Olav Eriksen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Olav Eriksen
Født10. februar 1927
Død23. mai 1992 (65 år)
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Griegprisen (1974)

Olav Eriksen (født 10. februar 1927 i Fredrikstad, død 23. mai 1992)[1] var en norsk opera – og konsert-sanger, baryton. Han virket også som sangpedagog. Olav Eriksen døde 23. mai i 1992 av komplikasjoner etter en hjerteoperasjon, 65 år gammel.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Olav Eriksen begynte å studere musikk i København. Komponisten og sangeren Arne Dørumsgaard fattet interesse for ham, og introduserte ham for bl.a. Kirsten Flagstad som han prøvesang for. Hun oppmuntret ham til å gå videre med sangen. En velstående person bisto med midler så han kunne fortsette studiene i København i to nye sesonger. I Stockholm studerte han med Andrejeva von Skilondz som bl.a. var lærer for Eva Prytz og Elisabeth Söderström. I 1954 studerte han i Roma ved Conservatorio di Sancta Cecilia, verdens eldste musikkonservatorium. Der var han elev av Madame Maraliano Mori .

Karriere[rediger | rediger kilde]

Olav Eriksen debuterte i Roma i 1955 – som Nardo i operaen La finta Giardiniera av Wolfgang Amadeus Mozart. Mot slutten av femtitallet ble han engasjert til operaene i Regensburg , Mainz , og Wiesbaden. Dirigenten Herbert von Karajan tok ham til Wiener Staatsoper i 1961. Her sang han Sprecher i Tryllefløyten og Valentin i Faust av Charles Gounod.

I Tyskland sang han, foruten de nevnte roller, Amfortas i Parsifal av Wagner, Marcello i La bohème av Giacomo Puccini, Rigoletto av Verdi og ikke minst Creon i Oedipus Rex av Igor Stravinskij. Etter hvert spesialiserte han seg på romanser og kirkemusikk. Han medvirket ved en rekke festspill, blant annet i Amsterdam, Aten, Antiqua-festivalen i Guatemala (1971) og Seattle i USA. Olav Eriksen medvirket ved konserter med Seattle Symfoniorkester, og gjestet byens opera i rollen som Grev Almaviva i Figaros bryllup, (Le nozze di Figaro) av Mozart.

Sin Norgesdebut hadde Olav Eriksen som Escamillo i Carmen av Georges BizetDen Norske Opera i 1961. Senere sang han rollene som Valentin i Faust, Guglielmo og Don Alfonso i Così fan tutte av Mozart. Han framstilte etter hvert også Wolfram i Tannhäuser av Richard Wagner, Figaro i Barbereren i Sevilla av Gioacchino Rossini, og Germont i La traviata av Giuseppe Verdi .

I lang tid var han den mest benyttede sangeren ved Festspillene i Bergen. I 1977, da han fylte 50 år, kunne han se tilbake på 20 år med konserter i regi av Festspillene, både på Troldhaugen, i Troldsalen og i Konsertpaleet, forløperen for Grieghallen.

I regi av Rikskonsertene turnerte han land og strand i Norge. Han hadde og opptredener i NRK, radio og TV, og sang inn flere LP-plater.

Pedagog[rediger | rediger kilde]

Olav Eriksen var en ettertraktet pedagog. I 1973, da han flyttet hjem til Norge etter å ha vært bosatt i utlandet i 25 år, fikk han et lektorat på Veitvet Musikkonservatorium (senere Østlandets Musikkonservatorium) og, fra samme år, en amanuensis- stilling ved Norges musikkhøgskole.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I 1962 fikk Olav Eriksen en førstepris ved sangkonkurransen i Brussel der han var bosatt fra 1963 til 1971. I 1974 mottok han Griegprisen for sin innsats for Griegs musikk. I september 1982, ved åpningen av en Edvard Grieg – konsert i regi av "Scandinavia Today", ble Olav Eriksen, sammen med pianisten Audun Kayser, utnevnt til æresborger av staten Washington. Han var og Ridder 1.klasse av St. Olavs Orden

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]