Olavsmerket
Olavsmerket er det sammensatte figurmotivet i Den norske kirkes offisielle våpenskjold,[1] fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon den 28. september 1990. Våpenet er i rødt et gull kløverbladkors lagt over to økser med gullskaft og sølv økseblader som er vendt utover.
Dette våpenmotivet som i nyere tid er kalt for «Olavsmerket», er et kjennetegn som lenge har vært oppfattet som fellesmerke for Den norske kirke. Den mest vanlige tolkingen av figurene er at det universelle kristne symbolet – korset som Jesus døde på – er lagt over det norske kristne symbolet – Olav den helliges martyrøks. At det er to økser, kan ses som et rent dekorativt virkemiddel. Det finnes våpenskjold med lignende sammenstillinger av korset og en annen symbolfigur som er gjentatt to ganger (hyrdestaver, nøkler, lårben og annet). I det norske riksvåpenet er det en opprett løve som holder en stridsøks.
Kirkerådet har vedtatt forskrift for bruk av våpenet.[2] Våpenet kan brukes av offisielle organ i Den norske kirke, blant annet på brevpapir. Ved trykk i svart/hvitt benyttes en tegning av våpenet i kontur.
Historie[rediger | rediger kilde]
Den eldste kjente bruken av våpenmotivet er i segl, brukt av erkebiskop Gaute Ivarsson (1475–1510) og biskop av Oslo, Gunnar Tjostulvsson Holk (1453–1483). Den første som benyttet merket omtrent slik som det er i dag, var erkebiskop Erik Walkendorf som var erkebiskop i Nidaros 1510–1522.[3] Våpenet med kløverbladkorset og de to øksene var erkebispedømmets våpen. Under erkebiskop Walkendorf og etterfølgeren Olav Engelbrektsson (1523–1537) ble det også preget norsk mynt med kløverbladkorset og øksene.[4]
Utover 1900-tallet diskuterte biskopene i Den norske kirke flere ganger utformingen av segl og våpen. Biskopene bestemte i 1924 at Olavsmerket skulle tas i bruk som kjennetegn for Den norske kirke.[3] De har holdt fast på at Olavsmerket er det samlende symbolet for Den norske kirke. Korset er symbolet for den universelle kristne kirke. Olav den helliges martyrdød har gjort øksa til symbol for den nasjonale kirke i Norge.
Martyrsymbol[rediger | rediger kilde]
Det strides om Olavsmerket viser Olavs egen stridsøks eller øksen/øksene han ble drept av. Enkelte hevder også at det viser begge deler. Altså øksen han ble drept av ved siden av hans egen stridsøks.
Olav den hellige er i de aller fleste sammenhenger avbildet eller statuert med stridsøks i den ene hånden og det kongelige eplet i den andre. Noen av disse eldre en selve Olavsmerket.
På den andre siden viser det islandske middealdermauskriptet Flatøybok fra 1390 Olav den hellige avbildet drept av to stridsøkser.
og nasjonalt symbol[rediger | rediger kilde]
En stridsøks var det mest vanlige kampvåpenet for nordmenn i tidlig middelalder; enklere og billigere å fremstille enn et sverd. I den forstand kan øksa være et nasjonalt norsk symbol, men øksa i Norges riksvåpen fra siste del av 1200-tallet, er antatt å symbolisere Hellig Olav. Symbolet viste originalt en stående løve uten øks. Løven med øks ble først brukt av Eirik Magnusson ca. 1280.
Irlendere oppfattet øksa som et norsk våpen, og tok det selv i bruk i en slik grad at da engelskmennene i senmiddelalderen kom til Irland ble øksa betraktet som et irsk våpen.
Olavskorset[rediger | rediger kilde]
Med bakgrunn i Olavsmerket som nasjonalt symbol, betegnes i enkelte sammenhenger kløverbladkors som «Olavskorset». Hele Olavsmerket inngår siden 1905 i ordenskjedet for St. Olavs Orden.[5] Kløverbladkorset uten øksene benyttes i Krigskorset, innstiftet i 1941, og omtales i statuttene som «Olavskorset».[6] Ordensinsigniene for Den Kongelige Norske Fortjenstorden, innstiftet i 1985, har Olavskorset som sitt sentrale motiv.[7] Også Militærkorset, innstiftet i 2007 og opphørt i 2010, benyttet kløverbladkorset.[8]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Den norske kirkes våpen, Den norske kirke.
- ^ Forskrift for bruk av Den norske kirkes våpen, Den norske kirke.
- ^ a b Hallvard Trætteberg: Norske by- og adelsvåben, Oslo: Kaffe Hag Aktieselskab, 1933.
- ^ Kolbjørn Skaare: Norges mynthistorie, Oslo: Universitetsforlaget, 1995, bind 1, s. 109–111 og bind 2, s. 39–40.
- ^ *Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 32.
- ^ Krigskorsets statutter[død lenke], Forsvarsnett.
- ^ Statuttar for tildeling av Fortenstordenen, Kongehuset
- ^ «Ny dekorasjon» Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine., Forsvarsnett.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
Tom Sverre Vadholm: Hellig-Olavs øks som norsk symbol, Heraldisk Tidsskrift, bind 11, hefte nr 102, København oktober 2010, side 59-82