Helsestasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Helsestasjon er et kontor i hver kommune og ofte i hvert tettsted, bemannet med en eller flere helsesøstre. Noen timer i uka er det også lege på helsestasjonen.

Helsefaglige oppgaver[rediger | rediger kilde]

Helsestasjonen skal drive forebyggende helsearbeid og informasjon om svangerskap, fødsel, og barn vanligvis opp til skolealder. Det er et frivillig og gratis tilbud til barnefamiliene.

Helsesøster setter alle vaksinene i vaksinasjonsprogrammet som fastsettes og oppdateres av Statens helsetilsyn. Barna blir veid, får målt høyden, og det taes enkel urinprøve. Det gjøres et stort antall tester av syn, hørsel, motorisk utvikling, taleferdigheter og språkutvikling. Ved spesielle alderstrinn gjøres det en standardisert legeundersøkelse.

Helsestasjon for ungdom[rediger | rediger kilde]

Helsestasjon for ungdom er en gratistjeneste for ungdom. Disse tjenestene er organisert av kommunehelsetjenesten, og i de fleste steder er jordmor, lege og helsesøster tilgjengelig. Psykologer kan også jobbe der. Denne tjenesten er helt gratis!

Historien om helsestasjonene[rediger | rediger kilde]

Det første forsøket med helsestasjon for spedbarn ble gjort i 1906 da professor i barnesykdommer Johannesen opprettet et slikt tilbud i Oslo.

I Norge var det to forløpere til dagens helsestasjoner, begge ble etablert rundt 1910. Det var barnepleiestasjoner, drevet av menigheter og spedbarnsklinikker, drevet av Norske Kvinners Sanitetsforening. I noen byer etablerte Mødrehygienekontorene også helsestasjoner.

I mai 1911 ble den første barnepleiestasjonen (eller kontrollstasjon for brystbarn) i Norge opprettet i Tøyen menighetshus. Menighetene i Oslo drev og finansierte i tyve- og tredveårene en rekke barnepleiestasjoner (Styr 1937). Barnepleiestasjonene var beregnet på brysternærte barn. Mødrene skulle møte hver åttende dag til barna ble om lag ti måneder gamle. De fikk utdelt en liter melk per dag, som oppmuntring til amming. Det kunne skaffes tran om det var påkrevet. Legene hjalp mødrene med å komme i kontakt med helseråd eller boligkontor, dersom de bodde dårlig.

Den andre forløperen til den moderne helsestasjonen, var spedbarnsklinikker, etablert av Norske Kvinners Sanitetsforening. De var rettet mot kvinner som ikke gav bryst. Her fikk mødrene kjøpt billig, ferdig tillaget melkeblanding. Snart ble melkekjøkkene nedlagt og ble kontrollstasjoner for brystbarn fra fødehjemmene.

I 1935 ble om lag halvparten av barna som ble født i Oslo, kontrollert ved barnepleie og spedbarnsstasjonene. Barnepleiestasjonene og kontrollstasjonene var institusjoner for østkantens kvinner og barn. I 1935 var det tre stasjoner i Bergen. Norske Kvinners Sanitetsforening hadde i 1935 40 kontrollstasjoner, spredd rundt i landet. Sanitetskvinnene gjorde helt fra begynnelsen et viktig arbeid med å etablere og drive kontrollstasjoner for mor og barn. Det ble etter hvert gitt økt offentlig støtte til helsestasjonene, men de fleste ble fortsatt drevet av frivillige organisasjoner. I begynnelsen av 1950-årene var det om lag 500 helsestasjoner i Norge

Det ble satt frem forslag om Lov om Helsestasjoner i 1934.

Lov om Helsestasjoner ble vedtatt i 1972. Loven gjorde helsestasjonene til et kommunalt ansvar. Norske Kvinners Sanitetsforening eide og drev på dette tidspunktet 615 helsestasjoner – over halvparten av cirka 1200 helsestasjoner i hele landet. Foreningen gav vederlagsfritt alle stasjonene til kommunene.

Nå drives helsestasjonene av kommunen, ofte som en del av kommunens helseavdeling.