Ole Tobias Olsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 12. jun. 2020 kl. 12:21 av 84.234.162.226 (diskusjon) (→‎Karriere: Fikset dato: 1883 - 1904 var feil så jeg rettet det opp med å skrive: 1885 - 1896)
Ole Tobias Olsen
Ole Tobias Olsen fotografert av firma Ludwik Szacinski i 1908
Født18. august 1830
Storvoll i Dunderlandsdalen
Død6. juli 1924 (93 år)
Christiania
BeskjeftigelseSkolemann, fotograf, salmedikter, samler av folkeminne og folkemelodier, organist, prest, ordfører og ingeniør
Embete
  • Ordfører i Hattfjelldal Rediger på Wikidata
BarnØrjan Olsen
Anders K. Orvin
Ole Tobias Olsen
NasjonalitetNorsk
GravlagtVestre gravlund
UtmerkelserSt. Olavs Orden
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1919)[1]

Byste av Ole Tobias Olsen ved Mo i Rana jernbanestasjon

Ole Tobias Olsen (født 18. august 1830 på gården Bjøllånes i bygda Storvoll i Dunderlandsdalen, død 6. juli 1924 i Christiania), var en norsk skolemann, fotograf, salmedikter, samler av folkeminne og folkemelodier, organist, prest, ordfører og ingeniør, kjent som «Nordlandsbanens far».

Familieliv

Han var sønn av bonde Ole Pedersen Bjellånes (1774–1849) og Milda Nilsdotter (1800–78).[2] I 1877 giftet han seg med Christine Bernhardine Dahl (1855–1910) og fikk ti barn,[3] deriblant OL-skytteren Ole Tobias Olsen (1878–1940) som var ordfører i Mosjøen, zoologen Ørjan Olsen (1885–1972) og geologen Anders K. Orvin (1889–1980).

Karriere

Etter utdannelse arbeidet Olsen som lærer ved Tromsø Seminarium 1851, dernest i Hadsel og Christiania 1855, der han ble en ivrig talsmann for Nord-Norge, og var med på å stifte Nordlændingernes Forening i 1862, sammen med bl.a. Elias Blix. Ingeniøren i ham stod bak et patent for blåkopiering. Som planlegger i jernbaneverket utviklet han ideen om Nordlandsbanen opp til Røsvik, samt ruten Mo i Rana-Haparanda-St. Petersburg-Peking (1881–82).

Han fikk stipend til å samle inn eventyr, sagn og folketoner fra Rana (1870), spesielt Dunderlandsdalen. Disse ble utgitt i boken Folketonar frå Nordland (1982), samt figurerte på plate av Helgeland kammerkor, Folketoner fra Helgeland (2005). «Ole Tobias Olsens mutinger» er resultatet av hans skjerpevirksomhet i Dunderlandsdalen (1872–99). Han var sogneprest og ordfører i Hattfjelldal 1885–1896, og flyttet til Kristiania og bodde fra 1905 til sin død. Han var kjent som grundtvigianer. Av Rana Blad ble han kåret til «Århundrets Ranværing» (2000). Det er satt opp byster av ham ved fødegården Bjøllånes i Dunderlandsdalen, ved Mo i Rana jernbanestasjon og ved Hattfjelldal kirke.

Fra Olsens billedsamling

Bibliografi

  • Nogle Indlednings-Salmer – Kristiania1891
  • Norske folkeeventyr og sagn : samlet i Nordland, Kristiania – 1912
  • Folketonar frå Nordland (red.av Øystein Gaukstad) Oslo -1982
  • Christiania og omegn / Otteogtyve bilder fotografert av Ole Tobias Olsen ; Med opplysende tekst av Else M. Boye og Harald Hals II - Oslo, 1963

Referanser

  1. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Ole_Tobias_Olsen, besøkt 9. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Hallgeir Elstad, Ole Tobias Olsen i Store norske leksikon.
  3. ^ Prytz 1924, side 6

Litteratur

Eksterne lenker