Johan Risingh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Risingh
Født1617
Linköping
Dødapril 1672
Stockholm
Beskjeftigelse Samfunnsøkonom, politiker
Nasjonalitet Sverige

Johan (Classon) Risingh (født 1617, død april 1672 i Stockholm) var en svensk økonomisk tenker og forfatter, og tilhenger embetsmann. Han studerte ved Uppsala universitet under Johannes Loccenius, og var fra 1646 selv lærer samme sted. Han reiste i Holland, England og Frankrike, og fikk fra 1651 stilling som sekretær i det svenske Kommerskollegium under direktør Erik Oxenstierna. Tre år senere ble han guvernør i Nya Sverige i Nord-Amerika, men etter det nederlandske angrepet på kolonien året etter (1655) dro ham hjem og ble etterhvert tollsjef for handelen med Preussen og Pommern. Fra 1660 hadde han ulike embetsstillinger i Stockholm.

Det utpreget merkantilistiske verket Itt Uthtogh om kiöphandelen eller commercierne med thess bestånd nytta och vesentelige deelar utkom i 1669, finansiert av Magnus Gabriel De la Gardie. Skriftet anviste en økonomisk politikk for Sverige med Holland som ideal. Risingh var en både original og selvstendig økonomisk tenker og forfatter. Han understreket betydningen av befolkningsvekst og importsubstitusjon, særlig angrep han importen av frukt og andre varer som lett kunne produseres i Sverige.[1] Derimot var han skeptisk til merkantilismens omfattende tollbarrierer, handelshindre og innenlandske monopoler. Risingh forsvarte tollfri handel, men dog forsvarte han visse eksportmonopoler fordi han mente at en uhemmet eksport av enkelte basisvarer bare ville øke markedet for svenske varer og dermed presse prisene nedover. Derimot så han den store nytten av en regulert kompanihandel med de svenske koloniene, etter hollandsk mønster.

Risingh fikk ingen varig innflytelse på svensk økonomisk tenking. Hans påvirkning strakk seg ikke lengre enn hans egen levetid.[2] Mens han fullførte Itt Uthtogh fikk den tyske filosofen Samuel von Pufendorf i 1688 et professorat i rettsfilosofi ved Lunds universitet, og svensk økonomisk tenking lot seg prege av moralfilosofiske og naturrettslige betraktninger og spekulasjoner, inntil økonomifaget ble gjenreist i fornyet, merkantilistisk ånd i den såkalte «frihetstiden» 17181772.

Risingh forfattet også en rapport om det hollandske overfallet på Nya Sverige-kolonien.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bo Sandelin (red), ''Det ekonomiska tänkandets historia, Stockholm 1995, side 24-25.
  2. ^ Bo Sandelin (red), ''Det ekonomiska tänkandets historia, Stockholm 1995, side 25.