Nygardsmyrene naturreservat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nygardsmyrene naturreservat
Verneformnaturreservat
Vernetemavåtmark
Areal2,6 km²
KommuneEidskog og Sør-Odal
Opprettet18. desember 1981

Nygardsmyrene naturreservat
60°04′10″N 11°53′17″Ø

Nygardsmyrene naturreservat er et naturreservat i Eidskog og Sør-Odal i Hedmark som ble freda 18. desember 1981, da med skrivemåten Nygårdsmyra naturvernområde. Reservatet dekker 2,6 km², hvor omtrent 85 prosent ligger i Eidskog og 15 prosent i Sør-Odal. Formålet med vernet er «å bevare et viktig våtmarksområde i sin naturgitte tilstand og å verne om vegetasjonen, det karakteristiske og interessante fuglelivet og annet dyreliv som naturlig er knytta til området».[1]

Landskap[rediger | rediger kilde]

Reservatet omfatter Nygardsmyrene, Nygardstjennet, Blekktjennet, Blekktjennmyra, Tømmermyra samt tilstøtende skogkanter. I myrene finnes det en del tørre holmer med skog. Området ligger på et platå mellom 322 og 370 meter over havet. Dette tiltrekker spesielle planter og våtmarksfugler som ellers trives best lengre opp i dalene i høyereliggende strøk. Nygardsmyrene er ei nedbørsmyr som på grunn av landskapsforholda ikke får tilførsel fra verken bekker eller grunnvann, bare fra nedbør. Arealet består av 55 prosent åpen myr, 35 prosent barskog på tørr mark, 6 prosent vann og 5 prosent skogbevokst myr. Skogen har lav bonitet.

Flora og fauna[rediger | rediger kilde]

Nygardmyrene og Blekktjennmyra er viktige lavlandsmyrer som er intakte, det vi si at de ikke er grøfta av mennesker. Dette gjør myrene til noen av de siste tilholdstedene for flere karplante-, insekts- og fuglearter. Kravfulle planter som vokser i reservatet er sivblom, torvmyrull, molte, røsslyng og flere torvmosearter. Flaskestarr og duskmyrull er vanlige i noen sig. På myrholmene vokser det lyngfuruskog og litt blåbærgranskog. Mange av fuglene i reservatet er typiske for myrer i barskogene i den søndre delen av Hedmark. Krikkand og fiskemåke lever ved tjerna og vipe og skogsnipe fins i vannkanten. Gulerle og heipiplerke hekker ute på de åpne myrene. Grønnstilk, som vanligvis hekker i høyere strøk lengre nord i fylket, hekker tidvis i verneområdet. Det har blitt påvist at reservatet er et yngleområde for storlom, skogsnipe og heilo. Trane og smålom finnes også.

Referanser[rediger | rediger kilde]