Olav Larssen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Olav Larssen
Olav Larssen.jpg
Født 10. juli 1894
Furnes i Ringsaker
Død 5. juli 1981 (86 år)
Oslo
Samboer Aslaug Rustad (1892–1987)
Foreldre Kristian Larssen og Lovise Wahlum
Barn Randi Bratteli (1924–2002)
Yrke Pressemann og politiker
Parti Arbeiderpartiet
Nasjonalitet Norge

Olav Larssen (født 10. juli 1894 i Furnes i Ringsaker, død 5. juli 1981 i Oslo) var en norsk pressemann, politiker og motstandsmann, kjent som sjefredaktør i Arbeiderbladet i perioden 1949 til 1963.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Etter folkeskole i Furnes ble Larssen typograflærling ved A. Sæthers Bogtrykkeri i Hamar. I juni 1913 begynte han som redaksjonssekretær ved den sosialistiske avisen Demokraten med senere statsråd og stortingspresident Christian Fredrik Monsen som redaktør. På høsten 1916 dro han videre til avisen Fremtiden i Drammen, før han i 1920 vendte tilbake til Hamar og ble sjefredaktør i Demokraten - som i 1923 skiftet navn til Arbeideren.

Begynnelsen av 1920-årene var preget av splittelse innad i den norske arbeiderbevegelsen, hvor sosialdemokratene brøt ut først i 1921, etterfulgt av kommunistene i 1923. Larsen og hans avis Arbeideren fulgte Norges Kommunistiske Parti. Larssen fungerte også i 1924-25 et halvt års tid som redaktør i NKPs sentralorgan Norges Kommunistblad i Kristiania.

Han så på seg selv som en moderat kommunist og var ikke komfortabel med situasjonen rundt det politiske miljøet som splittelsen hadde ført til. Da Arbeiderpartiet og sosialdemokratene igjen ble forent i 1927 meldte han seg ut av NKP og inn i Arbeiderpartiet. Samme år ble han også ansatt som redaktør i AP-avisen Hamar Arbeiderblad, en stilling han beholdt frem til 1935. Fra 1929 til 1935 var han representant for Arbeiderpartiet i bystyret og formannskapet i Hamar. Fra 1929 til 1932 satt han også i embetet som varaordfører, og fra 1932 til 1935 satt han som formann i skolestyret i Hamar.

I 1935 dro Larssen til Oslo hvor han ble ansatt i Arbeiderbladet som nærmeste medarbeider til den politiske redaktøren Martin Tranmæl, først som redaksjonssekretær og siden 1938 som nyhetsredaktør.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Da Norge ble angrepet av Tyskland i begynnelsen av april 1940 fulgte Larssen den norske regjeringen helt til Tromsø. Etter dette startet han en knottfabrikk i Oslo sammen med blant andre Sigurd Evensmo og andre pressekolleger. Fabrikken skulle fungere som skalkeskjul for den illegale motstandsavisen Bulletinen. I januar 1942 ble han arrestert av Gestapo på grunn av sin deltakelse i avisen.[1] Han ble holdt fanget ved Møllergata 19 fra januar til april 1942, hvorpå han ble flyttet videre til Grini fangeleir. På Grini satt han frem til februar 1943, da han ble transportert sammen med andre fanger til fangeleiren Sachsenhausen i Tyskland. Frem til februar 1943 var han for øvrig også en periode i Kvænangen i Troms, hvor han sammen med andre fanger ble satt til å grave ut en veitunnel. Etter frigjøringen kom Larssen tilbake til stillingen i Arbeiderbladet, og fra 1946 til 1949 var han og Martin Tranmæl sideordnede redaktører. Etter at Tranmæl gikk av i 1949 ble Larssen valg til sjefredaktør på landsmøtet til Arbeiderpartiet. denne sentrale stillingen beholdt han helt til 1963.

Etter at han sluttet i avisa skrev han flere erindringsbøker basert på historiske begivenheter i Norge fra mellomkrigstiden og opp mot 1970-tallet. Olav Larssen døde den 5. juli 1981 i Oslo og etterlot seg to døtre: Randi Bratteli, som var ektefelle til tidligere statsminister og Olavs svigersønn Trygve Bratteli og Marianne Monsen.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1935: Beretning for Hamar Arbeiderblad gjennem 10 år.
  • 1938: Under arbeiderregjeringen. Arbeiderregjeringens kamp mot krisen og opgavene for fremtiden.
  • 1945: Blant landsmenn i Sachsenhausen, i 3 fra Sachsenhausen (sammen med C. Jakhelln, A. Lange og W. Winiarski).
  • 1946: Midt i strømmen.
  • 1947: Nye tider i jordbruket.
  • 1965: Utsyn og oppgaver i Norge. Et programskrift på grunnlag av 15 komitéinnstillinger. (redaktør)
  • 1967: Med Einar Gerhardsen gjennom 20 år (sammen med Odd Solumsmoen).
  • 1969: Sti gjennom ulendt terreng. Læretid, partistrid, ny vekst.
  • 1971: Mennesker ved skillevei. Erindringer og inntrykk fra regjeringsskiftet i mars 1935 til mai 1945.
  • 1973: Den langsomme revolusjonen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Børre R. Giertsen – Norsk fangeleksikon. s. 102

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Giertsen, Børre R. (1946). Norsk fangeleksikon. Grinifangene. Oslo: Cappelen. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Martin Tranmæl 
Sjefredaktør i Arbeiderbladet
Etterfølger:
 Reidar Hirsti