Ola Bauer
| Ola Bauer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. juli 1943 Oslo | ||
| Død | 12. juni 1999 (55 år) | ||
| Beskjeftigelse | Romanforfatter, dramatiker, journalist, skribent[1] | ||
| Mor | Lill Herlofson Bauer | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | Norsk[2][3] | ||
| Utmerkelser | Doblougprisen (1998) Gyldendals legat (1982) Oktoberprisen (1993) | ||
| IMDb | IMDb | ||
Ola Bauer (1943–1999) var en norsk journalist og forfatter. Han var sønn av journalisten og forfatteren Lill Herlofson Bauer.
Bauer debuterte i 1976 under pseudonymet Jo Vendt. Bauer reiste i lengre perioder til Afrika, Paris og Nord-Irland. Han er blant annet kjent for romantrilogien Graffiti (1976, som Jo Vendt), Bulk (1978) og Humlehjertene (1980), den siste plassert i studentopprørets Paris i 1968.[4]
I 1943 ble Bauers far arrestert for å være med i Hjemmefrontens forsyningstjeneste, og resten av famlien gikk i skjul på Hadeland. Faren døde i fangenskap i Sachsenhausen som krigshelt, men moren fortidde dødsårsaken. Først som voksen fikk Bauer vite at hans far og noen tsjekkere hadde fått tak i en dunk brennevin som viste seg å være tresprit. Faren døde av forgiftning tre måneder før frigjøringen. Bauer sa selv at han «vokste opp i en løgn om en mann jeg aldri har kjent». I oppveksten ble han rotløs fordi familien flyttet rundt. Det var vanskelig å områ seg hele tiden, og han fikk venner blant landssvikernes barn. «Vi kunne forstå hverandre.» I Svartefot skriver han om Tommy, som er sønn av en angiver, og har mye til felles med Bauer selv: Fedrene døde for sitt valg, og sønnene mistet fotfestet.[5] «Det går ikke an å skille livet og diktningen hos Ola Bauer. Disse to sidene henger så tett sammen at man umulig kan skille det ene fra det andre,» sa Lars Saabye Christensen som sammen med andre forfattere utga en hyllest til Bauer etter at han døde av kreft 55 år gammel.[6]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1976: Graffiti (roman) – utgitt under pseudonymet Jo Vendt
- 1978: Bulk (roman)
- 1980: Humlehjertene (roman)
- 1983: Rosapenna (roman)
- 1985: Metoden (roman)
- 1988: Løvetemmersken (roman)
- 1992: Hestehodetåken (roman)
- 1993: Brendan (skuespill)
- 1994: Mater (skuespill)
- 1995: Svartefot (roman)
- 1997: Magenta (roman)
- 1999: Forløperen (roman), publisert posthumt
- Hørespill (NRK, Radioteatret)
- Mellomkrig (hørespill), produsert av NRK Radioteatret i 1986, reprise 1986 og 1994
- Vesper (hørespill), produsert av NRK Radioteatret i 1987, reprise 1987
- Fjernsynsteater (NRK)
Priser og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Bøker om Ola Bauer
[rediger | rediger kilde]- Lars Saabye Christensen og Anne Gjeitanger, red. (2002). Bauers bok. Oslo: Oktober forlag. ISBN 9788249500475.
- Espen Haavardsholm (2010). Et rom i flammer. Oslo: Oktober forlag. ISBN 9788249502981.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2017959414, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12289279f; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12289279f.
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2017959414, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ André Savik (30. desember 1980). «Hundretusen venner og én fiende». Aftenposten. s. 6.
- ^ Om Ola Bauers nye romanfigur, Verdens Gang 13. august 1995
- ^ NRK (15. oktober 2002). «Vennene hyller Bauer». NRK. Besøkt 20. mai 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Ola Bauer på Internet Movie Database
- (no) Ola Bauer hos Nationaltheatret
- (no) Ola Bauer hos Sceneweb
- (no) Ola Bauer i NRK Forfatter