Norske Kvinners Sanitetsforening

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Norske Kvinners Sanitetsforening
Norske Kvinners Sanitetsforening
Grunnlegger(e) Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog og Randi Blehr
Org.nummer 970 168 001
Stiftet 26. februar 1896
Hovedkontor Munthesgate 33
0260 Oslo
Int. tilknytning Kvinners helse og livsvilkår
Organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland
Lokale ledd 700
Medlemmer 41 000[1]
Nettsted http://www.sanitetskvinnene.no/
Årsmøte i Norske Kvinners Sanitetsforening i 1913. Fredrikke Marie Qvam i første rekke, nr. 9 fra venstre.

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) er en norsk humanitær organisasjon som driver frivillig arbeid innenfor helse- og sosialområdet med vekt på kvinners helse og livsvilkår.

N.K.S. ble etablert etter initiativ fra Norsk Kvinnesaksforening av Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog og Randi Blehr 26. februar 1896 i Kristiania, og ble ledet av Qvam til 1933. Hovedmålet var å forestå utdanning av sykepleiere og bidrag til Hærens sanitet, i tilfelle arbeidet med unionsoppløsningen skulle lede til krigshandling. Etterhvert utvidet organisasjonen virksomheten til et bredt fokus på humanitære forhold med vekt på kvinners helse og livsvilkår. N.K.S. eier og driver en rekke sykehjem, pleiehjem og institusjoner, jobber lokalt med beredskapsarbeid og nasjonalt med prosjekter av betydning for kvinners livsvilkår, blant annet mot vold mot kvinner. Organisasjonen finansierer og initierer også forskning. N.K.S. deler ut Fredrikkeprisen, oppkalt etter grunnleggeren Fredrikke Marie Qvam.

N.K.S. er Norges største kvinneorganisasjon og en av Norges største humanitære organisasjoner. På 1900-tallet hadde N.K.S. på det meste 250 000 medlemmer; per 2017 er medlemstallet ca. 41 000.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Norske Kvinners Sanitetsforening ble etablert i 1896 etter initiativ fra Norsk Kvinnesaksforening (NKF). Daværende NKF-leder Randi Blehr stod bak forslaget, men det ble Fredrikke Marie Qvam som kom til å ha den mest sentrale rollen og som ble organisasjonens første leder. Ved siden av Blehr og Qvam var Gina Krog sentral i etableringen.

I løpet av 1800-tallet hadde ca. 290 000 nordmenn dødd som følge av tuberkulose, og var en viktig motiverende faktor for etableringen av N.K.S. N.K.S. engasjerte seg i smittevern på mange fronter, fremst ved hygienestyrkende tiltak. Den var for eksempel i 1890-årene en pådriver for at Statskirken skulle gå bort fra utdelingen av altervinen ved at alle drakk av felleskalker, og engasjerte seg i innføringen av bruk av særkalker og anskaffelsen av slike.

Lokale sanitetsforeninger og etablering av var viktige kampsaker som tok over da krigen uteble. Vedtaket av Tuberkuloseloven (1900), det første tuberkulosehjem (1903) og den foreløpige utryddelse (1947) var viktige for organisasjonen.

Etableringen av en midt-norsk sykepleierutdanning (Trondheim, 1919) var deres verk. Under den Andre verdenskrig avholdt de utallige førstehjelpskurs, samlet inn og delte ut matpakker, etablerte 159 lasarett og førstehjelpsstasjoner med rundt to tusen senger.

I 1914 opprettet Norske Kvinners Sanitetsforening "kontrollstasjon for mor og barn", som ble forløperen til helsestasjonene. Nå drives helsestasjonene av kommunene. Da kommunen overtok driften av helsestasjonene i 1974 drev sanitetsforeningen ca. 650 helsestasjoner.

Organisasjonen i dag[rediger | rediger kilde]

Norske Kvinners Sanitetsforening har ca 700 lokalforeninger og om lag 47 000 medlemmer (2014). Alt arbeidet foregår på frivillig basis, bortsett fra organisasjonens administrative apparat, et sekretariat på omtrent 20 ansatte. Alle lokalforeningene er selvstendige enheter som driver med lokalt tilpassede tiltak innenfor organisasjonens arbeidsområde.

N.K.S. jobber primært i Norge, og etablerte i 2011 også en søsterorganisasjonen Women’s Health Association of Ethiopia (WHAE) i Etiopia.

Formålsparagraf[rediger | rediger kilde]

N.K.S. har som formål å bidra til et trygt og inkluderende samfunn ved å aktivisere medlemmene til frivillig innsats innenfor helse- og sosialområdet, med spesielt fokus på kvinner.

Motto[rediger | rediger kilde]

I de små ting frihet
I de store ting enighet
I alle ting kjærlighet

Aktiviteter og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

  • Medlemsbladet Folkehelsen ble startet i 1916, underveis omdøpt til Fredrikke. Det har fem utgaver årlig, og over 100 000 lesere.
  • Fredrikkeprisen (100 000 kr og en bronsestatuett av Fredrikke Marie Qvam) er også en årlig utmerkelse, gitt til Gro Harlem Brundtland (2004) og HKH kronprinsesse Mette-Marit (2008).
  • Æresmerket gis årlig til de som i lang tid har bidratt til fortjenstfullt frivillig arbeid i organisasjonens ånd.

Arbeidsområder[rediger | rediger kilde]

Norske Kvinners Sanitetsforening har fokus på kvinners helse og livsvilkår, og jobber for kvinner i alle livsfaser. Organisasjonen arrangerer konferanser, driver opplysende og holdningsskapende arbeid, initierer og finansierer forskning og setter i gang og drifter ulike hjelpetilbud. N.K.S. er en samfunnsaktør som deltar aktivt i sentrale fora, i samarbeidsprosjekter og arrangementer, samt som høringsinstans for offentlige myndigheter.

Kvinnehelse[rediger | rediger kilde]

N.K.S. jobber for å øke kunnskapen om kvinners helse i samfunnet gjennom konferanser, dialogmøter, kunnskapsformidling, forsknings- og utviklingsprosjekter og gjennom deltakelse i sentrale fora.

Vold mot kvinner[rediger | rediger kilde]

Norske Kvinners Sanitetsforening har siden 2010 vært aktive i arbeidet med å sette en stopper for vold mot kvinner. Problematikken har blitt tatt opp av lokale sanitetsforeninger som har satt temaet i fokus blant annet ved å arrangere temamøter og informasjonsstands. Det har også blitt arrangert nasjonale konferanser om vold mot kvinner.

Som en av flere organisasjoner fra det sivile samfunn står N.K.S. bak den nasjonale kampanjen Stopp vold mot kvinner. Kampanjens krav er nulltoleranse for vold mot kvinner og en rød knapp er symbolet.

N.K.S. deltar i sentrale fora og som høringsinstans, initierer og finansierer forskningsprosjekter og har blant annet satt i gang et tilbud som gir veiledning til kvinners som har blitt utsatt for vold.

Integrering[rediger | rediger kilde]

N.K.S. etablerer møteplasser for norske kvinner og innvandrerkvinner med fokus på å inkludere og involvere. De lokale sanitetsforeningene har forskjellige tilbud der de står for innhold, planlegging og tilrettelegging. Det legges gjerne opp til samtaler, felles opplevelser og fysisk aktivitet. Eksempler på tilbud er: samtalegrupper, besøk i svømmehall, matlagingskvelder, turgrupper og kafé.

Forskning og utvikling[rediger | rediger kilde]

N.K.S. initierer og finansierer forskning med særlig fokus på kvinners helse og livsvilkår. En del av arbeidet er også å formidle kunnskap om kvinners helse og livsvilkår gjennom konferanser og deltakelse på sentrale arenaer.

Utviklingsarbeid i utlandet[rediger | rediger kilde]

Norske Kvinners Sanitetsforening har etablert en søsterorganisasjon i Etiopia som en selvstendig, myndighetsgodkjent organisasjon. Women’s Health Association of Ethiopia (WHAE) ble stiftet i 2011 og har sitt hovedkontor i Addis Abeba.

Barn og unge[rediger | rediger kilde]

N.K.S. har tiltak for barn og unge som har det vanskelig over tid. Gjennom tilbudet Min Dag i Dag arrangerer N.K.S. drømmedager for barn og unge som trenger en ekstra oppmuntring i hverdagen.

Omsorgsberedskap[rediger | rediger kilde]

N.K.S. lokale omsorgsberedskapsgrupper tar ansvar for hus, mat og omsorg ved større leteaksjoner, ulykker og kriser i lokalmiljøet.

Virksomheter[rediger | rediger kilde]

Norske Kvinners Sanitetsforening eier og drifter en rekke institusjoner og virksomheter som yter helse- og velferdstjenester, for en stor del etter avtale med det offentlige. De fleste av institusjonene og virksomhetene er samlet under ressurs- og utviklingsselskapet N.K.S. Kløverinstitusjoner as. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Organisasjon, Norske Kvinners Sanitetsforening

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]