One After 909 (sang)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«One After 909»
AlbumLet It Be
Artist, bandThe Beatles
UtgittStorbritannias flagg 8. mai 1970
USAs flagg 18. mai 1970
InnspiltStorbritannias flagg Apple Studios
30. januar 1969
SjangerRock and Roll
Lengde2:55
SpråkEngelsk
PlateselskapApple Records
Komponist(er)John Lennon, Paul McCartney
Låtskriver(e)Lennon/McCartney
Produsent(er)Phil Spector

«One After 909» er en sang av The Beatles som hovedsakelig ble skrevet av John Lennon, men offisielt kreditert Lennon/McCartney. Sangen ble først utgitt 8. mai 1970 i Storbritannia på albumet Let It Be. Ti dager senere kom samme album ut i USA.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

«One After 909» var en av de første sanger som Lennon skrev.[2] Han skrev den da han var 17 år. Han bodde en gang i 9 Newcastle Road i Liverpool; han var født 9. oktober – han var i det hele tatt tilknyttet tallet 9.[3] Paul McCartney mente sangen var en slags «blues-aktig godstog»-sang i samme stil som «Midnight Special», «Freight Train» og «Rock Island Line».[4]

Get Back Sessions – januar 1969[rediger | rediger kilde]

Siden den opprinnelige planen per januar 1969 var at de skulle ha en konsertopptreden med sanger de ikke hadde utgitt før, følte de alle at det mest egnete til den bruk var raske rock and roll sanger. «One After 909» ble nevnt og forsøkt 3. januar i Twickenham Film Studios i London. Både McCartney og George Harrison var meget entusiastiske for å ha den med på repertoaret, mens Lennon var flau over teksten som han personlig synes var dårlig. Men han lot seg overtale av de andre.[5] Deler av den fremførelsen og samtalen ble med på «Fly on the Wall» som var et 22 minutters langt spor på bonus-CD-en til Let It Be... Naked.

De forsøkte den igjen 7. januar. Den dagen var spesielt preget av udisiplinert øving på sanger som «Maxwell's Silver Hammer» og «Across the Universe». «One After 909» fungerte som en «reddende engel», men de følte det var en fare ved å øver for mye på den.[6]

8. januar foretok de en gjennomkjøring av sangen etter å ha prøvekjørt gitarintroen. Dagen etter fulgte flere gjennomkjøringer og klipp fra disse ble med i filmen Let It Be.[7]

28. og 29. januar gjenopptok de sangen; denne gang i Apple Studios og med Billy Preston på elektrisk piano. 30. januar befant de seg opp på taket av bygningen og spilte blant annet «One After 909». Når sangen er ferdig synger Lennon en strofe (med hans egen frie tekst) fra «Danny Boy» som Conway Twitty hadde en hit med i 1959. Opptaket ble inkludert i filmen Let It Be og albumene Let It Be, Let It Be... Naked og det forkastede Get Back (for sistnevnte album – se «Don't Let Me Down»).[8][9][10] «Danny Boy»-strofen ble ikke med på Let It Be... Naked. Ellers ble Lennon og McCartneys vokal spredt i hver sin høyttaler på albumet Get Back.

Musikere og instrumenter[rediger | rediger kilde]

«One After 909» før 1969[rediger | rediger kilde]

The Beatles hadde spilt «One After 909» lenge før 1969. De hadde den med på repertoaret i 1957/1958/1959/1960/1961/1962.[11] Det finnes et amatør-opptak av gruppen som spiller den høsten 1960 i Hamburg samt et fra mars 1962 hvor de øvde i Cavern Club i Liverpool.[12] Langt mer profosjonelle opptak av sangen ble gjort 5. mars 1963 i Abbey Road Studios. Etter å ha gjort seg ferdig med «From Me to You» og «Thank You Girl», tok de seg tid til fem tagninger av «One After 909». Kun en av dem ble komplett, men hadde en gitarsolo fra Harrison som Lennon tydeligvis var misfornøyd med, der han sier «what kind of solo was that?».[13] Tagning 1 og 3 blir avbrutt tidlig siden McCartney har problemer med å spille uten plekter. Tagning 4 blir avbrutt mot slutten av solopartiet siden Lennon starter opp å synge før han skal. Derfor startet tagning 5 rett før solopartiet og Harrisons solo går bedre enn de foregående forsøk. Sekvenser fra både tagning 3, 4 og 5 ble gitt ut på Anthology 1 i 1995. Etter det kommer en versjon der tagning 4 og 5 er klippet sammen for å oppnå en optimal versjon.[14]

Første gang publikum hadde anledning til å høre 1963-varianten, var i perioden 18. juli - 11. september 1983 i Abbey Road Studios. Grunnet oppgradering av utstyr i kontrollrommet til studio 2, brukte studioet tiden til å vise publikum filmen The Beatles at Abbey Road.[15] Alle fem tagningene samt den sammenkoblete varianten, var å finne på bootlegs før Anthology 1 ble utgitt.[16]

Amatør-opptakene fra 1960 er i takt og tempo veldig lik 1969-utgavene, mens opptakene fra 1962 er mer identiske med «beat»-tempoet som ble benyttet i mars 1963. Lennon spurte The Rolling Stones i 1963 om de ville spille den inn, men de takket nei. Derimot takket de ja til «I Wanna Be Your Man»[17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions. New York: Harmony Books. ISBN 0-517-57066-1 s. 200/201
  2. ^ Miles, Barry (1978). Beatles in Their Own Words. Storbritannia: Omnibus Press. ISBN 0-8600-1540-8 s. 105
  3. ^ Sheff, David (1981). The Playboy Interviews with John Lennon & Yoko Ono ISBN 0-425-05989-8
  4. ^ Miles, Barry (1997). Paul McCartney: Many Years From Now. New York: Henry Houston, Texas, USA: Holt and Company. ISBN 0-8050-5249-6 s. 536
  5. ^ Sulpy, Doug & Schweighardt, Ray (1997) Get Back the Unauthorized Chronicle of The Beatles 'Let It Be' Disasters. New York City, St. Martin's Press ISBN 0-312-15534-4 s. 37/38
  6. ^ Sulpy, Doug & Schweighardt, Ray (1997) Get Back the Unauthorized Chronicle of The Beatles 'Let It Be' Disasters s. 106/107
  7. ^ Sulpy, Doug & Schweighardt, Ray (1997) Get Back the Unauthorized Chronicle of The Beatles 'Let It Be' Disasters s. 119/149
  8. ^ Sulpy, Doug & Schweighardt, Ray (1997) Get Back the Unauthorized Chronicle of The Beatles 'Let It Be' Disasters s. 288
  9. ^ Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions. New York: Harmony Books. ISBN 0-517-57066-1 s. 168/169
  10. ^ Wiener, Allen J. (1992). The Beatles: The Ultimate Recording Guide. New York Facts on File, Inc. ISBN 0-81602-511-0 s. 228
  11. ^ Lewisohn, Mark (1992). The Complete Beatles Chronicle: The Definitive Day-By-Day Guide To The Beatles' Entire Career. London: Pyramid Books. ISBN 1-855-10021-5 s. 364
  12. ^ Wiener, Allen J. (1992). The Beatles: The Ultimate Recording Guide s. 205/206
  13. ^ Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions s. 28
  14. ^ Anthology 1 – informasjon i heftet som fulgte med utgivelsen (s. 20/21)
  15. ^ Lewisohn, Mark (1990) The Beatles Day By Day. New York, Harmony Books. ISBN 0-517-57750-X s. 201
  16. ^ Wiener, Allen J. (1992). The Beatles: The Ultimate Recording Guide. New York Facts on File, Inc. ISBN 0-81602-511-0 s. 207
  17. ^ Sulpy, Doug & Schweighardt, Ray (1997) Get Back the Unauthorized Chronicle of The Beatles 'Let It Be' Disasters s. 37

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]