Ina Backer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ina Backer
FødtIna Margrethe Danielsen
19. september 1916
Død30. januar 1996 (79 år)
Ektefelle Ole Friele Backer
Far Edvard Christian Danielsen
Søsken Per E. Danielsen
Barn Berit Backer
Beskjeftigelse Arkitekt
Nasjonalitet Norge

Ina Margrete Backer (født Danielsen 19. september 1916, død 30. januar 1996) var en norsk arkitekt og motstandskvinne.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av Julie og Edvard Danielsen, kontreadmiral og søster av løytnant Per Danielsen. Hun var gift med krigsfotograf Ole Friele Backer, og mor til sosialantropologen Berit Backer.

I 1940 ble hun utdannet arkitekt fra Norges tekniske høgskole i Trondheim.[1]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Etter at kampene i Norge i 1940 var over arbeidet hun i Brente steders regulering. [2] Hun ble arrestert sammen med sin mor Julie 22. september 1941 i forbindelse med opprullingen av radiostasjonen Oldell.[3] Hun satt som fange på Grini, der hun ble sittende krigen ut.[4] [5]

Senere virke[rediger | rediger kilde]

Etter krigen var hun engasjert i gjenoppbyggingen av Finnmark.[1] Hun arbeidet da i Boligdirektoratet.

Backer arbeidet så fra 1955 til 1961 i Norges Statsbaner,[1] der hun var ved arkitektkontoret. Her tegnet hun Slependen stoppested.[6] For NSB tegnet hun også funksjonærboliger i Sira.[7]

Backer tegnet rundt 1960 lavblokker med 240 leiligheter for USBL i Olav Nygards vegUlsrud i bydelen Østensjø i Oslo.

Olav Nygårds veg 16-22

Backer var senere engasjert i bevaringsarbeid. Fra 1965 til 1971 arbeidet hun ved byantikvaren i Oslo, deretter var hun fra 1972 førsteantikvar hos Riksantikvaren. Som førsteantikvar var hun særlig engasjert i arbeid med gamle statsbygninger, i særdeleshet prestegårder.[1]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Ina Backer», Aftenposten, morgenutgaven 14. februar 1996, s. 11
  2. ^ Hagerup, Vegard (1981). Sverre Pedersen: en pioner i norsk bolig- og byplanlegging. Trondheim. s. 11. ISBN 8272590158. 
  3. ^ Ragnar Ulstein: Etterretningstjenesten i Norge 1940-1945. Amatørenes tid, bind 1 s. 123 og 212.
  4. ^ Eli Aanjesen: Uhørte stemmer, Avsnitt Arrestasjon og fangeleir
  5. ^ Ottosen, Kristian og Arne Knudsen: Nordmenn i fangenskap 1940–1945. Alfabetisk register, Oslo: Universitetsforlaget, 1995, s. 166.
  6. ^ Hartmann, Eivind, Øistein Mangset og Øyvind Reisegg: Neste stasjon, Oslo: Gyldendal, 1997, s. 95.
  7. ^ «Funksjonærbolig Sira»[død lenke], Arkitekturguiden for Vest-Agder.