløftbil
  • 42 – Røykdykker-/Froskemannsbil(reserve)
  • 60 – Kippvogn
  • 6- – Argo
  • 6- – Vanntank
  • 6- – Kjemikaliecontainer
  • 6- – Skumhenger
  • 6- – Pulverhenger


Stasjon 7 (Havnestasjonen)[rediger | rediger kilde]

  • 70 – Akutt forurensningsbil (Sprinter, ny bil 2012)
  • 71 – «Redningen» (Ny brannbåt)
  • 7- – «Redningen» (Tidl. Ambulansebåt)
  • 7- – 6x6 Polaris ATV/ med henger
  • 7- – Oljesølhenger
  • 7- – Lettbåt/rescuebåt
  • 7- – IUA-Strandsaneringshenger
  • 7- – IUA-Beredskapshenger

Stasjon 8 (Kastellet)[rediger | rediger kilde]

  • 81 – Mannskapsbil (ny bil 2010)
  • 88 – RVR-bil (restverdiredning)
  • 85 – Unimog terrenggående lastebil
  • 80 – Kippvogn
  • 8- – 6x6 Polaris ATV/ med henger 1
  • 8- – Skogbrannhenger
  • 8- – Lettskumaggregat

Stasjon 9 (Hovedbrannstasjonen)[rediger | rediger kilde]

  • 91 – Mannskapsbil
  • 92 – Røykdykkerbil
  • 93 – Stigebil (høyderedskap)
  • 97 – Redningsbil
  • 96 – Bergingsbil
  • 90 – Kippvogn (Reanult)
  • 43 – Stigebil (reserve)
  • 9- – LUF 60 ( Beltedreven vifte )
  • 9- – T-bane tilhenger
  • 9- – Vannkanon tilhenger
  • 9- – Rits tilhenger
  • 01 – Brigadesjef
  • 02 – NK brigadesjef (overbefalsvakt)
  • 49 – Reservevogn for brigadesjef
  • Ford Mondeo – Skolebil
  • Skoda – Administrasjonsbil
  • Toyota Prius – Brannsjefens adm.bil (Sivil)

Lahaugmoen Kurs og Kompetansesenter[rediger | rediger kilde]

  • RV1 – Mannskapsbil
  • 42 – Røykdykkerbil
  • 31R; Mannskapsbil.
  • 81R, Mannskapsbil.
  • kippvogn 1 – Skolebil
  • kippvogn 2 – Skolebil
  • Skolebil – Skolebil for Adm.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]